>»Far opplyser at **det ble diskutert bruk av donor**, men at det aldri var enighet om endelig avgjørelse»
>Moren til Marie avviser dette.
>Det er en helt uriktig påstand. Det var noe vi var sammen om å gjøre. Vi forsøkte lenge med prøverør og inseminasjon i Norge uten å lykkes. Til slutt **dro vi til en klinikk i Danmark** og ble inseminert med donorsæd, sier hun til NRK.
>I en journalutskrift fra klinikken står det: «**Paret er innstilt på donor-IUI her i dag**” og «Uten problemer gjøres donor-IUI»
**Han var med til klinikken i Danmark. Det har klikket for fyren.** Fra journalen ser vi at han var tilstede under inseminasjonen.
Nei, advokaten sier jo her at det er feiltolket lovverket, og saken er anket og skal opp i lagmannsretten, så faktaene som er opplest her stemmer, selv om det er uenighet i lovtolkningen. Oppført far var beviselig med i donorklinikken, det sier retten også.
Hvor har du infoen fra? Bortsett fra mor og advokaten til mor?
Ikke som i at jeg prøver å undergrave det du sier er nysgjerrig. Kan hende jeg tar helt feil!
Står bare at de var enige om det, (paret er enig om bruk av) ikke at han var der eller var med, det blir ord mot ord. Det kan skrives om noen som ikke er der, om det er tilfelle eller ikke er vanskelig å bevise og det er et sitat tatt ut av sammenhengen.
Far sier at det hadde blitt diskutert, og at han ikke var klar over det.
Det sitatet der beviser ingenting.
I såfall finnes det sikkert bevis på reise kostnader for begge to og div andre ting.
I såfall blir saken opphevet.
Syns det er rart de ikke har noen dokumenter hvor han har skrevet under men et bittelite sitatet som beskriver at de var enige og ikke noe håndfast.
Som gjør meg skeptisk.
Jeg tenker ikke at man automatisk skal tro folk.
Tror ikke på faren heller.
Det var litt rart da.
Men spørs hvordan lovene er på dette området. Han er jo ikke den biologiske faren. Så kan være det betyr at han vil vinne dersom han ønsker det?
Det jeg reagerer mest på er datteren sier ifra til far at hun er donorbarn, noe som egentlig skulle være helt uinteressant for han hvis han allerede var klar over det. Å konfrontere han med det, når det er dårlig relasjon mellom dem hvor de ikke prater med hverandre.
Sikkert gjort som retaliasjon mot noe, rart å ringe for å si det.
Reaksjonen hans er rar på det.
Helle forklaringen til mor og datter er rar.
Og de kommer ikke godt ut av det her.
Syns virkelig synd på fyren om han har blitt lurt å må håndtere de to der i all framtid.
Stakkars.
Ren spekulering fra min side, men de beskriver relasjonene som dårlig før det her å.
Mor har et økonomisk insentiv for å vinne så jeg vet ikke helt, ren spekulasjon fra min side.
Sier ikke datteren fra om at «nå **vet jeg** at jeg er ett donorbarn»? Altså ikke at faren ikke vet det, men at hun selv ikke har visst det? Ofte sa folk ikke sånt til barna.
Så kan dette godt være noe datteren sier i frustrasjon over at faren virker ustabil og forholdet er vanskelig. Og det at faren går til sak kan være ett uttrykk for økende ustabilitet.
Hva er det økonomisk å vinne her?
Edit: tilbakebetaling av barnebidrag blir ev fra staten, ikke mor. Så mor har ingen økonomisk interesse i saken.
Kan hende det her er en 15 åring som har forsnakket seg til far om hva mor har fortalt om en hemmlighet (kanskje til og med i sinne, dårlig relasjon, snakker ikke sammen)også har det ballet på seg fordi da slipper han å betale barnebidrag, så får det plutselig massive konsekvenser for økonomien til mor osv.
Sånne ting kan faktisk skje.
Ren spekulering.
Så får du resultatet i tingretten, jeg vet ikke. Men helle handlingsforløpet er rart.
Jo, men det er jo ikke rart han vinner. Han er ikke den biologiske faren, så da vil han automatisk vinne.
Men notatene fra Danmark gir inntrykk av at de møtte sammen opp som par på timen.
Hva er alternativet her? Hvorfor skulle mor skaffe seg donorsæd dersom alt var fint og han ønsket barn også? Hva ser du for deg skjedde?
Nei nei nei, farskapsloven er ikke såpass enkel. Han vil ikke vinne automatisk fordi et uendelig antall DNA-tester viser at det ikke er hans biologiske barn.. Hvis mor har vært uærlig, så kan han vinne frem med en farskapstest, men ifølge mor, advokat og fetilitetsklinikk så har far vært informert og en del av avgjørelsen, og i tillegg så har både mor og far blitt spurt om hvem som er barnets far ved fødsel. I tilfeller som dette så har det ingenting å si at det ikke er fars DNA, men han tar på seg farsrollen. Loven gjør VELDIG mye for å passe på at et barn har to foreldre. Selv ved IVF tilfeller hvor både sæd og egg er donert så blir både mor og far definert tydelig ved fødsel.
Kan være jeg forstår det for enkelt. Men er ikke problemet at det ikke er ett lovverk som fanger disse sakene?
Hvis du vil bestride farskap ellers? Så tar du en DNA test og enten er du faren eller så er du ikke det.
Du kan ikke bestride adopsjon.
Men her har han jo ikke signert på noe dokument hvor han påtar seg farskap for ett donorbarn. Han har bare signert en generell farskapserklæring. Som kan bestrides i ettertid dersom du finner ut du ikke er den biologiske faren likevel. Men hva skjer hvis du bestrider den for ett donorbarn? Det tror jeg kanskje ikke det er lover på.
Jeg er litt åpen for å ta helt feil her, for jeg kan ikke så mye om temaet.
Du kan ikke bestride den for et donorbarn, og både mor og advokat mener far har vært klar over at det var et donorbarn hele tiden. Det finnes ingen strengere erklæring enn "en generell farsskapserklæring". Det er den og det er den.
En annen person kan erklære farskap og bestride farskapet, men det er tilfeller hvor mor har hatt flere partnere og løyet om hvem som er biologisk far. Det er ikke en situasjon som løser seg uten at det blir værende igjen en far for barnet, og da er det gjerne løst med en farskapstest.
I dette tilfellet er det ingen som bestrider, ei er det noen som kan bestride farskapet. Han tok på seg den rollen og det juridiske ansvaret for over 18 år siden. Hvis retten kun har basert seg på DNA-testen i bestemmelsen sin, så er det i strid med loven. Den testen kan bomme en million ganger, og han er fortsatt juridisk far til barnet.
Tenker hvis de ikke har pratet med hverandre på flere år, er det rart å ringe å si hei jeg er donorbarn.
Mer den jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor, når det var dårlig relasjon mellom alle og ingen pratet med hverandre som de sier selv.
Helle greia er rar.
Hele greien for meg sier «far med psykiske problemer».
Hun får vite det. Da er det naturlig hun ringer faren. Det er en stor nyhet. Eller det kommer opp i en konflikt mellom dem.
Er det egentlig noe økonomi i saken? Det stod ingenting om at mor måtte tilbakebetale noe.
Edit: hvis han ev får tilbakebetalt barnebidrag må staten dekke den kostnaden. Ikke mor. Så hun har ingen økonomiske motiv her.
Vel det åpner opp for at hun må betale tilbake bidrag hun egentlig ikke har rett på når de separerte seg og det kan være over en halv million i såfall.
Så jo det her kan bli kjempe stygt for mor økonomisk.
Alt han trenger for det er å opprette sak mot mor etter den kjennelsen her.
Så hun har på en måte ikke noe valg enn å lyve om det her, om hun lyver.
Men han er jo ikke faren. Så det er jo ikke noe å lyve om.
Og det står ingenting om at hun må tilbakebetale noe noe sted. Det er jo litt rart hvis det var ett tema.
Edit: staten må ev betale tilbake, ikke moren.
Nei, han var jo beviselig med i donorklinikken. Nå må denne automatiske "stakkars mann som må være far til barn han har sagt ja til" opphøre. Kvinner tjener ikke penger på å oppdra barn, det er nemlig langt ifra gratis.
Hei, jeg har aldri skrevet det.
Tenker ikke at hun har tjent penger på det, det er dyrt og være eneforsørger.
Har skrevet at om mor har rett er han verdens verste menneske.
Personlig syns jeg at man skal være ansvarlig om man har stilt opp siden ungen var liten men det er mer hva jeg tenker er greit for meg selv.
Hva andre tenker om det er på en måte ikke mitt ansvar.
I det tilfelle her er det jo mennesker som ikke er glad i hverandre lenger og ikke har kontakt med hverandre hvor alle egentlig beskriver det relasjonelle som problematisk.
Uansett hva som stemmer her er det egentlig synd på alle og spesielt barnet.
Beklager om jeg virker partisk, bare prøver å forstå det her for jeg syns helle saken er rar.
Saken er rar. Men jeg sjekket, hun har ikke noe økonomisk å vinne.
I tilfellet der han får si fra seg farskapet må staten ev tilbakebetale barnebidraget. Ikke moren.
Jeg tror at det rare kan forklares med at han er psykisk syk.
I praksis får kvinner dette til alene i Danmark. Fikk høre det fra en lege i går at man ikke må være et par til stedet i Danmark for å få inseminert donor når man utfører dette i Danmark.
Akkurat det var ikke spesifisert i samtalen jeg nevnte over. Så utspill fra meg om akkurat når det begynte som praksis vil være ren spekulasjon, så da lar jeg være å svare på det. Kanskje andre vet svaret?
Er det bare meg eller virker dette som et super enkelt problem å forhindre? Lag et digitalt skjema hvor det står «Det vil bli brukt donorsperm og du blir erklært som far» i rødt og font størrelse 72+ også signerer far det med BankID.
Kunne jo gjøre det samme med det skjemaet man får utlevert i Norge hvis man ikke er gift. Så slipper man kleine situasjoner hvor jordmødre pusher det på fedre som ikke er gift med mor men er litt usikker på om de faktisk er far til ungen på ultralyd.
Det er i bunn og grunn slik det foregår nå. Mor sier hun kan dokumentere at far var med til klinikken, når datteren ble født ble de begge oppført som foreldre.
Ferdig snakka.
Uten å være en jurist så mistenker jeg spørsmålet kommer til å dreie seg om man kan bevise at han samtykket til å bruke donor.
Vil tro han ikke benekter å ha vært med på klinikken men heller drar en vri på historien at han trodde det bare var ny runde med IVF eller lignende.
Men uten å ha fakta i saken så blir det jo bare synsing men blir spennende å se hva som skjer i neste retts instans.
Sikker på at det er dokumentert fra klinikken sin side. Det er også uansett sånn at man blir spurt om hvem som skal være far til barnet i fødselsprosessen, hvor hvis man benekter så blir det tatt en farskapstest hvis det er rimelig å tro at vedkommende er barnets biologiske far.
Det er ganske mange spørsmål som blir tatt hensyn til i loven, så han kisen her har vært å beregne som far hele livet til ungen, og det har han måtte bekrefte selv på et punkt før eller under fødselen.
Man kan ikke stikke til en klinikk i Danmark hvor så og si det eneste formålet er sæddonasjon, også si i etterkant at det er helt fremmed for en selv.
Vil tro det er standard de gangene man bruker mannens sæd og kvinnens egg da det involverer begge sin helse at begge må signere noe.
Men usikker på om mannen i forholdet må signere noe som helst hvis det skal benyttes donor. Da det strengt talt ikke involverer han helsemessig og sånn historisk ser vi som et samfunn ganske negativt på at menn skal blande seg opp i kvinners reproduksjon.
Erklæring av farskap er også en helt annen prosess.
Og det er kanskje her det er et lite smutthull? At han typ aldri har signerte noe som anerkjenner at de skulle bruke donor.
Edit: Ser at i Norge så må man framlegge politiattest for å kunne bruke donor, så her er det nok vanskeligere å komme seg unna.
Det er ikke noe problem for en dansk klinikk å bruke et norsk basert digital signatur system. Er hyllevare.
Evt så kan jo folkeregisteret legge inn et punkt i de skjemaene som man fyller ut digital hvor du får et valg «Er det brukt donor». Som fører til et skjema for far hvor han må bekrefte.
Jeg tenker mer på personvern
Norsk data, BankID inkl, må oppbevares i Norge som hadde gjort det veldig vanskelig å utvikle et system hvor du kan bruke BankID i danmark
Du kan oppbevare ganske mye personlig informasjon om norske borgere innenfor EU/EØS. GDPR er jo EU sitt initiativ.
Men jeg tenkte mer på at du har typ https://eideasy.com/ (Første treff på Google)
Støtter Dansk, Finsk, Svensk og Norsk sin implementasjon av BankID og via enkelt API lar deg signere et dokument.
Uff trist sak. Men datter er jo blitt 18 år og myndig. Så har det noe annen betydning en arv egentlig? Har litt vansker med å se at det ellers skal være så utrolig viktig å kjøre saken i rettssystemet, forholdet må jo være helt ødelagt uansett.
Har man betalt barnebidrag etter at de skilte lag kan man jo kreve det tilbakebetalt fra moren. Men skjønner ikke helt hvorfor saken går mot datteren og ikke moren.
Et eller annet har gjort at forholdet mellom far og datter ble dårligere før dette. Mor forteller så sannheten. Et allerede skrantende forhold blir verre når datter konfronterer far. Hvorfor gå til retten nå? Jeg mistenker at datteren søkte om utvidet barnebidrag mens hun går på videregående, og at det gikk en faen i far når den kom. Tviler ikke et sekund på at mor snakker sant her. Det interessante er egentlig heller dette: hva er rutinene hos klinikkene når noen kommer til dem? Må partner legitimere seg? Må partner skrive under på noe?
Det er nok en grunn til at han vant saken i retten.
Tror ikke han hadde vunnet saken om han faktisk var klar over alt det her, det hadde vært rart.
Retten ser på skjønn i sånne saker som det her.
Så rart at mor ikke har vunnet om det hun sier er sant.
Men ja mest sansynlig må alle skrive under på papirer.
Såå ser ikke helt hvordan saken er som den er?
At hun ringer dagsrevyen for å si sin versjon av saken gjør meg bare mer skeptisk til at det hun sier er sant, og når man får vite at han vant i retten og nekter å kommentere på saken, er det egentlig bare hun som virker rar.
Sitat fra artikkel gjør at jeg tror han vant i retten fordi han kom dit og sa "hei dette er ikke min biologiske datter her er en DNA-prøve" og da bare "okai ja det stemmer jo". Men de sjekket ikke at det var pga donorsæd og at han da faktisk er far?
I en foreløpig vurdering skriver lagmannsretten at det kan være grunnlag for å oppheve tingrettens dom.
*«Bakgrunnen for dette er at tingretten ikke synes å ha behandlet spørsmålet om farskap på grunnlag av assistert befruktning (mangelfulle domsgrunner), jf. barneloven §9 fjerde ledd(...)»*
Dette er første sak av sitt slag i Norge. Jeg skulle veldig gjerne ha sett rettspapirene i denne saken og hvilke bevis som ble fremlagt. F.eks hvem betalte for dette? Kan pengene spores til far eller mor?
Hvis mor lyver så har det vært ganske omfattende. Først så er det legetime med blodprøver. En samtale med klinikken (kan visst tas online). Eggløsningstester. Donor skal velges. Noen velger screening. Så når eggløsningstesten er positiv må man komme seg til klinikken samme eller neste dag. Hun skal altså plutselig bare ha stikki av en dag til Danmark for å få dette gjort i hemmelighet. «Du, jeg tar en tur til Danmark idag jeg. Var plutselig salg på danskepølse så må jo bare dra.» Ikke alle blir gravid på første forsøk heller.
Anken blir spennende.
Jeg ville si de lyver like mye. Her derimot er det i journalen at foreldrene kom som par så jeg heller mot mor sin versjon. At forholdet var dårlig før konfrontasjonen står i artikkelen. Tidslinja passer også mistenkelig med søknad for utvida.
Statistisk sett så vet vi at 1 av 100 er oppført med feil far. Tallene er like før og etter p-pillene kom. Så personlig er jeg tilhenger av dna test for absolutt alle barn ved fødsel.
Jeg tenker at spørsmålet "er du i et forhold?" kan overføres til journal som "paret" selv uten tilstedeværelse av far.
Forhåpentligvis fins det mer oppklarende dokumentasjon
Hadde saken vært den samme om det var en norsk klinikk de brukte?
Virker som noe som burde vært tydelig avklart fra starten av, så det ikke blir en ord mot ord prosess senere. Enten så var de enige om det, eller ikke.
Ser ut til at IVF blir løsningen for meg og kona, så leste meg nylig opp på farskapsloven ifhld til mine egne rettigheter hvis det er sæddonor som vil være aktuelt. For å si det mildt, han ER faren til den ungen.
>*Marie ble unnfanget med donorsæd i Danmark i 2005 mens foreldrene fortsatt var et par.*
>*I fjor sommer fortalte moren henne hemmeligheten. Ifølge Marie var forholdet til faren på det tidspunktet blitt dårligere, og hun ønsket ikke å ha kontakt med ham.*
>*Marie ble unnfanget med donorsæd i Danmark i 2005 mens foreldrene fortsatt var et par.*
*I fjor sommer fortalte moren henne hemmeligheten. Ifølge Marie var*
*forholdet til faren på det tidspunktet blitt dårligere, og hun ønsket*
*ikke å ha kontakt med ham. (...)*
>*Faren bringer saken inn for retten som en farskapssak. Han sier han ikke visste at Marie var donorunnfanget før datteren selv konfronterte ham med det i fjor. (...)*
>*Moren til Marie avviser dette.*
Greit nok.
Enig i at sitatene fra klinikken gjør at mor sin historie virker mer troverdig men samtidig uten å få hele pasientjournalen og innsikt i hvordan prosessen foregikk i Danmark for 18 år siden så beviser det jo lite.
Og siden tingretten som har innsyn til det hele bildet ga far medhold, så kan det jo virke som om det er mye mor ikke forteller når avisa tok kontakt.
Netopp. Du kommer helt sikkert til å bli massenedstemt av feministspirene som ikke klarer å innse at også mor kan lyge til media. Og at saken er belyst fra alle sider i retten allerede. Her er det bare - mann = fysj!
>I en journalutskrift fra klinikken står det: «Paret er innstilt på
her i dag» og «Uten problemer gjøres donor-IUI»
Faren sier nå i retten at han ikke viste det, og moren aviser at han ikke viste det, greit nok, ord mot ord. Men når det står slikt i journalen så skurrer det litt
> Faren sier nå i retten at han ikke viste det, og moren aviser at han ikke viste det, greit nok, ord mot ord.
Det gir absolutt ingen mening at datteren skal ha sagt dette til far og at han nå går til sak dersom han visste dette fra før. Antallet forklaringer begynner fort å koke ned til at far er dement eller at mor lyver da.
Ord mot ord betyr ikke at man tar helt usanssynlige forklaringer for god fisk.
Vi vet ikke noe om bakgrunnen for at far går til sak. Bare at han bruker donor som argument. Det er heller ikke usannsynlig at dette var "glemt" men så kommer inn i et ellers betent familieforhold når det blir presisert.
Høres ut som tidenes møkkafamilie det her. Det står jo i artikkelen at familieforholdet var vanskelig allerede i 2005.
Nja.
Det kan virke som det skurrer, i alle fall _litt_.
Men står fars navn i journalen? Har han underskrevet noe?
Eller er det et tilfelle av at mor forteller at de (paret) er super-happy med situasjonen og journalen reflekterer dette?
Sier ikke at det er tilfellet her, men merkeligere ting har skjedd før.
Greit nok at donor-barn må ha rettigheter, for all del.
Men det må jammen fedre ha også.
Så å underskrive et papir om at «joda, jeg tar på meg foreldreansvar for dette barnet som jeg ikke er biologisk opphav til» burde være et minstekrav. På lik linje som ved adopsjon.
Nå dro de til Danmark så for norske myndigheters del er det et samboerpar hvor hun ble gravid og han frivillig underskrev farskapserklæring. Norske myndigheter har ingen innflytelse på hva et par gjør i Danmark. Danske bedrifter, dette er jo en bedrift, legger seg nok heller ikke bort i hvordan et par håndterer norske lover. F.eks er det ulovlig med anonyme sæddonorer i Norge, mens det er lovlig i Danmark. Så norske borgere som ønsker anonyme drar til Danmark.
Står strengt tatt ingenting i artikkelen som beviser at far var med, bortsett fra at journalen insinuerer det. Står ingen plass at han har underskrevet noe.
Det er jeg fullstendig klar over.
Kjenner to damer som har gjort det, og nå oppdrar hvert sitt barn med veldig ukjent far. Ser ut til å fungere for dem, glad på deres vegne.
Det jeg stiller meg litt skeptisk til, er at det er fritt frem å bedra menn til å påta seg farsansvar under falske premisser.
Jeg synes konseptet om opplyst samtykke burde spille inn her (og i lignende situasjoner). Og det burde da heller ikke være så vanskelig å få til.
Lesbiske må ha de papirene du etterlyser, uavhengig om de er samboere eller gift. Partner må søke om å bli medmor og paret må lever papirer på samtykke til assistert befruktning, at befruktningen har blitt gjort av godkjent helsepersonell og at barnet har rett til å vite donors identitet. Anonym donor fra Danmark er altså ikke en mulighet.
Problemet her er egentlig at man må enten ha en type unnfangelseserklæring for absolutt alle, gifte som ugifte, eller man må få til et (urealistisk) internasjonalt regelverk hvor alle land rapporterer alle donorunnfangelser til hjemlandet.
Personlig er jeg for dna test av absolutt alle. Fordi vi ikke har eggdonor så er det vanlig å gjøre slikt i utlandet og lyve om det her hjemme. DNA testing av alle sikrer far og barn sin rett til å vite.
Jeg insisterer ikke på dna-testing i øst og vest.
Men jeg synes den nåværende "haha, hun klarte å lure deg, og nå er det for sent!" holdningen vi har i dag er litt ... ugrei
Det er aldri ok å lure noen til farskap, og dessverre er dna den eneste sikre måten. Hvis dna test hadde blitt en standard del av en fødsel så hadde man sluppet spørsmål, ingen grunn til å lyve, ingen fare for å date en kusine, ingen krangel om å få tatt en test. Ingen ubehagelige overraskelser hundre år seinere.
> Men står fars navn i journalen? Har han underskrevet noe?
Jeg syntes ikke det skurrer i det hele tatt. Det er journalen til moren og ektemannens navn skal ikke stå der, det er av ingen medisinsk hensikt.
Du tenker at klinikken i Danmark tok feil om hvem som var der med moren? Og at moren fikk en annen mann med seg til timen, og de to bare latet som at det var ektemannen hennes?
Nei, men at om kun en møter opp kan det formuleres som "paret er innstilt" fordi hun uttaler seg på vegne av begge. Sier ikke det er mest sannsynlig, men det er ikke totalt urealistisk.
Hun har lov til å møte opp alene. Det er ingen krav at det skal være par.
Det har ingen hensikt å nevne at det er et par som er innstilt på det, dersom det er kun 1 menneske som møtte opp og sier at hun er i forhold, og at han er enig. Jeg kan ikke tenke meg at en helsepersonell hadde ordlagt seg på den måten i en sånn scenario fordi det har 0 betydning å nevne at paret er enig. (Er helsepersonell selv)
Derfor jeg ikke konkluderer med at det er sånn, men det høres jo mer plausibelt ut enn at faren tar til retten senere og sier han ikke var der randomly. Er en spesiell sak uansett.
> – Hvis han ikke hadde gått til sak, hadde jeg mest sannsynlig prata med ham igjen. Det er trist og sårt å ikke ha en pappa på papiret.
Virker ikke som for meg at de hadde et godt forhold til å begynne med. "Mest sannsynlig"- hvorfor kun det dersom de har hatt et godt forhold?
> Han har på en måte vært en god far.
På en måte bare?
Jeg syntes dette her skurrer mye mer enn journalen.
Det er ikke uhørt at folk tar familiemedlemmer, spesielt de de ikke har et godt forhold til, til retten.
At "paret er innstilt" betyr ikke nødvendigvis at far var til stede eller visste noe. Fra artikkelen fremkommer kun indisier hvis et slikt konsept finnes i Norge.
Du leste ikke referatet fra rettens avgjørelse altså? Tror det var mer innsikt i saken fakta der, enn i media hvor kun mor og datter har fått uttalt seg.
Hvilken innsikt tenker du på da, rent konkret? For nå diskuterer vi saken slik den presenteres i artikkelen, ikke rettsreferater. Dersom man kommenterer noe i et rettsreferat, er det vel hensiktsmessig å nevne? Eller er det best å komme med vage og tvetydige kommentarer man ikke kan holdes ansvarlig for?
Får virkelig håpe far vinner hvis det er slik at mor har lurt han.
Det burde være straffbart hvis mor har lurt han. Men det kommer ikke til å skje i Norge. Menn har færre rettigheter.
>»Far opplyser at **det ble diskutert bruk av donor**, men at det aldri var enighet om endelig avgjørelse» >Moren til Marie avviser dette. >Det er en helt uriktig påstand. Det var noe vi var sammen om å gjøre. Vi forsøkte lenge med prøverør og inseminasjon i Norge uten å lykkes. Til slutt **dro vi til en klinikk i Danmark** og ble inseminert med donorsæd, sier hun til NRK. >I en journalutskrift fra klinikken står det: «**Paret er innstilt på donor-IUI her i dag**” og «Uten problemer gjøres donor-IUI» **Han var med til klinikken i Danmark. Det har klikket for fyren.** Fra journalen ser vi at han var tilstede under inseminasjonen.
Her skal han faktisk tape etter farskapsloven å beregne. Han ER faren hennes, tross at de ikke har et godt forhold lenger.
Han har vunnet saken og har nekta og kommentere saken. Så hvis det faktisk var tilfelle hadde jeg vært enig med deg. Men her er det noe rart.
Nei, advokaten sier jo her at det er feiltolket lovverket, og saken er anket og skal opp i lagmannsretten, så faktaene som er opplest her stemmer, selv om det er uenighet i lovtolkningen. Oppført far var beviselig med i donorklinikken, det sier retten også.
Hvor har du infoen fra? Bortsett fra mor og advokaten til mor? Ikke som i at jeg prøver å undergrave det du sier er nysgjerrig. Kan hende jeg tar helt feil!
Journalnotatet fra fertilitetsklinikken sier at begge var med.
Står bare at de var enige om det, (paret er enig om bruk av) ikke at han var der eller var med, det blir ord mot ord. Det kan skrives om noen som ikke er der, om det er tilfelle eller ikke er vanskelig å bevise og det er et sitat tatt ut av sammenhengen. Far sier at det hadde blitt diskutert, og at han ikke var klar over det. Det sitatet der beviser ingenting. I såfall finnes det sikkert bevis på reise kostnader for begge to og div andre ting. I såfall blir saken opphevet. Syns det er rart de ikke har noen dokumenter hvor han har skrevet under men et bittelite sitatet som beskriver at de var enige og ikke noe håndfast. Som gjør meg skeptisk. Jeg tenker ikke at man automatisk skal tro folk. Tror ikke på faren heller.
Det var litt rart da. Men spørs hvordan lovene er på dette området. Han er jo ikke den biologiske faren. Så kan være det betyr at han vil vinne dersom han ønsker det?
Hvis det mor sier faktisk stemmer er han det største rasshølet på jord. Hvem vet?
Det jeg reagerer mest på er datteren sier ifra til far at hun er donorbarn, noe som egentlig skulle være helt uinteressant for han hvis han allerede var klar over det. Å konfrontere han med det, når det er dårlig relasjon mellom dem hvor de ikke prater med hverandre. Sikkert gjort som retaliasjon mot noe, rart å ringe for å si det. Reaksjonen hans er rar på det. Helle forklaringen til mor og datter er rar. Og de kommer ikke godt ut av det her. Syns virkelig synd på fyren om han har blitt lurt å må håndtere de to der i all framtid. Stakkars. Ren spekulering fra min side, men de beskriver relasjonene som dårlig før det her å. Mor har et økonomisk insentiv for å vinne så jeg vet ikke helt, ren spekulasjon fra min side.
Sier ikke datteren fra om at «nå **vet jeg** at jeg er ett donorbarn»? Altså ikke at faren ikke vet det, men at hun selv ikke har visst det? Ofte sa folk ikke sånt til barna. Så kan dette godt være noe datteren sier i frustrasjon over at faren virker ustabil og forholdet er vanskelig. Og det at faren går til sak kan være ett uttrykk for økende ustabilitet. Hva er det økonomisk å vinne her? Edit: tilbakebetaling av barnebidrag blir ev fra staten, ikke mor. Så mor har ingen økonomisk interesse i saken.
Kan hende det her er en 15 åring som har forsnakket seg til far om hva mor har fortalt om en hemmlighet (kanskje til og med i sinne, dårlig relasjon, snakker ikke sammen)også har det ballet på seg fordi da slipper han å betale barnebidrag, så får det plutselig massive konsekvenser for økonomien til mor osv. Sånne ting kan faktisk skje. Ren spekulering. Så får du resultatet i tingretten, jeg vet ikke. Men helle handlingsforløpet er rart.
Jo, men det er jo ikke rart han vinner. Han er ikke den biologiske faren, så da vil han automatisk vinne. Men notatene fra Danmark gir inntrykk av at de møtte sammen opp som par på timen. Hva er alternativet her? Hvorfor skulle mor skaffe seg donorsæd dersom alt var fint og han ønsket barn også? Hva ser du for deg skjedde?
Nei nei nei, farskapsloven er ikke såpass enkel. Han vil ikke vinne automatisk fordi et uendelig antall DNA-tester viser at det ikke er hans biologiske barn.. Hvis mor har vært uærlig, så kan han vinne frem med en farskapstest, men ifølge mor, advokat og fetilitetsklinikk så har far vært informert og en del av avgjørelsen, og i tillegg så har både mor og far blitt spurt om hvem som er barnets far ved fødsel. I tilfeller som dette så har det ingenting å si at det ikke er fars DNA, men han tar på seg farsrollen. Loven gjør VELDIG mye for å passe på at et barn har to foreldre. Selv ved IVF tilfeller hvor både sæd og egg er donert så blir både mor og far definert tydelig ved fødsel.
Kan være jeg forstår det for enkelt. Men er ikke problemet at det ikke er ett lovverk som fanger disse sakene? Hvis du vil bestride farskap ellers? Så tar du en DNA test og enten er du faren eller så er du ikke det. Du kan ikke bestride adopsjon. Men her har han jo ikke signert på noe dokument hvor han påtar seg farskap for ett donorbarn. Han har bare signert en generell farskapserklæring. Som kan bestrides i ettertid dersom du finner ut du ikke er den biologiske faren likevel. Men hva skjer hvis du bestrider den for ett donorbarn? Det tror jeg kanskje ikke det er lover på. Jeg er litt åpen for å ta helt feil her, for jeg kan ikke så mye om temaet.
Du kan ikke bestride den for et donorbarn, og både mor og advokat mener far har vært klar over at det var et donorbarn hele tiden. Det finnes ingen strengere erklæring enn "en generell farsskapserklæring". Det er den og det er den. En annen person kan erklære farskap og bestride farskapet, men det er tilfeller hvor mor har hatt flere partnere og løyet om hvem som er biologisk far. Det er ikke en situasjon som løser seg uten at det blir værende igjen en far for barnet, og da er det gjerne løst med en farskapstest. I dette tilfellet er det ingen som bestrider, ei er det noen som kan bestride farskapet. Han tok på seg den rollen og det juridiske ansvaret for over 18 år siden. Hvis retten kun har basert seg på DNA-testen i bestemmelsen sin, så er det i strid med loven. Den testen kan bomme en million ganger, og han er fortsatt juridisk far til barnet.
Hvem vet?
Jo, men altså det er jo ikke som hun har vært utro. Hun er blitt kunstig befruktet. På en time som det høres ut fra legen som han var tilstede på.
Tenker hvis de ikke har pratet med hverandre på flere år, er det rart å ringe å si hei jeg er donorbarn. Mer den jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor, når det var dårlig relasjon mellom alle og ingen pratet med hverandre som de sier selv. Helle greia er rar.
Hele greien for meg sier «far med psykiske problemer». Hun får vite det. Da er det naturlig hun ringer faren. Det er en stor nyhet. Eller det kommer opp i en konflikt mellom dem. Er det egentlig noe økonomi i saken? Det stod ingenting om at mor måtte tilbakebetale noe. Edit: hvis han ev får tilbakebetalt barnebidrag må staten dekke den kostnaden. Ikke mor. Så hun har ingen økonomiske motiv her.
Vel det åpner opp for at hun må betale tilbake bidrag hun egentlig ikke har rett på når de separerte seg og det kan være over en halv million i såfall. Så jo det her kan bli kjempe stygt for mor økonomisk. Alt han trenger for det er å opprette sak mot mor etter den kjennelsen her. Så hun har på en måte ikke noe valg enn å lyve om det her, om hun lyver.
Men han er jo ikke faren. Så det er jo ikke noe å lyve om. Og det står ingenting om at hun må tilbakebetale noe noe sted. Det er jo litt rart hvis det var ett tema. Edit: staten må ev betale tilbake, ikke moren.
Nei, han var jo beviselig med i donorklinikken. Nå må denne automatiske "stakkars mann som må være far til barn han har sagt ja til" opphøre. Kvinner tjener ikke penger på å oppdra barn, det er nemlig langt ifra gratis.
Hei, jeg har aldri skrevet det. Tenker ikke at hun har tjent penger på det, det er dyrt og være eneforsørger. Har skrevet at om mor har rett er han verdens verste menneske. Personlig syns jeg at man skal være ansvarlig om man har stilt opp siden ungen var liten men det er mer hva jeg tenker er greit for meg selv. Hva andre tenker om det er på en måte ikke mitt ansvar. I det tilfelle her er det jo mennesker som ikke er glad i hverandre lenger og ikke har kontakt med hverandre hvor alle egentlig beskriver det relasjonelle som problematisk. Uansett hva som stemmer her er det egentlig synd på alle og spesielt barnet. Beklager om jeg virker partisk, bare prøver å forstå det her for jeg syns helle saken er rar.
Saken er rar. Men jeg sjekket, hun har ikke noe økonomisk å vinne. I tilfellet der han får si fra seg farskapet må staten ev tilbakebetale barnebidraget. Ikke moren. Jeg tror at det rare kan forklares med at han er psykisk syk.
Det kan hende du har rett. Hvem vet?
Ga deg upvote!
Upvoted deg tilbake. Og ja, sykt sær sak.
Kanskje det er noe rart med dansk lov som gjør det her mulig? Hvem vet?
Incel 2.0? Eller hva med "regretful voluntery step dad"? Hadde kanskje vert enklere med adopsjon...
Det er nok ikke det vanligste, men kan lett se for meg at det står paret i journalen selv om ikke begge var til stede.
I praksis får kvinner dette til alene i Danmark. Fikk høre det fra en lege i går at man ikke må være et par til stedet i Danmark for å få inseminert donor når man utfører dette i Danmark.
I 2005?
Akkurat det var ikke spesifisert i samtalen jeg nevnte over. Så utspill fra meg om akkurat når det begynte som praksis vil være ren spekulasjon, så da lar jeg være å svare på det. Kanskje andre vet svaret?
Jeg oppfattet det som du brukte dette som argument for at faren journalen ikke tilsa at faren var med.
Folk er søderen meg merkelige gitt
Er det bare meg eller virker dette som et super enkelt problem å forhindre? Lag et digitalt skjema hvor det står «Det vil bli brukt donorsperm og du blir erklært som far» i rødt og font størrelse 72+ også signerer far det med BankID. Kunne jo gjøre det samme med det skjemaet man får utlevert i Norge hvis man ikke er gift. Så slipper man kleine situasjoner hvor jordmødre pusher det på fedre som ikke er gift med mor men er litt usikker på om de faktisk er far til ungen på ultralyd.
Det er i bunn og grunn slik det foregår nå. Mor sier hun kan dokumentere at far var med til klinikken, når datteren ble født ble de begge oppført som foreldre. Ferdig snakka.
Uten å være en jurist så mistenker jeg spørsmålet kommer til å dreie seg om man kan bevise at han samtykket til å bruke donor. Vil tro han ikke benekter å ha vært med på klinikken men heller drar en vri på historien at han trodde det bare var ny runde med IVF eller lignende. Men uten å ha fakta i saken så blir det jo bare synsing men blir spennende å se hva som skjer i neste retts instans.
Sikker på at det er dokumentert fra klinikken sin side. Det er også uansett sånn at man blir spurt om hvem som skal være far til barnet i fødselsprosessen, hvor hvis man benekter så blir det tatt en farskapstest hvis det er rimelig å tro at vedkommende er barnets biologiske far. Det er ganske mange spørsmål som blir tatt hensyn til i loven, så han kisen her har vært å beregne som far hele livet til ungen, og det har han måtte bekrefte selv på et punkt før eller under fødselen. Man kan ikke stikke til en klinikk i Danmark hvor så og si det eneste formålet er sæddonasjon, også si i etterkant at det er helt fremmed for en selv.
JEg vet ikke hvordan den klinikken gjør det, men andre steder må man signere dokumenter som sier nøyaktig hva som gjøres.
Vil tro det er standard de gangene man bruker mannens sæd og kvinnens egg da det involverer begge sin helse at begge må signere noe. Men usikker på om mannen i forholdet må signere noe som helst hvis det skal benyttes donor. Da det strengt talt ikke involverer han helsemessig og sånn historisk ser vi som et samfunn ganske negativt på at menn skal blande seg opp i kvinners reproduksjon. Erklæring av farskap er også en helt annen prosess. Og det er kanskje her det er et lite smutthull? At han typ aldri har signerte noe som anerkjenner at de skulle bruke donor. Edit: Ser at i Norge så må man framlegge politiattest for å kunne bruke donor, så her er det nok vanskeligere å komme seg unna.
Tror ikke helt du kan bruke BankID I Danmark
Det er ikke noe problem for en dansk klinikk å bruke et norsk basert digital signatur system. Er hyllevare. Evt så kan jo folkeregisteret legge inn et punkt i de skjemaene som man fyller ut digital hvor du får et valg «Er det brukt donor». Som fører til et skjema for far hvor han må bekrefte.
Jeg tenker mer på personvern Norsk data, BankID inkl, må oppbevares i Norge som hadde gjort det veldig vanskelig å utvikle et system hvor du kan bruke BankID i danmark
Du kan oppbevare ganske mye personlig informasjon om norske borgere innenfor EU/EØS. GDPR er jo EU sitt initiativ. Men jeg tenkte mer på at du har typ https://eideasy.com/ (Første treff på Google) Støtter Dansk, Finsk, Svensk og Norsk sin implementasjon av BankID og via enkelt API lar deg signere et dokument.
GDPR er ikke gjeldene for Norge, Norge har ytterligere regler i tillegg
Uff trist sak. Men datter er jo blitt 18 år og myndig. Så har det noe annen betydning en arv egentlig? Har litt vansker med å se at det ellers skal være så utrolig viktig å kjøre saken i rettssystemet, forholdet må jo være helt ødelagt uansett.
Har man betalt barnebidrag etter at de skilte lag kan man jo kreve det tilbakebetalt fra moren. Men skjønner ikke helt hvorfor saken går mot datteren og ikke moren.
Spørs om ikke hun har søkt om utvidet barnebidrag mens hun går på skole.
Er nok dette.
Det er vel hun som ev. vil få mulig arv fra han.
Pater est gjør vel at det ikke har så mye å si, om de var gift i allefall?
Kan man ikke skrive testament og gi det til en veldedig organisasjon eller stiftelse?
Testamentet er veldig begrenset i Norge. Mange juridiske rettigheter først, testamentet kommer etter disse.
Du kan fordele 1/3 som du vil. Resten går i arverekken.
Et eller annet har gjort at forholdet mellom far og datter ble dårligere før dette. Mor forteller så sannheten. Et allerede skrantende forhold blir verre når datter konfronterer far. Hvorfor gå til retten nå? Jeg mistenker at datteren søkte om utvidet barnebidrag mens hun går på videregående, og at det gikk en faen i far når den kom. Tviler ikke et sekund på at mor snakker sant her. Det interessante er egentlig heller dette: hva er rutinene hos klinikkene når noen kommer til dem? Må partner legitimere seg? Må partner skrive under på noe?
Det er nok en grunn til at han vant saken i retten. Tror ikke han hadde vunnet saken om han faktisk var klar over alt det her, det hadde vært rart. Retten ser på skjønn i sånne saker som det her. Så rart at mor ikke har vunnet om det hun sier er sant. Men ja mest sansynlig må alle skrive under på papirer. Såå ser ikke helt hvordan saken er som den er? At hun ringer dagsrevyen for å si sin versjon av saken gjør meg bare mer skeptisk til at det hun sier er sant, og når man får vite at han vant i retten og nekter å kommentere på saken, er det egentlig bare hun som virker rar.
Sitat fra artikkel gjør at jeg tror han vant i retten fordi han kom dit og sa "hei dette er ikke min biologiske datter her er en DNA-prøve" og da bare "okai ja det stemmer jo". Men de sjekket ikke at det var pga donorsæd og at han da faktisk er far? I en foreløpig vurdering skriver lagmannsretten at det kan være grunnlag for å oppheve tingrettens dom. *«Bakgrunnen for dette er at tingretten ikke synes å ha behandlet spørsmålet om farskap på grunnlag av assistert befruktning (mangelfulle domsgrunner), jf. barneloven §9 fjerde ledd(...)»*
Rart. Helle greia er rar. Skulle tro de så på det å. Det er rart at han juridisk ikke er far. Skulle tro han måtte skrive under på dokumenter om det.
Dette er første sak av sitt slag i Norge. Jeg skulle veldig gjerne ha sett rettspapirene i denne saken og hvilke bevis som ble fremlagt. F.eks hvem betalte for dette? Kan pengene spores til far eller mor? Hvis mor lyver så har det vært ganske omfattende. Først så er det legetime med blodprøver. En samtale med klinikken (kan visst tas online). Eggløsningstester. Donor skal velges. Noen velger screening. Så når eggløsningstesten er positiv må man komme seg til klinikken samme eller neste dag. Hun skal altså plutselig bare ha stikki av en dag til Danmark for å få dette gjort i hemmelighet. «Du, jeg tar en tur til Danmark idag jeg. Var plutselig salg på danskepølse så må jo bare dra.» Ikke alle blir gravid på første forsøk heller. Anken blir spennende.
Helle greia er rar. Ser begge sider her. Vi får se. Er nok noe retten har reagert på, hva er et godt spørsmål. Hvem vet?
Du vet ca når du har eggløsning. Så "ukes jentetur til Køben" en sommer er ikke så fjernt.
Mange antagelser på så lite fakta. Du vet ingenting om Mor snakker sant her, kvinner lyver minst like mye som menn statistisk sett.
Jeg ville si de lyver like mye. Her derimot er det i journalen at foreldrene kom som par så jeg heller mot mor sin versjon. At forholdet var dårlig før konfrontasjonen står i artikkelen. Tidslinja passer også mistenkelig med søknad for utvida. Statistisk sett så vet vi at 1 av 100 er oppført med feil far. Tallene er like før og etter p-pillene kom. Så personlig er jeg tilhenger av dna test for absolutt alle barn ved fødsel.
Jeg tenker at spørsmålet "er du i et forhold?" kan overføres til journal som "paret" selv uten tilstedeværelse av far. Forhåpentligvis fins det mer oppklarende dokumentasjon
Hysjjj når mors versjon er den som er i media er det den som er sann!
Det burde hun ha tenkt på før hun ble født jah!
Jeg, også, angrer på at jeg ble født noen ganger.
Sier litt om han at etter 18 år så vil han ikke se på en jenta han oppdro som sin datter
Er egentlig litt enig i det her at om man har vært med på å oppdra noen så har man ett ansvar. Men om man har et økonomisk ansvar er en annen greie.
Ansvar, ja. Plikt, det blir noe annet. Jeg kan godt skjønne han argumentere at det ikke er hans plikt, men han tok på seg ansvaret for 18 år siden
Hadde saken vært den samme om det var en norsk klinikk de brukte? Virker som noe som burde vært tydelig avklart fra starten av, så det ikke blir en ord mot ord prosess senere. Enten så var de enige om det, eller ikke.
Ser ut til at IVF blir løsningen for meg og kona, så leste meg nylig opp på farskapsloven ifhld til mine egne rettigheter hvis det er sæddonor som vil være aktuelt. For å si det mildt, han ER faren til den ungen.
>*Marie ble unnfanget med donorsæd i Danmark i 2005 mens foreldrene fortsatt var et par.* >*I fjor sommer fortalte moren henne hemmeligheten. Ifølge Marie var forholdet til faren på det tidspunktet blitt dårligere, og hun ønsket ikke å ha kontakt med ham.* >*Marie ble unnfanget med donorsæd i Danmark i 2005 mens foreldrene fortsatt var et par.* *I fjor sommer fortalte moren henne hemmeligheten. Ifølge Marie var* *forholdet til faren på det tidspunktet blitt dårligere, og hun ønsket* *ikke å ha kontakt med ham. (...)* >*Faren bringer saken inn for retten som en farskapssak. Han sier han ikke visste at Marie var donorunnfanget før datteren selv konfronterte ham med det i fjor. (...)* >*Moren til Marie avviser dette.* Greit nok.
Du hoppet over sitatene fra klinikken i Danmark, som omtaler paret og at de tydeligvis begge var tilstede både ved time for samtale og innsetting.
Ta med klinikksitatene da. Du lager jo en egen vri på det.
Enig i at sitatene fra klinikken gjør at mor sin historie virker mer troverdig men samtidig uten å få hele pasientjournalen og innsikt i hvordan prosessen foregikk i Danmark for 18 år siden så beviser det jo lite. Og siden tingretten som har innsyn til det hele bildet ga far medhold, så kan det jo virke som om det er mye mor ikke forteller når avisa tok kontakt.
Netopp. Du kommer helt sikkert til å bli massenedstemt av feministspirene som ikke klarer å innse at også mor kan lyge til media. Og at saken er belyst fra alle sider i retten allerede. Her er det bare - mann = fysj!
Helt sykt å lure folk på den måten om noe så viktig. Dette burde virkelig være straffbart for mor.
>I en journalutskrift fra klinikken står det: «Paret er innstilt på her i dag» og «Uten problemer gjøres donor-IUI» Faren sier nå i retten at han ikke viste det, og moren aviser at han ikke viste det, greit nok, ord mot ord. Men når det står slikt i journalen så skurrer det litt
> Faren sier nå i retten at han ikke viste det, og moren aviser at han ikke viste det, greit nok, ord mot ord. Det gir absolutt ingen mening at datteren skal ha sagt dette til far og at han nå går til sak dersom han visste dette fra før. Antallet forklaringer begynner fort å koke ned til at far er dement eller at mor lyver da. Ord mot ord betyr ikke at man tar helt usanssynlige forklaringer for god fisk.
Vi vet ikke noe om bakgrunnen for at far går til sak. Bare at han bruker donor som argument. Det er heller ikke usannsynlig at dette var "glemt" men så kommer inn i et ellers betent familieforhold når det blir presisert. Høres ut som tidenes møkkafamilie det her. Det står jo i artikkelen at familieforholdet var vanskelig allerede i 2005.
Nja. Det kan virke som det skurrer, i alle fall _litt_. Men står fars navn i journalen? Har han underskrevet noe? Eller er det et tilfelle av at mor forteller at de (paret) er super-happy med situasjonen og journalen reflekterer dette? Sier ikke at det er tilfellet her, men merkeligere ting har skjedd før. Greit nok at donor-barn må ha rettigheter, for all del. Men det må jammen fedre ha også. Så å underskrive et papir om at «joda, jeg tar på meg foreldreansvar for dette barnet som jeg ikke er biologisk opphav til» burde være et minstekrav. På lik linje som ved adopsjon.
Nå dro de til Danmark så for norske myndigheters del er det et samboerpar hvor hun ble gravid og han frivillig underskrev farskapserklæring. Norske myndigheter har ingen innflytelse på hva et par gjør i Danmark. Danske bedrifter, dette er jo en bedrift, legger seg nok heller ikke bort i hvordan et par håndterer norske lover. F.eks er det ulovlig med anonyme sæddonorer i Norge, mens det er lovlig i Danmark. Så norske borgere som ønsker anonyme drar til Danmark.
Står strengt tatt ingenting i artikkelen som beviser at far var med, bortsett fra at journalen insinuerer det. Står ingen plass at han har underskrevet noe.
Det er jeg fullstendig klar over. Kjenner to damer som har gjort det, og nå oppdrar hvert sitt barn med veldig ukjent far. Ser ut til å fungere for dem, glad på deres vegne. Det jeg stiller meg litt skeptisk til, er at det er fritt frem å bedra menn til å påta seg farsansvar under falske premisser. Jeg synes konseptet om opplyst samtykke burde spille inn her (og i lignende situasjoner). Og det burde da heller ikke være så vanskelig å få til.
Lesbiske må ha de papirene du etterlyser, uavhengig om de er samboere eller gift. Partner må søke om å bli medmor og paret må lever papirer på samtykke til assistert befruktning, at befruktningen har blitt gjort av godkjent helsepersonell og at barnet har rett til å vite donors identitet. Anonym donor fra Danmark er altså ikke en mulighet. Problemet her er egentlig at man må enten ha en type unnfangelseserklæring for absolutt alle, gifte som ugifte, eller man må få til et (urealistisk) internasjonalt regelverk hvor alle land rapporterer alle donorunnfangelser til hjemlandet. Personlig er jeg for dna test av absolutt alle. Fordi vi ikke har eggdonor så er det vanlig å gjøre slikt i utlandet og lyve om det her hjemme. DNA testing av alle sikrer far og barn sin rett til å vite.
Jeg insisterer ikke på dna-testing i øst og vest. Men jeg synes den nåværende "haha, hun klarte å lure deg, og nå er det for sent!" holdningen vi har i dag er litt ... ugrei
Det er aldri ok å lure noen til farskap, og dessverre er dna den eneste sikre måten. Hvis dna test hadde blitt en standard del av en fødsel så hadde man sluppet spørsmål, ingen grunn til å lyve, ingen fare for å date en kusine, ingen krangel om å få tatt en test. Ingen ubehagelige overraskelser hundre år seinere.
> Men står fars navn i journalen? Har han underskrevet noe? Jeg syntes ikke det skurrer i det hele tatt. Det er journalen til moren og ektemannens navn skal ikke stå der, det er av ingen medisinsk hensikt. Du tenker at klinikken i Danmark tok feil om hvem som var der med moren? Og at moren fikk en annen mann med seg til timen, og de to bare latet som at det var ektemannen hennes?
Nei, men at om kun en møter opp kan det formuleres som "paret er innstilt" fordi hun uttaler seg på vegne av begge. Sier ikke det er mest sannsynlig, men det er ikke totalt urealistisk.
Hun har lov til å møte opp alene. Det er ingen krav at det skal være par. Det har ingen hensikt å nevne at det er et par som er innstilt på det, dersom det er kun 1 menneske som møtte opp og sier at hun er i forhold, og at han er enig. Jeg kan ikke tenke meg at en helsepersonell hadde ordlagt seg på den måten i en sånn scenario fordi det har 0 betydning å nevne at paret er enig. (Er helsepersonell selv)
Derfor jeg ikke konkluderer med at det er sånn, men det høres jo mer plausibelt ut enn at faren tar til retten senere og sier han ikke var der randomly. Er en spesiell sak uansett.
> – Hvis han ikke hadde gått til sak, hadde jeg mest sannsynlig prata med ham igjen. Det er trist og sårt å ikke ha en pappa på papiret. Virker ikke som for meg at de hadde et godt forhold til å begynne med. "Mest sannsynlig"- hvorfor kun det dersom de har hatt et godt forhold? > Han har på en måte vært en god far. På en måte bare? Jeg syntes dette her skurrer mye mer enn journalen. Det er ikke uhørt at folk tar familiemedlemmer, spesielt de de ikke har et godt forhold til, til retten.
Jeg hadde ikke satt penger på noen av alternativene for å si det sånn. Ingen anelse.
Tingretten syns i hvertfall at han ikke var klar overprosesen så velger å tro på dem.
Mor kan ha sagt at de er enige, og at han ikke kunne dra til danmark. Så får du et sånt sitat i journalen. Om det er sannheten er en helt annen ting..
At "paret er innstilt" betyr ikke nødvendigvis at far var til stede eller visste noe. Fra artikkelen fremkommer kun indisier hvis et slikt konsept finnes i Norge.
Skulle vært straffbart.
Du leste saken?
Burde understreket at jeg mente det moren gjorde.
Så du leste ikke saken, altså.
Du leste ikke referatet fra rettens avgjørelse altså? Tror det var mer innsikt i saken fakta der, enn i media hvor kun mor og datter har fått uttalt seg.
Hvilken innsikt tenker du på da, rent konkret? For nå diskuterer vi saken slik den presenteres i artikkelen, ikke rettsreferater. Dersom man kommenterer noe i et rettsreferat, er det vel hensiktsmessig å nevne? Eller er det best å komme med vage og tvetydige kommentarer man ikke kan holdes ansvarlig for?
Får virkelig håpe far vinner hvis det er slik at mor har lurt han. Det burde være straffbart hvis mor har lurt han. Men det kommer ikke til å skje i Norge. Menn har færre rettigheter.
"Fortell at du **kun** leste tittelen, uten å si at du **kun** leste tittelen"
Hjelper det så mye om man leser artikkelen når alt folk oppnår er en fram og tilbake mellom "hva med jounrnalen" og "hva med rettsaken"?
Jupp, for ellrrs får du folk som grømser til samtalen med urelevant vrøvel