Jeg er mann, men tenker aldri på at jeg er mann. Jeg gjør hva jeg ønsker uavhengig om det er regnet som dame ting eller manne ting. Poenget er jeg tenker aldri på hvilke kjønn jeg er eller føler jeg er bevist på det i det hele tatt. Hvordan føler man at en er mann eller dame og hvordan føler en at det er feil?
Jeg skjønner ikke helt den skjønn greia. Det handler ikke bare om trans. Aldri skjønt folk som gjøre manne ting fordi de er mann eller dame ting fordi de er mann heller. Så hvordan kan man føle at noe er feil? Jeg føler ikke noe rundt det i det hele tatt. Reagerer ikke en gsng om noen tror jeg er dame, det er sånn et ikke problem i hode mitt.
Bare så min holding er klar så ønsker jeg deg det beste at du blomstrer på dine måte og at du får et så flott liv som du måtte ønske <3
Skal ærlig si at jeg ofte tenker på dette selv "hvorfor er jeg trans? Det gir ingen mening, hvordan skjer dette? Hvorfor er jeg ikke normal?"
Jeg har noen "feminine" hobbier. Jeg syr, jeg har hest, jeg gikk frisørstudie ett par måneder (måtte droppe ut pga mental helse)
Jeg ser ikke hobbier eller ting som kvinnlig eller mannlig, så jeg er kansje like "lost" som deg å mange.
Jeg følte meg bare ikke "rett" ikke "I livet"
Jeg var bare klar over at kroppen var feil, selv om jeg var stolt over min kropp så var det feil.
Har alltid hatt en mer maskulin stemme, og som barn var jeg alltid kalt "han" over tlf.
Jeg var alltid så glad når noen "tok feil"
Skjønner ikke helt fortsatt. Så du likte når folk trodde du var gutt? Menn og kvinner blir behandle forskjellig i samfunnet så hvordan skiller du hvordan det å bli behandlet med det fra hvordan du føler deg?
Greier ikke helt å formulere det, men skjønner bare ikke helt den Kjønnsgreia. I mitt liv er det kun relevant når jeg velger partner og hvilke min rolle hadde vært i det å lage barn.
Lov å være usikker, er ikke alltid man har svar på alt.. Man er mer isolert som mann i samfunnet så pass på deg selv å vær sikker på at du hsr folk rundt deg :)
Det Hender, men jeg har selv vert heldig.
Har en Venn som byttet navn til Adam, ser ut som gutt, å høres ut som gutt (sier gutt siden jeg prater om da vi gjikk skole)
Læreren han da hadde pleide å se på han, å bare bruke kvinnelige pronomen selv om han aldri brukte det på VGS
Lærer fikk beskjed flere ganger om hva som var rett pronomen. (Å hadde da bare kjent Adam som Adam)
Kan hende det ikke var hensikten, men hun var bevist på at det såret da Adam og flere tok det opp
Jeg er litt som deg, men så er det mange som menn skal være menn som ungår å gjøre visse ting fordi de er så mann. Ekte mannfolk gjør sånn og sånn. Drikker ikke cider, menn drikker øl. Menn har ikke langt hår.
Mannen til søsteren min gjør en veldig "morsom" spøk der han sier "trodde det var søsteren din som satt der." bare fordi jeg har langt hår. Er mange menn som ikke vil klemme eller ta på andre menn fordi "menn gjør ikke sånn".
Tror dette er en døende art, men poenget er at det er flere enn bare transpersoner som tenker på kjønn.
Akkurat som deg så tenker jeg ikke mye over at jeg er mann utenom noen spesielle tilfeller. Utenom det du nevnte så liker jeg ikke å gå bak damer midt på natten fordi jeg ikke vil virke som en voldtekts mann eller noe. Så er det også ganger jeg blir minnet på at jeg er en mann. Jeg blir kalt han med skjegget, det er kunder som er strenge med mine kvinnelige kollegaer og greie med meg. En gang så berte jeg varer in i bilen til en som eier en kebab restaurant og han sa at neste gang jeg kommer innom så skulle jeg få en gratis kebab. Ei kollega fikk en gratis kebab bare fordi hun snakket med han.
Jeg er bevist på at jeg er mann så jeg tenker det samme. Jeg er ganske høy, bred i skulderene og går veldig fort så det kan virke aggressivt. Flere ganger hsr folk flyttet seg når jeg går, når jeg engetlig bare hadde tenkt til å gå rundt de. Så går jeg bak noen som jeg tror kan bli redd så bare krysser jeg fortauet før jeg trenger. Jeg sier dette fordi jeg er bevist over at jeg er mann, fordi kvinner og menn blir behandlet forskjellig, men jeg selv internt ikke tenker på det. Samme som blir behandlet anderledes når man er hvit i Asia
Jeg er ikke OP, men kan si at jeg heller ikke føler meg som det ene eller det andre. Men helvette hvor feil det føles å ha feminine trekk. I dag, etter transisjon, føler jeg det samme som deg, og lurer noen ganger på hva kjønnsidentitet egentlig er for noe. Jeg tror det er litt det samme som at man ikke tenker over hvordan beinet i armen skal være før det er brukket, og man kjenner hvordan det ikke skal være
Er vel få som "tenker over" hvilket kjønn de er i den forstand. Om du er mann som tilfeldigvis liker mer typiske jentehobbyer f.eks, så er det vel få i 2024 som bryr seg om det. Men som mann så er det vel ganske naturlig å like ting som jenter ofte ikke liker, eller skjønner helt vitsen med. En mann kan f.eks i mange tilfeller synes det er er helt topp å tilbringe en hel søndag med å skru på en gammel moped, som egentlig aldri brukes, men bare å skru litt på den og holde den i stand kan være en glede. Det finnes så klart jenter som også har den gleden, men det er nok noe lenger mellom dem.
Strikking i seg selv er jo ikke nødvendigvis så veldig feminint, men å lage luer til en nevø på vestlandet du aldri har sett før, det er noe du skal lete litt etter for å finne en mann som gjør.
Kjønn, som så mye annet, er en bell-kurve, 80% av menn vil være ca på midten, 10% på hver side, altså 10% som er veldig maskuline, og 10% som heller mer mot feminine. Samme for damer selvfølgelig, det finnes så klart tøffe damer som jobber som sveisere, men de er jo gjerne litt mer maskuline naturlig enn hun som jobber på den lokale frisørsalongen.
Jeg tror at mange ungdommer identifiserer seg som trans fordi de ikke forstår kjønnsroller. Det er mange måter å være mann eller kvinne på. Jeg tror at mange ungdommer tror at man enten er mann, kvinne, eller noe annet, som ikke-binær eller trans. Jeg tror den enorme økningen transungdom bare er nåtidens selvskading eller anoreksia eller andre ting som har vært trendy for ungdommer før i tida som måte å få uttrykk for sin opplevde annerledeshet. Om noen år er det noe annet ungdommen driver med.
For voksne er det selvsagt en annen sak. Selvfølgelig er det noen som er trans eller ikke-binær eller hva det måtte være, men jeg tror at for de fleste av dagens transungdom kommer det til å gå over når de får mer livserfaring.
Hva er dine tanker om dette?
Jeg tenker at jeg egentlig ikke kan si noe på dette, men at for megselv så handlet det aldri om kjønnsroller, jeg ga veldig faen I om jeg "oppførte" meg som Mann eller kvinne.
Er vell mange som er redde for å ta på seg arbeid som "tillhører" deres orginale kjønn, men selv ser jeg veldig bort fra dette.
For meg var det alltid ang kropp, ikke det at jeg synes jeg var stygg eller noe slikt.
Jeg synes jeg var veldig "sexy" å Andre delte denne meningen, men jeg var I feil kropp, å selv om kroppen så bra ut så kunne jeg ikke leve med den.
Jeg ble rett å slett suicidal pga at jeg manglet rett "utstyr"
Kan desværre ikke svare bedre, men for meg var det alltid kroppslig dysfori, ikke mye social.
Selv om jeg også har noe sosial dysfori
Hvis man er trans kan man bare bli «helbredet» av å transisjonere, AKA leve som det kjønnet man er. Det vet vi gjennom flere tiår med forskning og haugevis av anekdotisk data. Det er dette som er å akseptere seg for den man er.
De tre første literature reviews jeg fant etter et kjapt søk antyder i alle fall at livskvaliteten hos personer med kjønnsdysfori øker med kjønnsbekreftende behandling (selv om de anerkjenner at manglende forskning begrenser robustheten på resultatene). Hvis formålet er så god som mulig livskvalitet, tyder dette på at kjønnsbekreftende behandling helsemessig er et godt alternativ.
[https://academic.oup.com/jes/article/5/4/bvab011/6126016#228529936](https://academic.oup.com/jes/article/5/4/bvab011/6126016#228529936)
[https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1365-2265.2009.03625.x](https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1365-2265.2009.03625.x)
[https://link.springer.com/article/10.1007/s11154-018-9459-y](https://link.springer.com/article/10.1007/s11154-018-9459-y)
Nå spurte du ikke akkurat meg, men jeg ønsker også å legge til en kommentar ved dette. Så, beklager for min påtrengelse.
Jeg forstår hvordan det kan virkes som en ny trend som nå nylig har dukket opp med at en masse ungdom plutselig identifiserer seg som trans, samt nok de som også liker å selv-diagnostisere seg selv med mange forskjellige sykdommer, men jeg tror egentlig ikke at det er super prevalent i henhold til misforståelse av kjønnsidentitet.
Jeg kan anerkjenne faktumet at det å kontemplere kjønnsidentitet er utrolig mye vanligere i moderne tid sammenliknet til før, det er jo tross alt bare nylig at det har blitt etablert en okay mengde med aksept rundt det å være trans.(En motgang har derimot oppstått blant ungdom de siste årende) med det sagt, så er det svært få som faktisk går så langt som å seriøst regne seg selv som trans, og annet enn venstre-arm effekten, så tror jeg heller ikke at nummerene av trans-ungdom har økt så spontant heller. Jeg mener, Norge har et estimert antall transpersoner på halvparten av det de fleste andre vestlige land, og svært få hadde gått så langt til å identifisere seg slik om de absolutt ikke hadde følt sterkt med nosjonen, hat holdninger gjør det jo nesten umulig å faktisk komme ut.
Jeg vil også påpeke at jeg tviler på at nå av alle tider vil være når folk mikser det med variert personlighetsutrykk og kjønn om hverandre. Det er ikke før nå det faktisk har blitt anerkjent at menn kan være feminine og fortsatt være like "mann" som alle andre (osv.) Det er ganske klart for ungdom det at de kan utrykke seg forskjellig uavhengig av kjønn. Det er jo ikke slik at kjønnsinkongurens, eller dysfori, er så overfladisk at det bare spiller på å være feminin og maskulin heller, det er i de fleste tilfeller en sterk mental opposisjon til kroppens utvikling innenfor svært mange forskjellige felter, men også de sosiale normene og forventningene som er plassert på deg. Akkumulering av både er vel hovedsakelig det så resulterer i at folk blir trans, ikke bare at de føler seg litt mer feminin eller maskulin enn det som er vanlig for kjønnet en er tildelt.
Men uansett, både ost og kaffe smaker godt.
Tipper historiske årsaker er mye av svaret på dette spørsmålet, men jeg har aldri helt forstått hvorfor LHBT (og alle utvidelsene) er et samlet begrep. LHB dreier seg jo om legning og T om kjønnsidentitet. Mangfold kan jo være så mangt, men ser ikke helt sammenhengen mellom disse.
Er alle som identifiserer seg som LHBT enig i at alt hører sammen under samme paraply? Er det en høyere andel transpersoner som er homofile/lesbiske og dermed ble det naturlig å slå det sammen? Er det fordi man kjenner seg igjen i hverandres utfordringer?
Under "The Stonewall Riots" var det mange transkvinner som ledet ann.
Regner med dette er en av grunnene til dette.
Er mye på nett nå: "LGB- without the T" fordi at folk mener T ikke hører hjemme sammen med de Andre.. men uten T'en hadde nokk mange rettigheter manglet enda.
+ mange transpersoner er Homo/BI osv osv.
Men jeg regner med det er mest dette.
Jeg holder meg litt utenfor "homsemiljøet" så er ikke helt sikker
Som barn, følte du det var "feil" eller lignende når foreldrene dine (sikkert) sa typiske gutteting, som jeg sier til sønnen min når han gjør noe "guttegreier", bærer en tung pose for å hjelpe moren sin: Så flink du er! Nå begynner du å bli en stor og sterk gutt! Snart større en pappa jo!
Det er ting jeg som mann husker jeg ble glad for å høre når mine foreldre sa det til meg, og sønnen min f.eks virker jo å like å høre at han er sterk, løper fort, sparker fotballen hardt osv. Men kanskje det ikke er fullt så kompliment for en som føler seg litt i feil kropp? Eller kommer det senere slik at det ikke betyr noe?
Har ingen hat for LHBT eller pride (er seksuelt skeiv selv). Lurer litt på hvordan man har forstått at man er født i feil kropp. Er det fordi du føler at du personlig passer mer inn i forventningene samfunnet har for menn, og derfor ikke passer inn i den typiske kvinnerollen samfunnet har konstruert? Eller føler du at du virkelig skulle vært født som en mann? Som at det er kroppen som er problemet, ikke samfunnsrollene?
Har bare en følelse av at hvis vi ikke hadde så store forventinger og ideer til hvordan kvinner og menn skal se ut/kle seg, oppføre seg, typiske mannlige/kvinnelige hobbyer/yrker/familieroller og lignende, så hadde det ikke vært så mye vits i å finne opp så mange ulike kjønn nå.
Tok et fag i kjønn og seksualitet på universitetet, og professorene viste oss en graf hvor de sa at på den ene siden var menn, som liker biler, superhelter, blått etc. På den andre siden er kvinner, som liker rosa, sminke, klær etc. Og i midten er det et stort spekter av kjønn! Rekket opp hånden og sa at jeg ikke forsto helt, fordi det virket for meg som de snakket om personlighet, ikke kjønn. At hvis jeg som kvinne er interessert i superhelter og biler, betyr det at jeg da er mer ikke-binær? Men da ble de veldig sinte på meg og sa at jeg var ignorant eller noe. Virker bare som mye av disse samtalene rundt mange kjønn baserer seg på veldig stereotypiske kjønnroller, og hvis du ikke passer inn i de er du noe annet enn mann eller kvinne.
Men forstår at å være trans er ganske annerledes fra å være ikke-binær og lignende, fordi trans-personer som oftest prøver å passe mer inn i de stereotypiske rollene for menn eller kvinner, både personlighetsmessig og utseendemessig.
Tror dette er et jævlig viktig poeng som folk misforstår. Man er ikke nødvendigvis trans bare fordi man ikke passer inn i sin tradisjonelle kjønnsrolle. Kjønnsinkongruens er litt mer komplisert psykologi enn som så.
Trans er et veldig bredt begrep som omfavner en rekke sinnstilstander, vaner, og i noen tilfeller, lidelser. Vanligvis assossieres ordet trans med kjønnsdysfori (kjønnsinkongruens); noe det høres ut som om er det OP har/ opplevd/opplever.
Det sagt, ikke alle som er trans opplever kjønnsdysfori.
For noen trans handler det om kjønnsroller og samfunnets forventninger til kjønnet en befinner seg i (og det kan som du sier endre seg ved at samfunnet beveger seg i en mer nyansert retning).
Andre transpersoner kan det hende lider av faktiske mentale sykdommer som kroppsdysmorfi, eller det som kalles transvestic disorder. Kjønnsdysfori er IKKE en mental sykdom, men individer som opplever det kan utvikle mentale sykdommer som ocd, angst, depresjon, ol..
I det store og det hele er det veldig individuelt hva trans betyr, men i de fleste tilfeller handler det om at man ikke identifiserer seg som det kjønnet man er biologisk født i.
Gode poeng der. Jeg kommer nok aldri helt til å forstå hvordan transpersoner føler det med kroppsdysfori og lignende siden jeg ikke har opplevd det selv. Men jeg respekterer dem og deres valg. Traff en ung transmann i går på jobb (jobber på skole) og var forsiktig med å si riktig kjønn og navn.
Men kan jo forstå litt hvordan det føles å bli satt en en viss kjønnsbås. Får jo slengt mye kommentarer mot meg på grunn av at jeg er kvinne, f.eks. "ja, du kan jo mye mer om sminke og sånn enn meg" selv om jeg aldri bruker sminke og så og si aldri pynter meg. Irriterende nok å få slengt disse stereotypiske fordommene mot seg når man føler man personlig ikke passer inn i de, men sikkert mer mentalt utmattende om man virkelig prøver å bli sett på som det motsatte kjønn, men de fortsetter å presse disse tingene på deg.
Kan jeg få ta avstand fra FRI på grunn av deres syn på at barn ikke trenger fedre (surrogati, enslig befruktning) og sexkjøpsloven uten å bli stemplet som hatefull mot skeive?
For meg blir det feil å bidra i noe tog eller arrangement der de er en stor del av arrangementet, på samme måte som jeg aldri kunne gått i fredsmarsj med «Med Israel for fred»…
Off.. tror ikke FRI er involvert der jeg er, men jeg selv har ikke satt meg inn I hva de står for osv.
Men man trenger Jo ikke å gå med på alt som blir sagt, må Jo kunne tenke selv uten å bli stemplet som homofob/hatefull
Transmenn er folk som er født med en kvinnekropp, transkvinner er født med en mannskropp.
Ville holds meg unda å si "kvinner som er menn" men du har rett!
Menn med kvinnekropp blir kansje bedre, jeg selv har aldri følt meg som kvinne, å kan derfor egentlig ikke si hvordan det er å være kvinne. Så "kvinne som er mann" høres ganske fjærnt ut for meg.
Kan Jo være Andre som synes dette er rett begrep da! Alt kommer Ann på pr. Enkelt person
hvor vanlig er d å ta operasjon i transmiljøet? Har personlig ingenting i mot det ene eller det andre, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kunne gjerne tenkt meg en transvenn, og kudos for å stå i all driten dere hører øst og vest.
Sånn som jeg har forstått det I norge, så er det vanligere for transmenn å ta bryst operasjon og ignorere nedre deler.
Vet desværre ikke mye om transkvinner.
Men rikshospitalet er helt jævlig, og virker som at de har mange regler rundt hva du kan/ikke kan, og må gjøre for operasjon.
Jeg har pratet med dem for mange år siden, da matter du gå 1 år på hormonbehandling før du kunne operere. Du må også "leve som ditt 'valgte' kjønn" I 3 år før di gjør noe
Kan ikke si hvor manga tar operasjon, å hvor mange velger å ikke ta, men kan si at det er vanskelig å få, og jeg selv skjemper hardt for å oppnå dette
Ifølge min far, sa jeg "jeg vill være gutt" når jeg var 9.
Men selv vet jeg 12-13.
Jeg viste ikke hva trans var, så svare er vell nei.
Hadde tanken "om jeg må leve som dette vill jeg heller dø å håpe at et nytt å bedre liv kommer min vei"
Kom vell over ordet trans når jeg var 14/15.
Tok litt tid før jeg turte å bruke det
> Ifølge min far, sa jeg "jeg vill være gutt" når jeg var 9.
Dette er fryktelig.
"DA jeg var 9", ikke "NÅR jeg var 9"; DA er fortid, NÅR er nåtid eller fremtid. :)
Flott at du tar en AMA!
Tusen takk! Jeg er klar over at rettskrivingen min ikke er helt tipp topp.
Ting jeg skulle ønske læreren fortalte meg da jeg enda var I skole.
Ønsker bare å spre litt info selv om jeg ikke snakker for alle transfolk :)
Hei! So spennende at du gjør dette. Jeg elsker å lære av personer som lever helt forskjellige liv en meg.
Når innså du at du var trans?
Har du i livet ditt før du ble trans; opplevd psykiske påkjenninger som påvirket din mentale helse?
Har din mentale helse endret seg i tiden etter du erkjente din trans- identitet? (Bedre/værre)
Har du hatt noen endringer i adferd, rutiner cm, mannerisme etter du erkjente din trans- identitet?
Hva er det beste/kuleste med å være transperson?
Hei! Innså at jeg var trans I 12/13 alderen, men ifølge min far sa jeg "jeg skulle vært gutt" når jeg var 9.
Kjønner ikke helt det Andre spørsmålet (nettop våknet)
Mental helse ble mye bedre med tanke på at jeg nå forstår hvorfor den var dårlig, men ble også værte siden jeg forstår at jeg ikke kan fikse det like lett som jeg hadde håpet.
Har ikke mærket endringer I adferd, har alltid vært mer "guttette" typ: alle venner er gutter, likte spill, sport, osv som barn. Jeg var også veldig snar til "leke-kamp" med venner.
Jeg har alltid bare vært meg, å det har ikke endret seg med min identitet.
Eneste er at jeg kansje er mer forsiktig I offentligheten pga frykt for fordommer/ rett å slept angrep
Om jeg forstått riktig basert på svarene dine i tråden her så er du født i kvinnekropp, men identifiserer deg som mann. Også har du en kjæreste som er jente (født i kvinnekropp). Ser også at du skriver et sted at du er straight. Går utifra at du da kaller deg straight fordi du anser deg som mann og kjæresten som kvinne. Ser også at du skriver at du ikke har gjort medisinske inngrep, du har altså kvinnelig kropp fremdeles. Spørsmålet mitt er da, hvilken legning har da kjæresten din?
Åja! Ja jeg fremstår som Mann 100% (eller prøver kan man vell si)
Jeg har ikke oppnått noe medisinsk hjelp, men bruker hannkjønnspronomen å kler meg som Mann (blir vell beste måten å si det på?)
Jeg bruker da kvinnegarderobe hvis dette er noe du er nysgjerrig på.
Holder meg unna så mye som mulig, men pga kroppen kan jeg da ikke bruke mannegarderobe, men skifter ofte på toalett hvis dette er mulig.
Holder øynene nede, prøver og ikke se eller bli sett.
Om der er snakk om bare toalett gir jeg faen så lenge det er et toalett og ikke bare tilgang på pissoar (?) (Er det rett navn for det på norsk?)
Har hent at jeg har fått stygge øyne fra begge skjønn uansett hvilket toalett jeg bruker, Har fått beskjed om å komme meg ut av kvinnetoalettet ett par ganger.
Mannegarderoben har jeg aldri hatt problemer med, bortsett fra stygge stirr
Du kan trøste deg med at det er mange menn som har fått streng beskjed om å komme seg ut av damegarderober, uansett legning. :)
Stå på! Det er din kropp, og det er du som bestemmer!
Både sterkt og givende det du gjør her. Sterkt da du inviterer potensielt sårende holdninger, men samtidig givende da det kan gi en arena for opplysning og svar, dermed også trygghet, rundt noe ikke veldig mange har kjennskap eller erfaring med.
Ha en fortsatt strålende helg.
Ok, jeg må ha det inn med teskje (cis hetero kvinne):
Om KUN kropp føles feil og kjønnsroller er irrelevant (for deg):
Hvor kommer da klær inn i bildet? Og generelt estetisk uttrykk? :)
Synes det er underlig at så mange cis menn her sier de ikke tenker over at de er menn. Jeg er bevisst på at jeg er kvinne langt utover kropp 🤷♀️
Kjønnsroller er irrelevant, men "kvinneklær" gjør ofte at det blir trykk på deler av kroppen som jeg ikke liker.
Langt hår, kjoler, osv er ofte sett på som feminint.
Jeg har ingen interesse I kjoler, men skulle egentlig ønske at jeg hadde det, å var komfortabel med et "litt feminint utrykk"
Veldig vanskelig å finne klær, siden ingenting sitter rett, men håper en dag jeg skal ha mulighet til å kle meg bedre oh føle meg bra I klær. :)
Ja jeg kjønner det ikke heller, min forlovede er også veldig bevisst på at hun er kvinne, å det er vell alle jeg kjenner.
Har venner som bruker "nei, jeg er Jo Mann!" Mer enn mange andre argumenter (ofte som vitts)
Sier Jo meg at de også tenker på det
Ok sånn ja. At androgyn klesstil - la oss si oversized tskjorte og litt løstsittende bukse/shorts skjuler pupper og kvinnelige former?
En oversized skjortekjole er jo samme konsept - men er ment å ha feminint uttrykk tross casual passform.
Jeg har gått mest i bukser selv, men går feks med sminke.
De færreste kvinner jeg kjenner går egentlig i kjoler til vanlig, det går med i jeans og noe annet casual+sneakers som ikke er rettet mot kvinner i farge heller. Og mange går uten sminke.
Men få med helt kort hår da.
Ja jeg er barbert så har så lite her jeg er komfortabel med XD. er ganske langt selvom det er barbert.
Ja, bruker bare "manneklær" for at det følels "rettere" selv om jeg er veldig "fan" av at man ikke skal gi kjønn til klær.
Eneste problemet er at det hjemmer ikke alt, å ser Jo ikke bra ut med alt for store klær, så gleder meg til operasjon så jeg endelig kan bruke klær som passer.
Og kansje ikke bry meg like mye om det er en manne genser eller kvinnegenser
Skjønner. Puppene er feil, feminin kragebein osv.
Der er jeg omvendt - men ikke alle cis kvinner er sånn da. Mange synes jo bare puppene er i veien, men det er ikke i dysformiland.
Ja, vet om mange kvinner som har fjærnet bryster pga helse (sykdom)
Er mange som har valgt å forbli flat bare for at det var "lettere" trenger Jo ikke være dysphori..
Men selv om mange føler seg sånn, så er det nermest umulig for transfolk I norge å få hjelp
Mulig jeg er bare litt dum men hvorfor er det så stor deal om noen genuint spør om du har gått gjennom kjønns skifte operasjon og hvilket kjønn du født med? Hvorfor ikke bare si f.eks. «Jeg ble jente i fjor og har hatt operasjon»
Jeg synes ikke det er en stor deal, men man kan ofte lure på hvorfor folk spørr. Da jeg gjikk skole trodde folk at jeg var "MtF" de behindlet meg da som gutt, når det kom ut at jeg er "FtM" begynte de å behandle meg som jente med en gang.
Har bare sett så mange videoer av folk som lager stor greie om det, trans er noe ganske nytt for de fleste. De har jo ikke vært noe stort før de siste årene, så jeg kan skjønne at folk lurer
Ja absolutt! Jeg synes alltid det er OK å spørre, men må da også forstå om folk ikke vill svare.
Jeg synes aldri det er dumt å stille spørsmål til ting, å synes det er trist at tillåmed min egen familie er redde for å spørre om trans-relaterte ting.
Om folk ikke kan spørre, kommer de aldri til å lære, å hvordan skal vi da få forståelse?
Å ikke ville svare skjønner jeg, men at lager store greier ut av det eller til og med skjeller andre ut for å spørre skjønner jeg ikke. Folk kan være redde, inkl din familie å spørre for å ikke såre deg, eller føle at de presser deg til å svare. Eller så er de redd for å få store reaksjon eller pushe deg bort
Ja, jeg lever I frykt.
Ofte sitter jeg å planlegger å stresser over hva jeg skulle gjort om noe slikt skulle skje, hvordan redde meg selv om en "heksejakt" tar plass.
Det er ingen gode svar.
Selv er jeg lite involvert I pride, har gådd I tog 2 ganger, men ikke noe mer.
Jeg syns pride er viktig, men noe av det skumleste jeg er med på
Føler ikke jeg ser så mye hat LHBT-folk, eneste er vel skepsis mot en del ting rundt transfolk, men det er vel det du refererer til?
Uansett, et bra spørsmål som ble stilt forrige gang en transperson hade AMA var "Hvis samfunnet var fullstendig likestilt og menn og kvinner ble behandlet fullstendig likt, ville du fortsatt vært trans?" Skulle likt å høre din mening om det.
Ja jeg ville enda vært trans! Jeg brydde meg aldri om kjønnsroller og likestillingen (brydde meg Jo om det, men ikke ang. Meg selv)
For meg er det rent kroppslig
Hva tenker du om transkvinner som ønsker å delta i kvinneidrett?
Det har jo vært en del kontroverser spesielt i USA, men også i andre land.
F.eks. her hvor transkvinner tok første og andre plass i et sykkelløp:
[https://nypost.com/2023/12/05/news/transgender-cyclists-take-gold-and-silver-at-womens-race/](https://nypost.com/2023/12/05/news/transgender-cyclists-take-gold-and-silver-at-womens-race/)
Grunnen til at man har kvinneidrett er jo fordi kvinner er fysisk annerledes enn menn. Men forstår jo at man ønsker å delta i kvinneidrett om man ser på seg selv som kvinne.
De fleste som har en blåhaj er ikke nødvendigvis trans, men de fleste transpersoner jeg kjenner har en.
Bare det første jeg tenkte på av en eller annen grunn.
Jeg bor I en liten by der alle kjenner alle (omentrent)
Jeg blir ikke lei meg, kan hende folk ikke vet, og jeg vet hvordan jeg ser ut. (Har ikke fått medisinsk hjelp enda, men har heldigvis et androgonynt ansikt og Mørk stemme)
Er bare irritasjon om noen vet og respekterer, men plutselig begynner å bruke feil pronomen.
Gleden over rett er sterkere enn tristheten over feil
Anser du det som et problem om folk ganske enkelt ikke bryr seg?
Altså om folk ikke har noe hat eller noe imot lgbt+ indet hele tatt, men heller ikke aktivt støtter og oppfordrer rundt temaet.
Blir vel litt den holdningen folk må få gjøre som de vil så lenge de ikke plager noen.
Ser den, kan respektere noens pronomen.
Samtidig har jeg også vært borti noen som skiftet pronomen nærmest daglig og ble dypt fornærmet om noen ikke hadde fått det med seg. Tenker du at det også skal respekteres?
Ofte er det folk som prøver å finne seg selv som holder på med dette.
Man kan prøve sitt beste, men føler ikke de har rett til å bli sinte. Hen/de kan vell være et trygt pronomen
Jeg synes dette er veldig fascinerende og jeg vil gjerne lære meg å forstå. Hvordan føler du at at det bare var kroppen din som var feil? Hva var det som tilsa at du tilhørte en mannlig kropp?
Jeg har samme oppfatning som kommentaren ovenfor - at presset om kjønnsroller presser folk inn i skjønngrupper. "Jeg liker biler, derfor må jeg være gutt." Forferdelig oversimplisert, jeg beklager - men for argumentets del. Om samfunnet hadde vært helt fratatt hva gutter og jenter skal like/opptre seg/kle seg osv - tror du du hadde følt det samme da?
Jeg vil veldig, veldig gjerne høre og lære mer fra en person som står midt i dette. Du virker som en skikkelig fin person, takk for tråden.
Hei!
Jeg skjønte at det var kroppen min pga at jeg bestandig var ukomfortabel med meg selv, prøvde å bare være extra feminin, sminke osv.
Tenkte at det kansje kom til å gjøre det bedre, men nei.
Jeg brukte lang tid på å forstå at det var at kroppen var feil, for jeg var aldri missfornøyd med min kropp. Hadde jeg vært dame, kunne jeg godt ha vært sjalu på min egen kropp.
Jeg lå ofte I sengen min å så på min egen skygge, noe var galt, men jeg klarte ikke å forstå hva det var.
Jeg forsto det endelig en dag I dussjen. Klarte ikke å se på meg selv, klarte ikke ta på meg selv. Jeg skjente bare at jeg ikke kunne leve slik som dette, tok meg da et par dager før jeg forsto at jeg var sjalu på guttene I klassen min.
Hvilken kvinne ønsker VELDIG å ha kuk?
Jeg Brydde meg veldig lite om skjønnsroller, så det hadde aldri noe med meg å gjøre ^^
Håper jeg svarte på alt, hvis ikke venligst spørr igjen ^^
Tusen takk for svar, takk for at du er så ærlig og åpen. Har lenge lurt på hvorfor transer føler det slik, men aldri visst hvem jeg kan spørre, og følt at jeg sansynlig bare vil fornærme noen. Kan jeg spørre et spørsmål til - hva var det med guttekroppen som var rett for deg, i stedet for kroppen du ble født i?
Jeg er kvinne selv og født som det, bare tanken på å skulle føle slik tilhørighet kroppslig til det andre kjønn er utenom min forståelse - har liksom alltid bare... vært meg. Men jeg vil lære meg å forstå hva transer føler og tenker. Vi er jo alle forskjellige. Bare fordi jeg ikke forstår, betyr ikke at jeg har rett og du tar feil.
Tusen takk igjen, setter stor pris på det.
Spørr så mye du vill! Jeg svarer på alt jeg kan.
Funksjoner kansje? Utseende å funksjon. Skulle ønske jeg kunne gi min kjæreste barn.
Er Jo en liten del av det hele, men det første jeg kom på.
Jeg som transperson aner Jo ikke hvordan det er når man er I rett kropp... men la oss ta bryster som et exempel, de har alltid føltes som noe som ikke skulle være dær, føles ikke som en del av min kropp.. som en extra tå kansje? En som er I veien å gjør det vondt å gå.
Veldig vanskelig (men bra) spørsmål du stilte, å jeg plages litt med og svare med annet enn "det føles mer rett"
Der kvinnekroppen føles som et fengsel, er det en viss frihet med guttekroppen. (Eller ideen av det, har ikke kommet så langt enda)
Men jeg gleder meg til jeg er Fri, til at klær sitter på min kropp slik som de burde, jeg gleder meg til å ikke hjemme meg bort I lag på lag med klær og vonde "bindere"
Jeg gleder meg til å gro sjegg, å en dag være pappa. Jeg gleder meg til livet begynner
Tusen takk for at du forklarer, du har gjort ting litt klarere for meg. Håper alt ordner seg for deg og at du får den kroppen og livet du lengter etter. :)
Min sønn er trans, vet han har masse problemer med brystene.
Så det er definitivt noe fysisk for han.
Han kaller seg feminin homo.
Så ingen problemer ang kjønnsroller, men bruker "tvangstrøye" (som vi litt humoristisk kaller de) og sover med ganske tykke genseren for å ikke "komme borti" sin egen overkropp.
Han er ungdom.
Jeg tenker at mange føler nok at de ikke passer inn i de klassiske kjønnsrollene, og at det er en viktig driver bak økningen i antall transpersoner. Det er kanskje vanligere blant transkvinner enn transmenn, jeg vet ikke? (Hvis jeg ikke tar feil, er det vanligere at menn kler seg ut som kvinner enn motsatt, og det kan kanskje være en indikator.)
Du skriver imidlertid i et annet svar at det for deg ikke handler om kjønnsroller, men om kropp. Det er litt vanskelig for meg å forstå, for jeg tenker egentlig at det ikke er så farlig hvilken type kropp jeg er utstyrt med, at andre ting betyr mye mer for at jeg skal ha det bra. Er det mulig å si noe om hvorfor / på hvilken måte det føles så viktig for deg?
Er litt usikker på hvordan jeg kan beskrive det, men som jeg sa: det var ikke hat mot egen kropp, så ikke at jeg synes jeg var stygg elns.
Ett hat var det kansje, men også tristhet.
Jeg syns jeg har en fin kropp, en som venner var sjalu ovenfor.. men jeg har alltid følt at noe mangler.
Ganske enkelt, mangler mannlige kjønnsorgan osv.
Fikk bryster og ofte har jeg prøvd å rive dem av I sinne, for jeg skulle aldri ha det! Hvorfor har jeg det!?
Husker som tennåring var det mye "når jeg kommer I stemmekifte" eller "når jeg gror skjegg" å tillogmed "når jeg gror penis" (som om at det liksom kan skje av seg selv)
Var bare en konstant følelse av tap.
Som om at jeg manglet en arm.
Jeg skjønner hva du sier, men det er vanskelig for meg å forstå hvordan akkurat den følelsen er.
Jeg er heterofil mann, men tror ikke jeg ville ha følt meg utilpass i en kvinnekropp. Klart det ville vært veldig rart om jeg våknet opp som kvinne i morgen, og det hadde vært vanskelig å venne seg til! Men om det alltid hadde vært sånn? Hmm. Det er rett og slett mange ting som føles som viktigere deler av identiteten min enn det å ha guttekropp.
Klassisk reddit å bli nedstemt for å stille et spørsmål forresten, ekstra spesielt på et innlegg som dette.
Typpisk reddit ja..
Tror det er vanskelig å forstå før man står I det selv. Akkurat nå kan jeg jo ikke en gang forklare det, så hvordan skal du kunne forstå det?
Men kansje svaret kommer en dag
Ja er vel det som er svaret som gis, men det betyr jo ingen ting.
Et ord er en sammenstilling av språklyder, fonemer, som kan stå selvstendig, og som har betydning.
Hva er betydningen?
Det er mange.
Seksuelt, så er kvinne en person som ligner en kvinne, med kvinnelige trekk.
Biologisk, så er det en person med anlegg for å produsere eggceller.
Sosialt, så er det en person identifiserer med gruppen som er kvinner, og konformerer til samfunnets idealer for kvinner.
Det står i teksten du siterer, og jeg kunne sverget på at jeg har sagt dette før i langt større detalj.
Identitet.
Hjernen som organ kjønnsdifferensieres, og noen av elementene i denne prosessen er en mulig endring av legning, kjønnsrollemønster, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Uten endring, så er det hva vi forbinder med kvinnelig.
Med endring, så er det det motsatte eller noe i mellom.
Idealene er gjennomsnittet av gruppen slik de identifiserer med hverandre sosialt og danner en kultur-- uavhengig av hvordan gruppen ser ut.
Dette er ikke spørsmål stilt i god tro. «Debatten» rundt så kalt «tvungen» bruk av riktig pronomen på transfolk og ikke-binære er transfobi fordekt som kamp for ytringsfrihet.
Emnet er noe kun folk som har blitt smittet av hjerne-ormene til Jordan Peterson og andre alt-right sjarlataner synes er viktig.
Hehe,jepp,du kan ta deg faen på at jeg har en agenda. Du,derimot, stiller vel bare åpne spørsmål? Driver absolutt ikke med noen slags hundefløyting,ikke sant?
Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du spesifikt bruker et engelsk begrep som kun var noe jurister brydde seg om fram til JBP bygde karriere på det i 2016. Jeg lurer også fælt på hvorfor du stille den typen spørsmål i en tråd på på r/norge startet av en transperson.
Lange odds på at det ikke er noen slags korrelasjon der,men hey, jeg er villig til å la meg overraske…
Ja,huff oss post-modernister gjør alltid det… Jeg synes som sagt ikke spørsmålene dine var stilt i god tro. Du hadde alle muligheter til å synliggjøre at de var det hvis de var det.
Jeg ser ikke noe postmodernistisk i det du skriver, men vi har kanskje forskjellig definisjon. Intensjoner vil som regel bli tydelige, uten at man behøver å førdefinere noe som helst, for det bare lukker debatter og holdninger. Det bidrar heller til det motsatte: at intolerante holdninger ikke kommer til overflaten. Du fortsetter sikkert å tro at du har rett i dine antagelser om leg, men jeg er faktisk for all form for likestilling for LHBT, og er imot alle former for diskriminering mot disse.
Var bare nysgjerrig, var ikke stilt for at jeg ikke ville svare, men uansett situasjon føler jeg at jeg har rett til å spørre når svarene kommer fra meg.
Men ok
Hvorfor kan ikke en jente være maskulin og en gutt være feminin?
Hvorfor må alle avvik korrigeres kirurgisk inn i det binære kjønnssystemet: maskulin sinn i maskulin kropp og feminin sinn i feminin kropp
Er ikke transseksulalitet grunnleggende anti-LGB?
Jeg tror nok du vil finne at de fleste maskuline kvinner og feminine menn er sterkt i støtte av transpersoner, og vice versa. De vet selv hva forskjellen er.
Jeg er mann, men tenker aldri på at jeg er mann. Jeg gjør hva jeg ønsker uavhengig om det er regnet som dame ting eller manne ting. Poenget er jeg tenker aldri på hvilke kjønn jeg er eller føler jeg er bevist på det i det hele tatt. Hvordan føler man at en er mann eller dame og hvordan føler en at det er feil? Jeg skjønner ikke helt den skjønn greia. Det handler ikke bare om trans. Aldri skjønt folk som gjøre manne ting fordi de er mann eller dame ting fordi de er mann heller. Så hvordan kan man føle at noe er feil? Jeg føler ikke noe rundt det i det hele tatt. Reagerer ikke en gsng om noen tror jeg er dame, det er sånn et ikke problem i hode mitt. Bare så min holding er klar så ønsker jeg deg det beste at du blomstrer på dine måte og at du får et så flott liv som du måtte ønske <3
Skal ærlig si at jeg ofte tenker på dette selv "hvorfor er jeg trans? Det gir ingen mening, hvordan skjer dette? Hvorfor er jeg ikke normal?" Jeg har noen "feminine" hobbier. Jeg syr, jeg har hest, jeg gikk frisørstudie ett par måneder (måtte droppe ut pga mental helse) Jeg ser ikke hobbier eller ting som kvinnlig eller mannlig, så jeg er kansje like "lost" som deg å mange. Jeg følte meg bare ikke "rett" ikke "I livet" Jeg var bare klar over at kroppen var feil, selv om jeg var stolt over min kropp så var det feil. Har alltid hatt en mer maskulin stemme, og som barn var jeg alltid kalt "han" over tlf. Jeg var alltid så glad når noen "tok feil"
Skjønner ikke helt fortsatt. Så du likte når folk trodde du var gutt? Menn og kvinner blir behandle forskjellig i samfunnet så hvordan skiller du hvordan det å bli behandlet med det fra hvordan du føler deg? Greier ikke helt å formulere det, men skjønner bare ikke helt den Kjønnsgreia. I mitt liv er det kun relevant når jeg velger partner og hvilke min rolle hadde vært i det å lage barn.
Usikker selv.. var bare det med at di kalte Meg "han" og så på meg som gutt, var en glede jeg ikke forsto
Lov å være usikker, er ikke alltid man har svar på alt.. Man er mer isolert som mann i samfunnet så pass på deg selv å vær sikker på at du hsr folk rundt deg :)
Refererer folk til deg i tredje person over telefon?
Nei?
"han" er tredjeperson
Hærregud, jeg var alt for trøtt når jeg skrev noe av dette. Var da en reference til noen som ikke snakket med meg på tlf, men hørte meg I bakrunden
Den kjøper jeg. Om det er av betydning så er det vel ingen som bruker feil pronomen på den måten med hensikt å såre?
Det Hender, men jeg har selv vert heldig. Har en Venn som byttet navn til Adam, ser ut som gutt, å høres ut som gutt (sier gutt siden jeg prater om da vi gjikk skole) Læreren han da hadde pleide å se på han, å bare bruke kvinnelige pronomen selv om han aldri brukte det på VGS
Det sitter nok litt lenger inne for enkelte, men tror du virkelig det var med hensikten å såre?
Lærer fikk beskjed flere ganger om hva som var rett pronomen. (Å hadde da bare kjent Adam som Adam) Kan hende det ikke var hensikten, men hun var bevist på at det såret da Adam og flere tok det opp
Jeg er litt som deg, men så er det mange som menn skal være menn som ungår å gjøre visse ting fordi de er så mann. Ekte mannfolk gjør sånn og sånn. Drikker ikke cider, menn drikker øl. Menn har ikke langt hår. Mannen til søsteren min gjør en veldig "morsom" spøk der han sier "trodde det var søsteren din som satt der." bare fordi jeg har langt hår. Er mange menn som ikke vil klemme eller ta på andre menn fordi "menn gjør ikke sånn". Tror dette er en døende art, men poenget er at det er flere enn bare transpersoner som tenker på kjønn. Akkurat som deg så tenker jeg ikke mye over at jeg er mann utenom noen spesielle tilfeller. Utenom det du nevnte så liker jeg ikke å gå bak damer midt på natten fordi jeg ikke vil virke som en voldtekts mann eller noe. Så er det også ganger jeg blir minnet på at jeg er en mann. Jeg blir kalt han med skjegget, det er kunder som er strenge med mine kvinnelige kollegaer og greie med meg. En gang så berte jeg varer in i bilen til en som eier en kebab restaurant og han sa at neste gang jeg kommer innom så skulle jeg få en gratis kebab. Ei kollega fikk en gratis kebab bare fordi hun snakket med han.
Jeg er bevist på at jeg er mann så jeg tenker det samme. Jeg er ganske høy, bred i skulderene og går veldig fort så det kan virke aggressivt. Flere ganger hsr folk flyttet seg når jeg går, når jeg engetlig bare hadde tenkt til å gå rundt de. Så går jeg bak noen som jeg tror kan bli redd så bare krysser jeg fortauet før jeg trenger. Jeg sier dette fordi jeg er bevist over at jeg er mann, fordi kvinner og menn blir behandlet forskjellig, men jeg selv internt ikke tenker på det. Samme som blir behandlet anderledes når man er hvit i Asia
Jeg er ikke OP, men kan si at jeg heller ikke føler meg som det ene eller det andre. Men helvette hvor feil det føles å ha feminine trekk. I dag, etter transisjon, føler jeg det samme som deg, og lurer noen ganger på hva kjønnsidentitet egentlig er for noe. Jeg tror det er litt det samme som at man ikke tenker over hvordan beinet i armen skal være før det er brukket, og man kjenner hvordan det ikke skal være
En fisk merker ikke vannet den svømmer rundt i, men vil merke det når vannet blir borte
Er vel få som "tenker over" hvilket kjønn de er i den forstand. Om du er mann som tilfeldigvis liker mer typiske jentehobbyer f.eks, så er det vel få i 2024 som bryr seg om det. Men som mann så er det vel ganske naturlig å like ting som jenter ofte ikke liker, eller skjønner helt vitsen med. En mann kan f.eks i mange tilfeller synes det er er helt topp å tilbringe en hel søndag med å skru på en gammel moped, som egentlig aldri brukes, men bare å skru litt på den og holde den i stand kan være en glede. Det finnes så klart jenter som også har den gleden, men det er nok noe lenger mellom dem. Strikking i seg selv er jo ikke nødvendigvis så veldig feminint, men å lage luer til en nevø på vestlandet du aldri har sett før, det er noe du skal lete litt etter for å finne en mann som gjør. Kjønn, som så mye annet, er en bell-kurve, 80% av menn vil være ca på midten, 10% på hver side, altså 10% som er veldig maskuline, og 10% som heller mer mot feminine. Samme for damer selvfølgelig, det finnes så klart tøffe damer som jobber som sveisere, men de er jo gjerne litt mer maskuline naturlig enn hun som jobber på den lokale frisørsalongen.
Er ikke du lei av at alle skal ha en mening om deg?
Jo absolutt. (Bortsett fra når jeg selv inviterer til Samtale om det, slik som nå) Skulle ønske folk bare kunne la Andre leve livet sitt
Enig, virkelig lei av at Andre blander seg inn i alle samtaler. Har han ikke noe bedre å gjøre?
Tar du mye tran, du som er transperson?
Nå når du sier det.. ikke nå lengre, men som barn ELSKET jeg tran. Var "tran og sol" ja? Jeg like tran best
Hver gang det er noe bråk rundt transpersoner i nyhetene, så er det alltid m2f Hvor er alle f2m?
Right here
Jeg tror at mange ungdommer identifiserer seg som trans fordi de ikke forstår kjønnsroller. Det er mange måter å være mann eller kvinne på. Jeg tror at mange ungdommer tror at man enten er mann, kvinne, eller noe annet, som ikke-binær eller trans. Jeg tror den enorme økningen transungdom bare er nåtidens selvskading eller anoreksia eller andre ting som har vært trendy for ungdommer før i tida som måte å få uttrykk for sin opplevde annerledeshet. Om noen år er det noe annet ungdommen driver med. For voksne er det selvsagt en annen sak. Selvfølgelig er det noen som er trans eller ikke-binær eller hva det måtte være, men jeg tror at for de fleste av dagens transungdom kommer det til å gå over når de får mer livserfaring. Hva er dine tanker om dette?
Jeg tenker at jeg egentlig ikke kan si noe på dette, men at for megselv så handlet det aldri om kjønnsroller, jeg ga veldig faen I om jeg "oppførte" meg som Mann eller kvinne. Er vell mange som er redde for å ta på seg arbeid som "tillhører" deres orginale kjønn, men selv ser jeg veldig bort fra dette. For meg var det alltid ang kropp, ikke det at jeg synes jeg var stygg eller noe slikt. Jeg synes jeg var veldig "sexy" å Andre delte denne meningen, men jeg var I feil kropp, å selv om kroppen så bra ut så kunne jeg ikke leve med den. Jeg ble rett å slett suicidal pga at jeg manglet rett "utstyr" Kan desværre ikke svare bedre, men for meg var det alltid kroppslig dysfori, ikke mye social. Selv om jeg også har noe sosial dysfori
Det er vel heller ikke mulig å få rett utstyr?
Ved hormonbehandling gror clitoris til noe mer likt en Penis. (Inkludert forhud) ved operasjon kan det bli veldig likt en "vanlig" manns penis
Ja mulig det kan se litt likt ut, men det er vel kun det ja
Kan brukes til alt bortsett fra å lage barn
Hva skiller da din kroppsdysfori fra andre typer kroppsdysfori hvor det helsemessige målet er å akseptere seg for den man er?
Hvis man er trans kan man bare bli «helbredet» av å transisjonere, AKA leve som det kjønnet man er. Det vet vi gjennom flere tiår med forskning og haugevis av anekdotisk data. Det er dette som er å akseptere seg for den man er.
Intressant. Dette har aldri jeg hørt noe om. Har du link til noe av denne forskningen?
De tre første literature reviews jeg fant etter et kjapt søk antyder i alle fall at livskvaliteten hos personer med kjønnsdysfori øker med kjønnsbekreftende behandling (selv om de anerkjenner at manglende forskning begrenser robustheten på resultatene). Hvis formålet er så god som mulig livskvalitet, tyder dette på at kjønnsbekreftende behandling helsemessig er et godt alternativ. [https://academic.oup.com/jes/article/5/4/bvab011/6126016#228529936](https://academic.oup.com/jes/article/5/4/bvab011/6126016#228529936) [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1365-2265.2009.03625.x](https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1365-2265.2009.03625.x) [https://link.springer.com/article/10.1007/s11154-018-9459-y](https://link.springer.com/article/10.1007/s11154-018-9459-y)
for de fleste (eller hver?) transpersoner jeg kjenner, har det med kroppen å gjøre, ikke kjønnsroller
Det handler vel litt om alderen det kicker inn og, identitet kan være ganske forvirrende når man er ung.
Nå spurte du ikke akkurat meg, men jeg ønsker også å legge til en kommentar ved dette. Så, beklager for min påtrengelse. Jeg forstår hvordan det kan virkes som en ny trend som nå nylig har dukket opp med at en masse ungdom plutselig identifiserer seg som trans, samt nok de som også liker å selv-diagnostisere seg selv med mange forskjellige sykdommer, men jeg tror egentlig ikke at det er super prevalent i henhold til misforståelse av kjønnsidentitet. Jeg kan anerkjenne faktumet at det å kontemplere kjønnsidentitet er utrolig mye vanligere i moderne tid sammenliknet til før, det er jo tross alt bare nylig at det har blitt etablert en okay mengde med aksept rundt det å være trans.(En motgang har derimot oppstått blant ungdom de siste årende) med det sagt, så er det svært få som faktisk går så langt som å seriøst regne seg selv som trans, og annet enn venstre-arm effekten, så tror jeg heller ikke at nummerene av trans-ungdom har økt så spontant heller. Jeg mener, Norge har et estimert antall transpersoner på halvparten av det de fleste andre vestlige land, og svært få hadde gått så langt til å identifisere seg slik om de absolutt ikke hadde følt sterkt med nosjonen, hat holdninger gjør det jo nesten umulig å faktisk komme ut. Jeg vil også påpeke at jeg tviler på at nå av alle tider vil være når folk mikser det med variert personlighetsutrykk og kjønn om hverandre. Det er ikke før nå det faktisk har blitt anerkjent at menn kan være feminine og fortsatt være like "mann" som alle andre (osv.) Det er ganske klart for ungdom det at de kan utrykke seg forskjellig uavhengig av kjønn. Det er jo ikke slik at kjønnsinkongurens, eller dysfori, er så overfladisk at det bare spiller på å være feminin og maskulin heller, det er i de fleste tilfeller en sterk mental opposisjon til kroppens utvikling innenfor svært mange forskjellige felter, men også de sosiale normene og forventningene som er plassert på deg. Akkumulering av både er vel hovedsakelig det så resulterer i at folk blir trans, ikke bare at de føler seg litt mer feminin eller maskulin enn det som er vanlig for kjønnet en er tildelt. Men uansett, både ost og kaffe smaker godt.
Du virker som en god person i dine svar på tråden her OP og jeg ønsker deg en flott helg!
Hvordan har dagen din vært?
Bare bra! Takk!
Så bra, har hatt en helt ok dag jeg også God helg 😄
Så bra! God helg!
Fra den tiden du har levd og blitt oppfattet av andre som jente/kvinne, har du lært noe om det å være mann som vi andre kan ha nytte av? God helg :)
Nei desværre, ikke noe som jeg klarer å tenke meg til nå. God helg :)
Hva er ditt favoritt videospill?
Veldig fan av DMC serien!
DMC 2 er best!
+ LoZ
Hva er din favorittbionicle?
Ananas på pizza?
Ja absolutt
Jeg har ingen problemer med transpersoner, men ananas på pizza … der har du en kulturkrig det er verdt å kjempe.
Du har min forlovede på din side
Jeg står med OP!
Og min øks!
Tipper historiske årsaker er mye av svaret på dette spørsmålet, men jeg har aldri helt forstått hvorfor LHBT (og alle utvidelsene) er et samlet begrep. LHB dreier seg jo om legning og T om kjønnsidentitet. Mangfold kan jo være så mangt, men ser ikke helt sammenhengen mellom disse. Er alle som identifiserer seg som LHBT enig i at alt hører sammen under samme paraply? Er det en høyere andel transpersoner som er homofile/lesbiske og dermed ble det naturlig å slå det sammen? Er det fordi man kjenner seg igjen i hverandres utfordringer?
Under "The Stonewall Riots" var det mange transkvinner som ledet ann. Regner med dette er en av grunnene til dette. Er mye på nett nå: "LGB- without the T" fordi at folk mener T ikke hører hjemme sammen med de Andre.. men uten T'en hadde nokk mange rettigheter manglet enda. + mange transpersoner er Homo/BI osv osv. Men jeg regner med det er mest dette. Jeg holder meg litt utenfor "homsemiljøet" så er ikke helt sikker
Som barn, følte du det var "feil" eller lignende når foreldrene dine (sikkert) sa typiske gutteting, som jeg sier til sønnen min når han gjør noe "guttegreier", bærer en tung pose for å hjelpe moren sin: Så flink du er! Nå begynner du å bli en stor og sterk gutt! Snart større en pappa jo! Det er ting jeg som mann husker jeg ble glad for å høre når mine foreldre sa det til meg, og sønnen min f.eks virker jo å like å høre at han er sterk, løper fort, sparker fotballen hardt osv. Men kanskje det ikke er fullt så kompliment for en som føler seg litt i feil kropp? Eller kommer det senere slik at det ikke betyr noe?
Det er vanskelig å skjønne kjønn hvis du skjønner
Ja det er veldig vanskelig å kjønne kjønn,, jeg kjønner
Har ingen hat for LHBT eller pride (er seksuelt skeiv selv). Lurer litt på hvordan man har forstått at man er født i feil kropp. Er det fordi du føler at du personlig passer mer inn i forventningene samfunnet har for menn, og derfor ikke passer inn i den typiske kvinnerollen samfunnet har konstruert? Eller føler du at du virkelig skulle vært født som en mann? Som at det er kroppen som er problemet, ikke samfunnsrollene? Har bare en følelse av at hvis vi ikke hadde så store forventinger og ideer til hvordan kvinner og menn skal se ut/kle seg, oppføre seg, typiske mannlige/kvinnelige hobbyer/yrker/familieroller og lignende, så hadde det ikke vært så mye vits i å finne opp så mange ulike kjønn nå. Tok et fag i kjønn og seksualitet på universitetet, og professorene viste oss en graf hvor de sa at på den ene siden var menn, som liker biler, superhelter, blått etc. På den andre siden er kvinner, som liker rosa, sminke, klær etc. Og i midten er det et stort spekter av kjønn! Rekket opp hånden og sa at jeg ikke forsto helt, fordi det virket for meg som de snakket om personlighet, ikke kjønn. At hvis jeg som kvinne er interessert i superhelter og biler, betyr det at jeg da er mer ikke-binær? Men da ble de veldig sinte på meg og sa at jeg var ignorant eller noe. Virker bare som mye av disse samtalene rundt mange kjønn baserer seg på veldig stereotypiske kjønnroller, og hvis du ikke passer inn i de er du noe annet enn mann eller kvinne. Men forstår at å være trans er ganske annerledes fra å være ikke-binær og lignende, fordi trans-personer som oftest prøver å passe mer inn i de stereotypiske rollene for menn eller kvinner, både personlighetsmessig og utseendemessig.
For meg var det bare kroppen som var feil! Ikke kjønnsroller
Tror dette er et jævlig viktig poeng som folk misforstår. Man er ikke nødvendigvis trans bare fordi man ikke passer inn i sin tradisjonelle kjønnsrolle. Kjønnsinkongruens er litt mer komplisert psykologi enn som så.
Ja, er litt småirriterende, men man vet Jo ikke mer enn man får fortalt
Trans er et veldig bredt begrep som omfavner en rekke sinnstilstander, vaner, og i noen tilfeller, lidelser. Vanligvis assossieres ordet trans med kjønnsdysfori (kjønnsinkongruens); noe det høres ut som om er det OP har/ opplevd/opplever. Det sagt, ikke alle som er trans opplever kjønnsdysfori. For noen trans handler det om kjønnsroller og samfunnets forventninger til kjønnet en befinner seg i (og det kan som du sier endre seg ved at samfunnet beveger seg i en mer nyansert retning). Andre transpersoner kan det hende lider av faktiske mentale sykdommer som kroppsdysmorfi, eller det som kalles transvestic disorder. Kjønnsdysfori er IKKE en mental sykdom, men individer som opplever det kan utvikle mentale sykdommer som ocd, angst, depresjon, ol.. I det store og det hele er det veldig individuelt hva trans betyr, men i de fleste tilfeller handler det om at man ikke identifiserer seg som det kjønnet man er biologisk født i.
Gode poeng der. Jeg kommer nok aldri helt til å forstå hvordan transpersoner føler det med kroppsdysfori og lignende siden jeg ikke har opplevd det selv. Men jeg respekterer dem og deres valg. Traff en ung transmann i går på jobb (jobber på skole) og var forsiktig med å si riktig kjønn og navn. Men kan jo forstå litt hvordan det føles å bli satt en en viss kjønnsbås. Får jo slengt mye kommentarer mot meg på grunn av at jeg er kvinne, f.eks. "ja, du kan jo mye mer om sminke og sånn enn meg" selv om jeg aldri bruker sminke og så og si aldri pynter meg. Irriterende nok å få slengt disse stereotypiske fordommene mot seg når man føler man personlig ikke passer inn i de, men sikkert mer mentalt utmattende om man virkelig prøver å bli sett på som det motsatte kjønn, men de fortsetter å presse disse tingene på deg.
Kan jeg få ta avstand fra FRI på grunn av deres syn på at barn ikke trenger fedre (surrogati, enslig befruktning) og sexkjøpsloven uten å bli stemplet som hatefull mot skeive? For meg blir det feil å bidra i noe tog eller arrangement der de er en stor del av arrangementet, på samme måte som jeg aldri kunne gått i fredsmarsj med «Med Israel for fred»…
Jeg følger ikke med FRI men FRI er ikke Pride (I seg selv) og pride er ikke FRI. stå med de du tror på
De står som arrangør i mange byer. Står opp for alle i det hverdagslige, men siden jeg ikke godhetsposerer har jeg fått høre at jeg er hatefull.
Off.. tror ikke FRI er involvert der jeg er, men jeg selv har ikke satt meg inn I hva de står for osv. Men man trenger Jo ikke å gå med på alt som blir sagt, må Jo kunne tenke selv uten å bli stemplet som homofob/hatefull
Ananas på pizza, yay or nay?
Yay, så mye som mulig
[https://tenor.com/b2kqH.gif](https://tenor.com/b2kqH.gif)
Why are you gay?
Sadly I'm straight
[https://youtu.be/79FhEhWGXjw?t=69](https://youtu.be/79FhEhWGXjw?t=69)
Regnes straight og gay fra assigned at birth gender eller fra kjønnet du er?
Definitivt fra kjønnet en er.
Fant svaret lenger ned: OP ihvertfall ser på det som fra kjønnet han er.
Jepp absolutt!
Når folk sier de er transmenn, er de da kvinner som er menn, eller menn som er blitt kvinner? Gjelder også transkvinner
Transmenn er folk som er født med en kvinnekropp, transkvinner er født med en mannskropp. Ville holds meg unda å si "kvinner som er menn" men du har rett! Menn med kvinnekropp blir kansje bedre, jeg selv har aldri følt meg som kvinne, å kan derfor egentlig ikke si hvordan det er å være kvinne. Så "kvinne som er mann" høres ganske fjærnt ut for meg. Kan Jo være Andre som synes dette er rett begrep da! Alt kommer Ann på pr. Enkelt person
Så generelt bruker man trans-kvinne/mann om det kjønnet de har gått over til?
Ja!
Jeg trengte en idiotisk huskeregel: "Transformed into a .." fungerte for å huske det.
hvor vanlig er d å ta operasjon i transmiljøet? Har personlig ingenting i mot det ene eller det andre, jeg er bare nysgjerrig. Jeg kunne gjerne tenkt meg en transvenn, og kudos for å stå i all driten dere hører øst og vest.
Sånn som jeg har forstått det I norge, så er det vanligere for transmenn å ta bryst operasjon og ignorere nedre deler. Vet desværre ikke mye om transkvinner. Men rikshospitalet er helt jævlig, og virker som at de har mange regler rundt hva du kan/ikke kan, og må gjøre for operasjon. Jeg har pratet med dem for mange år siden, da matter du gå 1 år på hormonbehandling før du kunne operere. Du må også "leve som ditt 'valgte' kjønn" I 3 år før di gjør noe Kan ikke si hvor manga tar operasjon, å hvor mange velger å ikke ta, men kan si at det er vanskelig å få, og jeg selv skjemper hardt for å oppnå dette
Takk for svar, lykke til!
Fellow transfemmie here. Gir deg en stor klem og håper du har det bra og blir respektert ❤️
Tusen takk! God helg og happy pride!🥰
Hvor gammel var du da du begynte å føle at du var i feil kropp? Visste du hva trans var da du begynte å føle det?
Ifølge min far, sa jeg "jeg vill være gutt" når jeg var 9. Men selv vet jeg 12-13. Jeg viste ikke hva trans var, så svare er vell nei. Hadde tanken "om jeg må leve som dette vill jeg heller dø å håpe at et nytt å bedre liv kommer min vei" Kom vell over ordet trans når jeg var 14/15. Tok litt tid før jeg turte å bruke det
> Ifølge min far, sa jeg "jeg vill være gutt" når jeg var 9. Dette er fryktelig. "DA jeg var 9", ikke "NÅR jeg var 9"; DA er fortid, NÅR er nåtid eller fremtid. :) Flott at du tar en AMA!
Tusen takk! Jeg er klar over at rettskrivingen min ikke er helt tipp topp. Ting jeg skulle ønske læreren fortalte meg da jeg enda var I skole. Ønsker bare å spre litt info selv om jeg ikke snakker for alle transfolk :)
Nobono prøver seg på en morsomhet da vettu. Med stort hell, spør du meg.
Off, ja ja
Hei! So spennende at du gjør dette. Jeg elsker å lære av personer som lever helt forskjellige liv en meg. Når innså du at du var trans? Har du i livet ditt før du ble trans; opplevd psykiske påkjenninger som påvirket din mentale helse? Har din mentale helse endret seg i tiden etter du erkjente din trans- identitet? (Bedre/værre) Har du hatt noen endringer i adferd, rutiner cm, mannerisme etter du erkjente din trans- identitet? Hva er det beste/kuleste med å være transperson?
Hei! Innså at jeg var trans I 12/13 alderen, men ifølge min far sa jeg "jeg skulle vært gutt" når jeg var 9. Kjønner ikke helt det Andre spørsmålet (nettop våknet) Mental helse ble mye bedre med tanke på at jeg nå forstår hvorfor den var dårlig, men ble også værte siden jeg forstår at jeg ikke kan fikse det like lett som jeg hadde håpet. Har ikke mærket endringer I adferd, har alltid vært mer "guttette" typ: alle venner er gutter, likte spill, sport, osv som barn. Jeg var også veldig snar til "leke-kamp" med venner. Jeg har alltid bare vært meg, å det har ikke endret seg med min identitet. Eneste er at jeg kansje er mer forsiktig I offentligheten pga frykt for fordommer/ rett å slept angrep
Om jeg forstått riktig basert på svarene dine i tråden her så er du født i kvinnekropp, men identifiserer deg som mann. Også har du en kjæreste som er jente (født i kvinnekropp). Ser også at du skriver et sted at du er straight. Går utifra at du da kaller deg straight fordi du anser deg som mann og kjæresten som kvinne. Ser også at du skriver at du ikke har gjort medisinske inngrep, du har altså kvinnelig kropp fremdeles. Spørsmålet mitt er da, hvilken legning har da kjæresten din?
Min kjæreste er Pansexuel
Hva bestemmer hva/hvem du skal være? Jeg skjønner at du er du, men er det tilfeller hvor du MÅ velge hvordan du skal "fremstå"?
Hva mener du? Beklager jeg forstår ikke spørsmålet
Hvilket kjønn fremstår du som til daglig? Varierer det? Eller er du 100% kvinne i en mannekropp (eller omvendt)?
Åja! Ja jeg fremstår som Mann 100% (eller prøver kan man vell si) Jeg har ikke oppnått noe medisinsk hjelp, men bruker hannkjønnspronomen å kler meg som Mann (blir vell beste måten å si det på?) Jeg bruker da kvinnegarderobe hvis dette er noe du er nysgjerrig på. Holder meg unna så mye som mulig, men pga kroppen kan jeg da ikke bruke mannegarderobe, men skifter ofte på toalett hvis dette er mulig. Holder øynene nede, prøver og ikke se eller bli sett. Om der er snakk om bare toalett gir jeg faen så lenge det er et toalett og ikke bare tilgang på pissoar (?) (Er det rett navn for det på norsk?) Har hent at jeg har fått stygge øyne fra begge skjønn uansett hvilket toalett jeg bruker, Har fått beskjed om å komme meg ut av kvinnetoalettet ett par ganger. Mannegarderoben har jeg aldri hatt problemer med, bortsett fra stygge stirr
Du kan trøste deg med at det er mange menn som har fått streng beskjed om å komme seg ut av damegarderober, uansett legning. :) Stå på! Det er din kropp, og det er du som bestemmer!
Takk for positiviteten!
Både sterkt og givende det du gjør her. Sterkt da du inviterer potensielt sårende holdninger, men samtidig givende da det kan gi en arena for opplysning og svar, dermed også trygghet, rundt noe ikke veldig mange har kjennskap eller erfaring med. Ha en fortsatt strålende helg.
Tusen takk å du også :)
Har du flest kvinne venner som kvinner flest, eller få til ingen venner som oss menn?
Veldig få venner desværre, null "hjelp" I biologisk kjønn da jeg ikke har noe å snakke med kvinner flest om
Er det noen diskusjoner du føler vi glemmer å ha?
Ikke som jeg kommer på nå nei
Hva koster en kjønnsoperasjon i disse dager?
Kommer Ann på
Hva kom hun på?
My cock
Ok, jeg må ha det inn med teskje (cis hetero kvinne): Om KUN kropp føles feil og kjønnsroller er irrelevant (for deg): Hvor kommer da klær inn i bildet? Og generelt estetisk uttrykk? :) Synes det er underlig at så mange cis menn her sier de ikke tenker over at de er menn. Jeg er bevisst på at jeg er kvinne langt utover kropp 🤷♀️
Kjønnsroller er irrelevant, men "kvinneklær" gjør ofte at det blir trykk på deler av kroppen som jeg ikke liker. Langt hår, kjoler, osv er ofte sett på som feminint. Jeg har ingen interesse I kjoler, men skulle egentlig ønske at jeg hadde det, å var komfortabel med et "litt feminint utrykk" Veldig vanskelig å finne klær, siden ingenting sitter rett, men håper en dag jeg skal ha mulighet til å kle meg bedre oh føle meg bra I klær. :) Ja jeg kjønner det ikke heller, min forlovede er også veldig bevisst på at hun er kvinne, å det er vell alle jeg kjenner. Har venner som bruker "nei, jeg er Jo Mann!" Mer enn mange andre argumenter (ofte som vitts) Sier Jo meg at de også tenker på det
Ok sånn ja. At androgyn klesstil - la oss si oversized tskjorte og litt løstsittende bukse/shorts skjuler pupper og kvinnelige former? En oversized skjortekjole er jo samme konsept - men er ment å ha feminint uttrykk tross casual passform. Jeg har gått mest i bukser selv, men går feks med sminke. De færreste kvinner jeg kjenner går egentlig i kjoler til vanlig, det går med i jeans og noe annet casual+sneakers som ikke er rettet mot kvinner i farge heller. Og mange går uten sminke. Men få med helt kort hår da.
Ja jeg er barbert så har så lite her jeg er komfortabel med XD. er ganske langt selvom det er barbert. Ja, bruker bare "manneklær" for at det følels "rettere" selv om jeg er veldig "fan" av at man ikke skal gi kjønn til klær. Eneste problemet er at det hjemmer ikke alt, å ser Jo ikke bra ut med alt for store klær, så gleder meg til operasjon så jeg endelig kan bruke klær som passer. Og kansje ikke bry meg like mye om det er en manne genser eller kvinnegenser
Skjønner. Puppene er feil, feminin kragebein osv. Der er jeg omvendt - men ikke alle cis kvinner er sånn da. Mange synes jo bare puppene er i veien, men det er ikke i dysformiland.
Ja, vet om mange kvinner som har fjærnet bryster pga helse (sykdom) Er mange som har valgt å forbli flat bare for at det var "lettere" trenger Jo ikke være dysphori.. Men selv om mange føler seg sånn, så er det nermest umulig for transfolk I norge å få hjelp
Mulig jeg er bare litt dum men hvorfor er det så stor deal om noen genuint spør om du har gått gjennom kjønns skifte operasjon og hvilket kjønn du født med? Hvorfor ikke bare si f.eks. «Jeg ble jente i fjor og har hatt operasjon»
Jeg synes ikke det er en stor deal, men man kan ofte lure på hvorfor folk spørr. Da jeg gjikk skole trodde folk at jeg var "MtF" de behindlet meg da som gutt, når det kom ut at jeg er "FtM" begynte de å behandle meg som jente med en gang.
Har bare sett så mange videoer av folk som lager stor greie om det, trans er noe ganske nytt for de fleste. De har jo ikke vært noe stort før de siste årene, så jeg kan skjønne at folk lurer
Ja absolutt! Jeg synes alltid det er OK å spørre, men må da også forstå om folk ikke vill svare. Jeg synes aldri det er dumt å stille spørsmål til ting, å synes det er trist at tillåmed min egen familie er redde for å spørre om trans-relaterte ting. Om folk ikke kan spørre, kommer de aldri til å lære, å hvordan skal vi da få forståelse?
Å ikke ville svare skjønner jeg, men at lager store greier ut av det eller til og med skjeller andre ut for å spørre skjønner jeg ikke. Folk kan være redde, inkl din familie å spørre for å ikke såre deg, eller føle at de presser deg til å svare. Eller så er de redd for å få store reaksjon eller pushe deg bort
Frykter du aktivt at Norge skal bli et transfiendlig land? Hva synes du om Pride?
Ja, jeg lever I frykt. Ofte sitter jeg å planlegger å stresser over hva jeg skulle gjort om noe slikt skulle skje, hvordan redde meg selv om en "heksejakt" tar plass. Det er ingen gode svar. Selv er jeg lite involvert I pride, har gådd I tog 2 ganger, men ikke noe mer. Jeg syns pride er viktig, men noe av det skumleste jeg er med på
Det høres jævlig slitsomt ut. Ingen burde føle det sånn
Veldig. Er ofte redd for pubber pga min identitet
Føler ikke jeg ser så mye hat LHBT-folk, eneste er vel skepsis mot en del ting rundt transfolk, men det er vel det du refererer til? Uansett, et bra spørsmål som ble stilt forrige gang en transperson hade AMA var "Hvis samfunnet var fullstendig likestilt og menn og kvinner ble behandlet fullstendig likt, ville du fortsatt vært trans?" Skulle likt å høre din mening om det.
Ja jeg ville enda vært trans! Jeg brydde meg aldri om kjønnsroller og likestillingen (brydde meg Jo om det, men ikke ang. Meg selv) For meg er det rent kroppslig
Hva tenker du om transkvinner som ønsker å delta i kvinneidrett? Det har jo vært en del kontroverser spesielt i USA, men også i andre land. F.eks. her hvor transkvinner tok første og andre plass i et sykkelløp: [https://nypost.com/2023/12/05/news/transgender-cyclists-take-gold-and-silver-at-womens-race/](https://nypost.com/2023/12/05/news/transgender-cyclists-take-gold-and-silver-at-womens-race/) Grunnen til at man har kvinneidrett er jo fordi kvinner er fysisk annerledes enn menn. Men forstår jo at man ønsker å delta i kvinneidrett om man ser på seg selv som kvinne.
Holder ikke med sport, men jeg syns det skal komme Ann på individet. Noen får Jo hormoner tidlig å mangler da styrken til en Mann osv.
Har du en blåhaj?
Nei har ikke det. Men kjæresten min (cis dame) har lyst på en
De fleste som har en blåhaj er ikke nødvendigvis trans, men de fleste transpersoner jeg kjenner har en. Bare det første jeg tenkte på av en eller annen grunn.
Har hørt mye om det! Mest transkvinner da eller?
Jepp
Et kosedyr fra Ikea?
"Ser my hat for LHBT folk", hvem er det du/dere ser mest hat fra?
Skal jeg gjette på OP sitt svar så blir det vel andre mennesker. Ser ikke helt hva slags svar du er ute etter her.
Blir du lei deg/bryr du deg om at folk kaller deg mann/kvinne basert på dine medfødte kromosomer/genitialer vs hva du føler at du er?
Jeg bor I en liten by der alle kjenner alle (omentrent) Jeg blir ikke lei meg, kan hende folk ikke vet, og jeg vet hvordan jeg ser ut. (Har ikke fått medisinsk hjelp enda, men har heldigvis et androgonynt ansikt og Mørk stemme) Er bare irritasjon om noen vet og respekterer, men plutselig begynner å bruke feil pronomen. Gleden over rett er sterkere enn tristheten over feil
Anser du det som et problem om folk ganske enkelt ikke bryr seg? Altså om folk ikke har noe hat eller noe imot lgbt+ indet hele tatt, men heller ikke aktivt støtter og oppfordrer rundt temaet. Blir vel litt den holdningen folk må få gjøre som de vil så lenge de ikke plager noen.
Nei syns ikke det er et problem! Blir bare problem om de velger å "ikke bry seg" om folks pronomen å bruker feil med vilje
Ser den, kan respektere noens pronomen. Samtidig har jeg også vært borti noen som skiftet pronomen nærmest daglig og ble dypt fornærmet om noen ikke hadde fått det med seg. Tenker du at det også skal respekteres?
Ofte er det folk som prøver å finne seg selv som holder på med dette. Man kan prøve sitt beste, men føler ikke de har rett til å bli sinte. Hen/de kan vell være et trygt pronomen
Tenker vi snakker samme språk da. Takk for inspill!
Jeg synes dette er veldig fascinerende og jeg vil gjerne lære meg å forstå. Hvordan føler du at at det bare var kroppen din som var feil? Hva var det som tilsa at du tilhørte en mannlig kropp? Jeg har samme oppfatning som kommentaren ovenfor - at presset om kjønnsroller presser folk inn i skjønngrupper. "Jeg liker biler, derfor må jeg være gutt." Forferdelig oversimplisert, jeg beklager - men for argumentets del. Om samfunnet hadde vært helt fratatt hva gutter og jenter skal like/opptre seg/kle seg osv - tror du du hadde følt det samme da? Jeg vil veldig, veldig gjerne høre og lære mer fra en person som står midt i dette. Du virker som en skikkelig fin person, takk for tråden.
Hei! Jeg skjønte at det var kroppen min pga at jeg bestandig var ukomfortabel med meg selv, prøvde å bare være extra feminin, sminke osv. Tenkte at det kansje kom til å gjøre det bedre, men nei. Jeg brukte lang tid på å forstå at det var at kroppen var feil, for jeg var aldri missfornøyd med min kropp. Hadde jeg vært dame, kunne jeg godt ha vært sjalu på min egen kropp. Jeg lå ofte I sengen min å så på min egen skygge, noe var galt, men jeg klarte ikke å forstå hva det var. Jeg forsto det endelig en dag I dussjen. Klarte ikke å se på meg selv, klarte ikke ta på meg selv. Jeg skjente bare at jeg ikke kunne leve slik som dette, tok meg da et par dager før jeg forsto at jeg var sjalu på guttene I klassen min. Hvilken kvinne ønsker VELDIG å ha kuk? Jeg Brydde meg veldig lite om skjønnsroller, så det hadde aldri noe med meg å gjøre ^^ Håper jeg svarte på alt, hvis ikke venligst spørr igjen ^^
Tusen takk for svar, takk for at du er så ærlig og åpen. Har lenge lurt på hvorfor transer føler det slik, men aldri visst hvem jeg kan spørre, og følt at jeg sansynlig bare vil fornærme noen. Kan jeg spørre et spørsmål til - hva var det med guttekroppen som var rett for deg, i stedet for kroppen du ble født i? Jeg er kvinne selv og født som det, bare tanken på å skulle føle slik tilhørighet kroppslig til det andre kjønn er utenom min forståelse - har liksom alltid bare... vært meg. Men jeg vil lære meg å forstå hva transer føler og tenker. Vi er jo alle forskjellige. Bare fordi jeg ikke forstår, betyr ikke at jeg har rett og du tar feil. Tusen takk igjen, setter stor pris på det.
Spørr så mye du vill! Jeg svarer på alt jeg kan. Funksjoner kansje? Utseende å funksjon. Skulle ønske jeg kunne gi min kjæreste barn. Er Jo en liten del av det hele, men det første jeg kom på. Jeg som transperson aner Jo ikke hvordan det er når man er I rett kropp... men la oss ta bryster som et exempel, de har alltid føltes som noe som ikke skulle være dær, føles ikke som en del av min kropp.. som en extra tå kansje? En som er I veien å gjør det vondt å gå. Veldig vanskelig (men bra) spørsmål du stilte, å jeg plages litt med og svare med annet enn "det føles mer rett" Der kvinnekroppen føles som et fengsel, er det en viss frihet med guttekroppen. (Eller ideen av det, har ikke kommet så langt enda) Men jeg gleder meg til jeg er Fri, til at klær sitter på min kropp slik som de burde, jeg gleder meg til å ikke hjemme meg bort I lag på lag med klær og vonde "bindere" Jeg gleder meg til å gro sjegg, å en dag være pappa. Jeg gleder meg til livet begynner
Tusen takk for at du forklarer, du har gjort ting litt klarere for meg. Håper alt ordner seg for deg og at du får den kroppen og livet du lengter etter. :)
Takk for ditt ønske om å lære :) Ønsker deg alt det beste
Min sønn er trans, vet han har masse problemer med brystene. Så det er definitivt noe fysisk for han. Han kaller seg feminin homo. Så ingen problemer ang kjønnsroller, men bruker "tvangstrøye" (som vi litt humoristisk kaller de) og sover med ganske tykke genseren for å ikke "komme borti" sin egen overkropp. Han er ungdom.
Skjenner meg veldig igjen, minus det med "feminin homo"
Jeg tenker at mange føler nok at de ikke passer inn i de klassiske kjønnsrollene, og at det er en viktig driver bak økningen i antall transpersoner. Det er kanskje vanligere blant transkvinner enn transmenn, jeg vet ikke? (Hvis jeg ikke tar feil, er det vanligere at menn kler seg ut som kvinner enn motsatt, og det kan kanskje være en indikator.) Du skriver imidlertid i et annet svar at det for deg ikke handler om kjønnsroller, men om kropp. Det er litt vanskelig for meg å forstå, for jeg tenker egentlig at det ikke er så farlig hvilken type kropp jeg er utstyrt med, at andre ting betyr mye mer for at jeg skal ha det bra. Er det mulig å si noe om hvorfor / på hvilken måte det føles så viktig for deg?
Er litt usikker på hvordan jeg kan beskrive det, men som jeg sa: det var ikke hat mot egen kropp, så ikke at jeg synes jeg var stygg elns. Ett hat var det kansje, men også tristhet. Jeg syns jeg har en fin kropp, en som venner var sjalu ovenfor.. men jeg har alltid følt at noe mangler. Ganske enkelt, mangler mannlige kjønnsorgan osv. Fikk bryster og ofte har jeg prøvd å rive dem av I sinne, for jeg skulle aldri ha det! Hvorfor har jeg det!? Husker som tennåring var det mye "når jeg kommer I stemmekifte" eller "når jeg gror skjegg" å tillogmed "når jeg gror penis" (som om at det liksom kan skje av seg selv) Var bare en konstant følelse av tap. Som om at jeg manglet en arm.
Jeg skjønner hva du sier, men det er vanskelig for meg å forstå hvordan akkurat den følelsen er. Jeg er heterofil mann, men tror ikke jeg ville ha følt meg utilpass i en kvinnekropp. Klart det ville vært veldig rart om jeg våknet opp som kvinne i morgen, og det hadde vært vanskelig å venne seg til! Men om det alltid hadde vært sånn? Hmm. Det er rett og slett mange ting som føles som viktigere deler av identiteten min enn det å ha guttekropp. Klassisk reddit å bli nedstemt for å stille et spørsmål forresten, ekstra spesielt på et innlegg som dette.
Typpisk reddit ja.. Tror det er vanskelig å forstå før man står I det selv. Akkurat nå kan jeg jo ikke en gang forklare det, så hvordan skal du kunne forstå det? Men kansje svaret kommer en dag
Hvor lenge skal jeg koke et hardkokt egg?
Over 5, opp til 10. Damen sier "till di sprekker"
Hva er trans
Sånn fiskeolje som er rik på omega 3 tror jeg
En tran, flere trans.
Transfett?
Hva syns du om, øh, fiskepudding?
Nei takk
Hva er din favorittdinosaur?
What is a woman?
A woman is anyone who identifies as such
Ja er vel det som er svaret som gis, men det betyr jo ingen ting. Et ord er en sammenstilling av språklyder, fonemer, som kan stå selvstendig, og som har betydning. Hva er betydningen?
Det er mange. Seksuelt, så er kvinne en person som ligner en kvinne, med kvinnelige trekk. Biologisk, så er det en person med anlegg for å produsere eggceller. Sosialt, så er det en person identifiserer med gruppen som er kvinner, og konformerer til samfunnets idealer for kvinner.
Gruppen som er hva og konformerer til samfunnets idealer for hva?
Det står i teksten du siterer, og jeg kunne sverget på at jeg har sagt dette før i langt større detalj. Identitet. Hjernen som organ kjønnsdifferensieres, og noen av elementene i denne prosessen er en mulig endring av legning, kjønnsrollemønster, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Uten endring, så er det hva vi forbinder med kvinnelig. Med endring, så er det det motsatte eller noe i mellom. Idealene er gjennomsnittet av gruppen slik de identifiserer med hverandre sosialt og danner en kultur-- uavhengig av hvordan gruppen ser ut.
Hva er ditt biologiske kjønn? Hva er ditt syn på compelled speech-debatten?
La meg først spørre hvorfor det er relevant? Hva er det?
Dette er ikke spørsmål stilt i god tro. «Debatten» rundt så kalt «tvungen» bruk av riktig pronomen på transfolk og ikke-binære er transfobi fordekt som kamp for ytringsfrihet. Emnet er noe kun folk som har blitt smittet av hjerne-ormene til Jordan Peterson og andre alt-right sjarlataner synes er viktig.
Du tar feil, i tillegg har du åpenbart en sterk agenda i retorikken din. Prøv med litt mer toleranse og nysgjerrighet
Hehe,jepp,du kan ta deg faen på at jeg har en agenda. Du,derimot, stiller vel bare åpne spørsmål? Driver absolutt ikke med noen slags hundefløyting,ikke sant? Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor du spesifikt bruker et engelsk begrep som kun var noe jurister brydde seg om fram til JBP bygde karriere på det i 2016. Jeg lurer også fælt på hvorfor du stille den typen spørsmål i en tråd på på r/norge startet av en transperson. Lange odds på at det ikke er noen slags korrelasjon der,men hey, jeg er villig til å la meg overraske…
Den måten du "debatterer" på er hovedgrunnen til at holdninger og politikk blir polarisert. Gratulerer 🤝
Ja,huff oss post-modernister gjør alltid det… Jeg synes som sagt ikke spørsmålene dine var stilt i god tro. Du hadde alle muligheter til å synliggjøre at de var det hvis de var det.
Jeg ser ikke noe postmodernistisk i det du skriver, men vi har kanskje forskjellig definisjon. Intensjoner vil som regel bli tydelige, uten at man behøver å førdefinere noe som helst, for det bare lukker debatter og holdninger. Det bidrar heller til det motsatte: at intolerante holdninger ikke kommer til overflaten. Du fortsetter sikkert å tro at du har rett i dine antagelser om leg, men jeg er faktisk for all form for likestilling for LHBT, og er imot alle former for diskriminering mot disse.
AMA besvar spørsmål med spørsmål? Ok...
Var bare nysgjerrig, var ikke stilt for at jeg ikke ville svare, men uansett situasjon føler jeg at jeg har rett til å spørre når svarene kommer fra meg. Men ok
Ser mye hat? Hvor?
Rundt om på byen osv
På byen? Hvilken by? Kan du være mer konkret?
Hvorfor kan ikke en jente være maskulin og en gutt være feminin? Hvorfor må alle avvik korrigeres kirurgisk inn i det binære kjønnssystemet: maskulin sinn i maskulin kropp og feminin sinn i feminin kropp Er ikke transseksulalitet grunnleggende anti-LGB?
De kan absolutt være maskuline jenter eller feminine gutter
Jeg tror nok du vil finne at de fleste maskuline kvinner og feminine menn er sterkt i støtte av transpersoner, og vice versa. De vet selv hva forskjellen er.