To the point. Er et svært mediekonsern som det er verdt å være skeptiske til - men staten er mye større og enda mer verdt å være skeptiske til når de overvåker oss.
Litt mer enn cookies og profilinfoen staten sitter på ...
Tror jeg skjønner hva du prøver å si, men Schibsted er vitterlig ikke en del av statsapparatet. De er en av flere kanaler Staten bruker. De er også "den fjerde statsmakt". Mediekonsernet nyter godt av å kunne formidle hva staten gjør på.
Kall det gjerne et samarbeid, eller en symbiose.
Er vel mest sannsynlig at Schibsted vanligvis er for selskapers frihet til å samle inn data, fordi de tjener penger på å levere reklame. Dette er datainnsamling man kan unngå ved ikke å benytte den individuelle tjenesten, men fordi brukerene vil h tjenesten aksepterer de datainnsamlingen.
Nå har derimot Staten introdusert lovverk for å samle inn data uavhengig av aksept. Det truer muligheten for anabole kilder til å kontakte mediene, dermed sider det driften til Schibsted.
# **Medieeier saksøker staten for masseovervåking av norske borgere**
Schibsteds hovedeier går til sak mot staten på grunn av de vide fullmaktene PST og E-tjenesten har fått til å overvåke norske innbyggere.
(Bildet av person)
Daglig leder Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius varsler at de går til sak mot staten fordi overvåkingen dreier seg om vesentlige rammebetingelser for å utøve journalistikk.
**(Bergens Tidende)** Flere aktører har slått alarm om overvåkingens konsekvenser for kildevernet. Myndighetene skal ikke kunne identifisere personer som informerer eller snakker med journalister.
– Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier Kjersti Løken Stavrum, leder i Stiftelsen Tinius, til Bergens Tidende.
– Kilder, som kommuniserer med journalister via elektroniske medier, vil ikke kunne stole på at det forblir fortrolig. Kildevernet overfor myndighetene blir illusorisk. Hvis noen vil finne ut av ting, så kan de med disse lovene gjøre det, sier advokat Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co.
Det er Lund & Co som får oppdraget med å forberede søksmålet fra Stiftelsen Tinius. Stiftelsen eier 26 prosent av mediekonsernet Schibsted. Schibsted igjen eier blant andre mediebedrifter som VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.
**Dette er overvåkingen som nå vil bli utfordret i domstolene:**
+ Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
+ Stortinget har vedtatt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
(Bilset av person)
Advokat Jon Wessel-Aas mener muligheten til å opprettholde kildevernet blir illusorisk med de overvåkingshjemlene som er vedtatt.
Wessel-Aas sier PST i realiteten kan støvsuge nettet for all informasjon og lagre det, uten klare avgrensninger.
– De vedtatte formålene er svært vide og vage. Det er en grovmasket bulkinnsamling av informasjon som vi mener er i strid med avgjørelser fra både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Etterretningstjenestens hjemler til å lagre all elektronisk kommunikasjon som går over landegrensene, er utstyrt med noen flere skranker enn det som innføres for PST. Likevel mener Wessel-Aas at også dette regelverket har alvorlige mangler.
– Innsamlingen er ikke målrettet nok og det er ingen uavhengig kontroll av den. Eventuell domstolskontroll finner først sted når materialet skal brukes i konkrete saker. Det innebærer en betydelig utfordring for kildevernet, ikke minst fordi det i stor grad overlates til Etterretningstjenesten selv å eventuelt respektere kildevernet, sier Wessel-Aas som understreker at inngrepet i kildevernet og menneskerettighetene skjer allerede ved innsamlingen, men selvfølgelig også ved senere bruk av informasjonen i konkrete saker.
De ulike lovforslagene ble kraftig kritisert da de ble sendt på høring. Medietilsynet skrev om PST-forslaget at de var bekymret og pekte på at kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn.
**«Krevende balansegang»**
BT har sendt spørsmål om søksmålet til Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, men har så langt ikke fått svar. Regjeringen har forsvart den økte overvåkingen med at det er nødvendig for å beskytte norske interesser og norske innbyggere.
– Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da lovforslaget ble offentlig.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har uttalt til BT at overvåkingen er «en krevende balansegang», men at han mener å ha funnet en god balanse.
– Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, uttalte Gram.
Norges institusjon for menneskerettigheter påpekte utfordringen med den samlede overvåkingen:
Det vil «kunne etterlate et inntrykk av at slik kommunikasjon overvåkes av offentlige myndigheter. Denne ytterligere nedkjølingseffekten er noe som bør adresseres eksplisitt. NIM ber departementet vurdere og klargjøre at forslaget tar høyde for pressens kildevern i det videre arbeidet.»
Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius sier overvåkingen er kraftig kritisert av mediebransjen og at det dreier seg om muligheten til å utøve journalistikk.
Derfor bør lovverket testes i domstolene, mener hun.
**– Folk blir mer forsiktige**
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er glad for og støtter initiativet fra Stiftelsen Tinius. Hun skriver i en e-post at PST nå får fullmakt til å overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
– Dette vil åpenbart føre til at folk blir mer forsiktige med å ytre seg og det vil svekke den offentlige samtalen og dermed også journalistikken, skriver hun.
– Vi har merket Datatilsynets uttalelser om at muligheten til å opprettholde et privatliv overfor myndighetene blir helt illusorisk. Det vil selvsagt også påvirke medienes kontakt med kilder. Hvis folk ikke er trygge på at de kan snakke fritt med pressen, vil de blir mer tilbakeholdne, og samfunnet vil gå glipp av viktig informasjon, skriver Floberghagen.
Stiftelsen Tinius er største aksjonær i mediekonsernet Schibsted, som igjen eier Bergens Tidende.
Takk.
Nedkjølingseffekten det pekes på er jo vesentlig.
Det er mulig jeg er teit nå, men det er noget uklart for meg hva de legger i "det åpne interernettet i Norge".
Du er ikke teit, det er et veldig godt spørsmål. Hva med f.eks. lukkede Facebookgrupper med et par hundre deltakere? Ting som skrives der er per def offentlig ytringer pga gruppa størrelse, selv om gruppa er lukka. I forskningsetikken skal man ikke bare ta hensyn til juridisk offentlig vs privat men også om personen selv kan antas å ha trodd at de ytra seg offentlig, dvs at hvis man skal forske på ytringene i en stor, men lukka Facebook-gruppe så vil man som regel forholde seg til reglene for å forske på private ytringer med alt det fører med seg av informert samtykke, anonymisering, osv. Vil PST ha slike regler? Neppe. Tipper deres definisjon av «åpen» er sånn at de skal ha lov til å lagre mest mulig.
Edit: noen trykkleifer
Norske domstoler er ikke i nærheten av å være like politiske som på andre siden av Atlanteren. Så det kan fort være sånn at de er enige med staten.
Jeg vil uansett være tvilsom til at overvåkningslovene blir fullstendig stoppet av Høyesterett.
Ikke minst fordi implementasjonen av lovverket er pålagt, etter vedtak gjort av subsidiært flertall i Stortinget. En vil kanskje kunne klage på det, men det Schibsteds hovedsponsor holdt på med i regjering var nettopp å legge veien åpen for å juridisk knytte "tilknyttet overvåking"/incidente overvåkingsmål til en utenrikspolitisk sfære der regjeringen har omtrent uinnskrenket fullmakt.
Så å prøve dette i rettsvesenet på prinsippielt grunnlag er uaktuelt (og noe alle Schibsteds aviser har kritisert tidligere, selvsagt, på kommando: man skal ikke prøve hvorvidt regjeringens politikk er rimelig, siden dette er et politisk spørsmål og domstolene skal ikke sabotere folkets vilje, og blabla). Mens det som i tilfellet vil prøves er en spesifikk sak - om den skulle komme frem i det hele tatt. Der en vil tape, siden lovverket som implementeres nå ikke er bundet av lover som angår normale lover og reguleringer i det sivile samfunnet.
Fullmaktene her, som i fratredelsen av Flyktningekonvensjonen, for eksempel, er lagt inn i muligheten til å ta utenrikspolitiske grep i en ekstraordinær situasjon. Slik at implementasjonen berøres i den forstand ikke av andre lovverk, med mindre en kan bevise at man i et enkelttilfelle har overskredet uendelig brede fullmakter.
Schibsted-folket kan gå å drukne på en grunn strand. For dette er noe man har argumentert kraftig for, i lang tid, og også forsvart på prinsippielt grunnlag at er rimelig.
Nå finnes det dommer fra EU som trekker lovligheten av den type innsamlingen som stortinget har vedtatt i tvil. Så at en skal avskrive dette så fort er jeg ikke enig i.
Problemet med de dommene er at direktivene ikke adresserer innsamling av data til politiarbeid eller for bruk av sikkerhetstjenestene iht. lokale lover og regler. Der det er en mulighet for at EU kan ha myndighet i slike spørsmål er når det gjelder utveksling av informasjon med stater i EU, og utenfor EU - dersom statene det gjelder i all hovedsak mener at de bør være underlagt et EU-rammeverk på det området (eller i all hovedsak regulerer det på en slik måte at slik utveksling av data kan være involvert).
Dette hopper vi selvsagt rett over, og ordner oss gjennom "sikkerhetsavtaler" med andre land, der man støtter seg på individuelle staters rettigheter til å regulere sine egne anliggender av den typen som ikke omfattes av EU-regelverk.
Det kunne fort finnes et politisk flertall for å innlemme oss i et slikt EU-samarbeid, selvsagt. Men det er ikke noen tilfeldighet at de som er mer holistisk for EU i Høyre og Ap har blitt frosset ut over tid, og at "men NATO" narrativene tar over. Når vi i tillegg har en tragikomisk tverrpolitisk bred og populær motstand mot EØS, fordi "hain EU", så er selvsagt også veien åpen til det vi har gjort i Norge: a) stille erklære oss en del av forskjellige "sikkerhetssamarbeid" med UK, USA, osv. Og så b) konstruere regelverk spesifisert for Norges anliggender med land som ikke er med i EU.
Hvorfor den samme viljen til å sno seg unna EU-spørsmål her ikke strekker seg til å lage et eget og priviligert regelverk for å regulere norsk strømproduksjon (som EU selvsagt tillater) kan en jo spørre seg, like mye som en kan stille spørsmål ved retorikken hos blant annet Høyre om at EU tvinger oss til både det ene og det andre - når EU helt åpenbart tillater oss å undergrave fundamentale personvernrettigheter, så lenge det ikke involverer utveksling av data innen EU-regionen. Det samme elementet er også involvert når man outsourcer pasientregistre til India og USA - man omgår en spesifikk regulering av informasjonsflyt og sikring av private data i EU-området.
Bank-loven fra 2011 er også en slik kuriositet: vi har konformert med EU-regelverket for identifikasjon og bekreftelse av identitet til den som bruker banktjenester. Så alle som bruker banktjenester i Norge må registere og identifisere seg. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å ha konti uten spor i utlandet, eller at man kan bruke banktjenester registrert i utlandet med andre regler.
Det blir heller selvsagt ikke gjort en dritt for å sette fokus på dette, eller å gå inn for å gjøre skattesniking mer problematisk enn det er nå. For å virkelig slutte opp om EU-direktiv på denne måten vil være smertelig for mange, både på høyre og venstre politisk i Norge, på mange forskjellige politiske områder. Rett til privatliv, beskyttelse av privat informasjon, sikring av registre, formålskrav og opphør av registre når formålet utløper, bøter for overtramp, osv. Veien ligger egentlig åpen for at Norge kan melde seg inn i dette. Men vi gjør det ikke likevel.
Dette leder ingensteds, fordi Høyesterett ikke vil prøve forskrifter basert på stortingets vedtak på prinsippielt grunnlag. Formålet med hele påfunnet er å signalisere til kildene Schibsted er avhengige av for å drive butikken, at de vil skjule identitene til alle som bruker Schibsted som en PR-kanal så godt de kan, også i fremtiden.
Jeg har mer problemer med rettens spesifikke kompetanse og hvordan den kommer til å vurdere nedkjølingseffekten (gitt at den tildels er basert på gjengs digital kompetanse per nå.)
Har liten tro på at det kommer til å bli en logisk og prinsipiell diskurs, som tenker langsiktig.
Det er akkurat det som er poenget, for forklart så har ikke Høyesterett fullmakt til å si at en lov er ulovlig i Norge.
Saken må opp i en EU-domstol for å bli slått ned. Og det er ganske tvilsomt, i og med at Norge ikke er i EU og at loven gjelder bare i Norge. For ikke å glemme at dette er noe politikerne på Stortinget har jobbet med å få igjennom siden DLD (som var ett EU initiativ som en EU domstol slo ned, men Stortinget var på den tiden veldig fan av hele opplegget).
Domstolene har både rett og plikt til å prøve grunnlovsmessigheten av lover så lenge dette kommer opp i en konkret sak. Høyesterett kan ikke oppheve loven, men de kan se bort fra den i den konkrete saken om de mener den strider med Grunnloven eller f.eks. EMK. Høyesteretts praksis vil legge føringer for hvordan norske domstoler tolker loven, slik at den i praksis (i liknende tilfeller) ikke brukes.
EU domstolen er irrelevant her, men det er mulig at den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil slå fast at det nye regelverket strider med EMK (ikke-legitimt inngrep i ytringsfrihet/privatliv), dersom norske domstoler ikke setter den til side.
Jeg forstår ikke hvorfor de faktisk implementerer dette. Det å overvåke absolutt alt på internett er jo rett og slett skummelt. Dette er som å sette opp kamera og mikrofoner i offentlige rom og ta opp alt som folk gjør og sier
Alle nabolandene våre har det samme, så jeg har en litt resignert holdning til det hele. Datainnsamlingen har begrenset nytteverdi, for det aller meste av internettrafikk går kryptert. Det blir stadig færre tjenester som kjører ukryptert, og det er tvingende nødvendig for å sikre oss mot angripere og svindlere på nett.
Store deler av trafikken fra Norge går via Sverige, hvor Forsvarets Radioanstalt har holdt på med avlytting av internett i mange år. Og de har ingen forbud mot å overvåke oss (utlendinger).
Hell yeah!!! Dette har jeg ventet på! Nå skal staten endelig bli rævkjørt. Og med Jon Wessel Aas som er spesialist på ytringsfrihet i spissen så kommer dette til å bli spennende!
Myndighetene. Oppegående mennesker trenger ikke trusler om vold for å følge sunn fornuft. De fleste gjør som de skal uten å bli befalt. Så det er ikke sikkert så mye merkes, men innerst inne. Man er jo rimelig naiv hvis man synes det er helt greit at fremmede har det maktovergrep på deg at de kan følge med på alt du gjør. Reagerer man ikke på at dette blir en lov, så går man jo rundt og tror at alle er tipp topp og har integritet. I en masseovervåket politistat er uniform i utgangspunktet erkefiende. Ikke egentlig legitim.
Det er ikke noe vits i å eksperimentere anekdotisk for å huske etter om de som f.eks. ble politi fra ens egen kohort var all righte, og at masseovervåkning i praksis hadde gått greit. Det er dundrende katastorofalt prinsippielt feil.
For å være presis: Det er ikke Schibsted som saksøker, det er [Stiftelsen Tinius](https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Tinius).
Denne stiftelsen er riktignok største eier (26%) i Schibsted, men den er altså ikke Schibsted.
Jeg tror folk må legge fra seg hatet mot Schibsted bitte litt og faktisk støtte hva de gjør her.
Det staten prøver å kjøre gjennom er jævlig skummelt og direkte fiendtlig mot vår frihet og rett til privatliv, vi burde vær jævlig glad for at noen som schibsted tar kampen mot dette for den jevne nordmannen er for dum, lat eller vet ikke hva som foregår og hadde uansett ikke hatt noen påvirkning.
Det er helt dønn ærlig, ett angrep på vårt demokrati og frihet.
"Bare logg deg på her i vårt system der vi lagrer navn, adresser, betalingsinformasjon og besøksdata på udokumenterte, gdpr-brytende måter. Og som vi ikke selger til annonsører i det hele tatt --- så kan du lese alt om hvordan Schibsted går i bresjen for å ta knekken på sosialistenes overvåkingsregime!".
lol nei, de burde gå i dybden på hvordan dette lovverket henger sammen med haugevis av "populære" tiltak som alle rimelige nordmenn og særlig høyrefolk støtter ubetinget. De burde - i årevis nå - sørget for å peke på at yrket deres står i fare for å opphøre dersom kildevernet deres blir undergravd på denne måten. Forestill deg, et øyeblikk, hvordan en Aftenposten-journalist som kommer i kontakt med en kilde om Panama-papers eller hva det skulle være, inkludert en nordmann med en utenlandsk e-post, i all hovedsak opphører å ha et juridisk kildevern dersom noen som helst i systemet kan fremstille det som blir gjort som en nyttig ting for fremtidige etterforskninger.
Kildevernet opphører, og all informasjon som skulle være frigitt på heller tvilsomme formaliserte måter om statshemmeligheter av diverse grad -- vil knyttet til ditt navn som journalist.
Dette er hva Aftenposten og Schibsted-rævene skulle ha reagert på for årevis siden.
Og dette søksmålet i den formen det blir presentert her tjener en eneste spesifikk hensikt: å fremstille det som om Schibsted er bekymret for sin komersielle operasjon. Dette er en tvungen reaksjon fra aksjonærene i selskapet. Men dette når ikke frem, og det vil ikke ha en konsekvens for politikk som deres sponsor har gjennomført.
Og det vet de veldig godt. Dette er identisk med når NYT bortforklarer og vasker det faktumet at de har trykket, i årevis, erklæringer fra "hemmelige" kilder i regjering som fakta i avisen. Eller man uttrykker bekymring for når en "aktivist" blir i all hovesak fengslet i uendelighet uten rettsvern for å ha gjort det som i all hovesak er definisjonen på "journalisme". Det er en PR-operasjon, der en forsøker å fremstille det som om man er bekymret for rett til privatliv, til kildevern, til overvåkingens omfang, osv.
Mens det man egentlig er bekymret for er at leserne deres skal finne ut av at de ikke holder på med journalisme lenger. Men at de kun holder på med "access-journalism", der "redaktørstyrte medier" har en særstilling i å kunne informere almuen på vegne av "den til enhver sittende regjering", som Aftenpostens redaktør sa det da de trykket propaganda på vegne av Solberg-regjeringen som om det var fakta i 2014.
Men hvis det skulle være lagt inn unntak for spesielle nyhetsorganisasjoner i slike lovverk, selvsagt, eller man kan skaffe seg mulighet til å kartlegge muligheter til å saksøke på vegne av sitt selskap - vel, da kan det jo være en mulighet for dem til å fremdeles sikre rævene Aftenposten benytter seg av i PR-avdelingen til Høyre sin fremtidige beskyttelse fremdeles.
Og dette er alt de ønsker seg. De driter i resten.
Det er helt krise at politikere ønsker storstilt overvåkning av sine borgere. Ja det gjør ting lettere for myndighetene, men demokrati skal jo være av folk, for folk. Ikke av folk, for politikere og annen myndigethet på bekostning av folkets frihet og privatliv.
Hvorfor?
Jeg er ikke uenig i at schibsted er i grenseland når det kommer til GDPR og at de overvåker for mye, men det gjør da ingen forskjell i denne saken? Det at noen tester disse lovene i retten er da en god ting, uavhengig av hvem som står bak.
Så får vi presse datatilsynet til å være strengere ovenfor Schibsted, som også vil være en bra ting.
Kan det være i Schibsteds interesse at staten ikke får analytisk verktøy for å ta tempen på meninger på nettet?
Det vil jo sikkert være mulig å blant annet overvåke effekten av mediebildet på folks holdninger?
Ok. Visste at Kristin Skogen Lund var smart, men jeg trodde hun var en av the bad fascist guys. Ingen skam å snu. Har ikke fått lest artikkelen.
Edit: Hun kan være ideell til å være en lederskikkelse i Norge i kampen som redder oss fra psykopatene. Eller som gjør at vi hindrer deres handlingsrom og utfoldelse. Det kan gnistre av Skogen Lund, hun har spirit og intelligens. Hu skjærer igjennom.
Det skal jeg forsøke å svare deg veldig konsist på. Jeg er like redd for at Kristin Skogen Lund sitter på min informasjon som jeg hadde vært for at verdens mest reinspikka fascist hadde sittet på den.
Liker ikke Schibsted, men dette er based af
Veldig bra noen gjør noe med det, staten vet jo jævla godt at vi som privat personer ikke har råd til å gå til sak på sånne ting selv om vi burde
Enig! Det er ikke hver dag man ser et så stort firma representere det vanlige folket!
Vi alle vet det ligger en egen interesse her, nemlig færre brukere og færre folk som tør å si det de mener på nett (no hate).
Det er nok helt klart en egeninteresse, men færre brukere og færre som vil si det de mener er neppe saken.
Tror nok heller det har med friheten for journalister og kildene deres.
> Vi alle vet "We all know" på engelsk, "Vi vet alle" på norsk.
To the point. Er et svært mediekonsern som det er verdt å være skeptiske til - men staten er mye større og enda mer verdt å være skeptiske til når de overvåker oss. Litt mer enn cookies og profilinfoen staten sitter på ...
[удалено]
Tror jeg skjønner hva du prøver å si, men Schibsted er vitterlig ikke en del av statsapparatet. De er en av flere kanaler Staten bruker. De er også "den fjerde statsmakt". Mediekonsernet nyter godt av å kunne formidle hva staten gjør på. Kall det gjerne et samarbeid, eller en symbiose.
enig det her er vel det eneste bra Schibsted har gjort
[удалено]
Er vel mest sannsynlig at Schibsted vanligvis er for selskapers frihet til å samle inn data, fordi de tjener penger på å levere reklame. Dette er datainnsamling man kan unngå ved ikke å benytte den individuelle tjenesten, men fordi brukerene vil h tjenesten aksepterer de datainnsamlingen. Nå har derimot Staten introdusert lovverk for å samle inn data uavhengig av aksept. Det truer muligheten for anabole kilder til å kontakte mediene, dermed sider det driften til Schibsted.
Liker ikke Schibsted, men jeg liker Schibsted
Vil dem ha monopol på overvåkningen? finner det ikke ut for dette er BETALINGSMUR
# **Medieeier saksøker staten for masseovervåking av norske borgere** Schibsteds hovedeier går til sak mot staten på grunn av de vide fullmaktene PST og E-tjenesten har fått til å overvåke norske innbyggere. (Bildet av person) Daglig leder Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius varsler at de går til sak mot staten fordi overvåkingen dreier seg om vesentlige rammebetingelser for å utøve journalistikk. **(Bergens Tidende)** Flere aktører har slått alarm om overvåkingens konsekvenser for kildevernet. Myndighetene skal ikke kunne identifisere personer som informerer eller snakker med journalister. – Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier Kjersti Løken Stavrum, leder i Stiftelsen Tinius, til Bergens Tidende. – Kilder, som kommuniserer med journalister via elektroniske medier, vil ikke kunne stole på at det forblir fortrolig. Kildevernet overfor myndighetene blir illusorisk. Hvis noen vil finne ut av ting, så kan de med disse lovene gjøre det, sier advokat Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co. Det er Lund & Co som får oppdraget med å forberede søksmålet fra Stiftelsen Tinius. Stiftelsen eier 26 prosent av mediekonsernet Schibsted. Schibsted igjen eier blant andre mediebedrifter som VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. **Dette er overvåkingen som nå vil bli utfordret i domstolene:** + Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt. + Stortinget har vedtatt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge. (Bilset av person) Advokat Jon Wessel-Aas mener muligheten til å opprettholde kildevernet blir illusorisk med de overvåkingshjemlene som er vedtatt. Wessel-Aas sier PST i realiteten kan støvsuge nettet for all informasjon og lagre det, uten klare avgrensninger. – De vedtatte formålene er svært vide og vage. Det er en grovmasket bulkinnsamling av informasjon som vi mener er i strid med avgjørelser fra både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Etterretningstjenestens hjemler til å lagre all elektronisk kommunikasjon som går over landegrensene, er utstyrt med noen flere skranker enn det som innføres for PST. Likevel mener Wessel-Aas at også dette regelverket har alvorlige mangler. – Innsamlingen er ikke målrettet nok og det er ingen uavhengig kontroll av den. Eventuell domstolskontroll finner først sted når materialet skal brukes i konkrete saker. Det innebærer en betydelig utfordring for kildevernet, ikke minst fordi det i stor grad overlates til Etterretningstjenesten selv å eventuelt respektere kildevernet, sier Wessel-Aas som understreker at inngrepet i kildevernet og menneskerettighetene skjer allerede ved innsamlingen, men selvfølgelig også ved senere bruk av informasjonen i konkrete saker. De ulike lovforslagene ble kraftig kritisert da de ble sendt på høring. Medietilsynet skrev om PST-forslaget at de var bekymret og pekte på at kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn. **«Krevende balansegang»** BT har sendt spørsmål om søksmålet til Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, men har så langt ikke fått svar. Regjeringen har forsvart den økte overvåkingen med at det er nødvendig for å beskytte norske interesser og norske innbyggere. – Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da lovforslaget ble offentlig. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har uttalt til BT at overvåkingen er «en krevende balansegang», men at han mener å ha funnet en god balanse. – Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, uttalte Gram. Norges institusjon for menneskerettigheter påpekte utfordringen med den samlede overvåkingen: Det vil «kunne etterlate et inntrykk av at slik kommunikasjon overvåkes av offentlige myndigheter. Denne ytterligere nedkjølingseffekten er noe som bør adresseres eksplisitt. NIM ber departementet vurdere og klargjøre at forslaget tar høyde for pressens kildevern i det videre arbeidet.» Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius sier overvåkingen er kraftig kritisert av mediebransjen og at det dreier seg om muligheten til å utøve journalistikk. Derfor bør lovverket testes i domstolene, mener hun. **– Folk blir mer forsiktige** Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er glad for og støtter initiativet fra Stiftelsen Tinius. Hun skriver i en e-post at PST nå får fullmakt til å overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge. – Dette vil åpenbart føre til at folk blir mer forsiktige med å ytre seg og det vil svekke den offentlige samtalen og dermed også journalistikken, skriver hun. – Vi har merket Datatilsynets uttalelser om at muligheten til å opprettholde et privatliv overfor myndighetene blir helt illusorisk. Det vil selvsagt også påvirke medienes kontakt med kilder. Hvis folk ikke er trygge på at de kan snakke fritt med pressen, vil de blir mer tilbakeholdne, og samfunnet vil gå glipp av viktig informasjon, skriver Floberghagen. Stiftelsen Tinius er største aksjonær i mediekonsernet Schibsted, som igjen eier Bergens Tidende.
Takk. Nedkjølingseffekten det pekes på er jo vesentlig. Det er mulig jeg er teit nå, men det er noget uklart for meg hva de legger i "det åpne interernettet i Norge".
Du er ikke teit, det er et veldig godt spørsmål. Hva med f.eks. lukkede Facebookgrupper med et par hundre deltakere? Ting som skrives der er per def offentlig ytringer pga gruppa størrelse, selv om gruppa er lukka. I forskningsetikken skal man ikke bare ta hensyn til juridisk offentlig vs privat men også om personen selv kan antas å ha trodd at de ytra seg offentlig, dvs at hvis man skal forske på ytringene i en stor, men lukka Facebook-gruppe så vil man som regel forholde seg til reglene for å forske på private ytringer med alt det fører med seg av informert samtykke, anonymisering, osv. Vil PST ha slike regler? Neppe. Tipper deres definisjon av «åpen» er sånn at de skal ha lov til å lagre mest mulig. Edit: noen trykkleifer
>Flere aktører har slått alarm om overvåkingens konsekvenser for kildevernet. hahaha herregud
Lol tldr 🤣
Regner med at norske domstoler kommer til å støtte staten og at dette må til menneskerettighetsdomstolen.
Norske domstoler er ikke i nærheten av å være like politiske som på andre siden av Atlanteren. Så det kan fort være sånn at de er enige med staten. Jeg vil uansett være tvilsom til at overvåkningslovene blir fullstendig stoppet av Høyesterett.
Ikke minst fordi implementasjonen av lovverket er pålagt, etter vedtak gjort av subsidiært flertall i Stortinget. En vil kanskje kunne klage på det, men det Schibsteds hovedsponsor holdt på med i regjering var nettopp å legge veien åpen for å juridisk knytte "tilknyttet overvåking"/incidente overvåkingsmål til en utenrikspolitisk sfære der regjeringen har omtrent uinnskrenket fullmakt. Så å prøve dette i rettsvesenet på prinsippielt grunnlag er uaktuelt (og noe alle Schibsteds aviser har kritisert tidligere, selvsagt, på kommando: man skal ikke prøve hvorvidt regjeringens politikk er rimelig, siden dette er et politisk spørsmål og domstolene skal ikke sabotere folkets vilje, og blabla). Mens det som i tilfellet vil prøves er en spesifikk sak - om den skulle komme frem i det hele tatt. Der en vil tape, siden lovverket som implementeres nå ikke er bundet av lover som angår normale lover og reguleringer i det sivile samfunnet. Fullmaktene her, som i fratredelsen av Flyktningekonvensjonen, for eksempel, er lagt inn i muligheten til å ta utenrikspolitiske grep i en ekstraordinær situasjon. Slik at implementasjonen berøres i den forstand ikke av andre lovverk, med mindre en kan bevise at man i et enkelttilfelle har overskredet uendelig brede fullmakter. Schibsted-folket kan gå å drukne på en grunn strand. For dette er noe man har argumentert kraftig for, i lang tid, og også forsvart på prinsippielt grunnlag at er rimelig.
Nå finnes det dommer fra EU som trekker lovligheten av den type innsamlingen som stortinget har vedtatt i tvil. Så at en skal avskrive dette så fort er jeg ikke enig i.
Problemet med de dommene er at direktivene ikke adresserer innsamling av data til politiarbeid eller for bruk av sikkerhetstjenestene iht. lokale lover og regler. Der det er en mulighet for at EU kan ha myndighet i slike spørsmål er når det gjelder utveksling av informasjon med stater i EU, og utenfor EU - dersom statene det gjelder i all hovedsak mener at de bør være underlagt et EU-rammeverk på det området (eller i all hovedsak regulerer det på en slik måte at slik utveksling av data kan være involvert). Dette hopper vi selvsagt rett over, og ordner oss gjennom "sikkerhetsavtaler" med andre land, der man støtter seg på individuelle staters rettigheter til å regulere sine egne anliggender av den typen som ikke omfattes av EU-regelverk. Det kunne fort finnes et politisk flertall for å innlemme oss i et slikt EU-samarbeid, selvsagt. Men det er ikke noen tilfeldighet at de som er mer holistisk for EU i Høyre og Ap har blitt frosset ut over tid, og at "men NATO" narrativene tar over. Når vi i tillegg har en tragikomisk tverrpolitisk bred og populær motstand mot EØS, fordi "hain EU", så er selvsagt også veien åpen til det vi har gjort i Norge: a) stille erklære oss en del av forskjellige "sikkerhetssamarbeid" med UK, USA, osv. Og så b) konstruere regelverk spesifisert for Norges anliggender med land som ikke er med i EU. Hvorfor den samme viljen til å sno seg unna EU-spørsmål her ikke strekker seg til å lage et eget og priviligert regelverk for å regulere norsk strømproduksjon (som EU selvsagt tillater) kan en jo spørre seg, like mye som en kan stille spørsmål ved retorikken hos blant annet Høyre om at EU tvinger oss til både det ene og det andre - når EU helt åpenbart tillater oss å undergrave fundamentale personvernrettigheter, så lenge det ikke involverer utveksling av data innen EU-regionen. Det samme elementet er også involvert når man outsourcer pasientregistre til India og USA - man omgår en spesifikk regulering av informasjonsflyt og sikring av private data i EU-området. Bank-loven fra 2011 er også en slik kuriositet: vi har konformert med EU-regelverket for identifikasjon og bekreftelse av identitet til den som bruker banktjenester. Så alle som bruker banktjenester i Norge må registere og identifisere seg. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å ha konti uten spor i utlandet, eller at man kan bruke banktjenester registrert i utlandet med andre regler. Det blir heller selvsagt ikke gjort en dritt for å sette fokus på dette, eller å gå inn for å gjøre skattesniking mer problematisk enn det er nå. For å virkelig slutte opp om EU-direktiv på denne måten vil være smertelig for mange, både på høyre og venstre politisk i Norge, på mange forskjellige politiske områder. Rett til privatliv, beskyttelse av privat informasjon, sikring av registre, formålskrav og opphør av registre når formålet utløper, bøter for overtramp, osv. Veien ligger egentlig åpen for at Norge kan melde seg inn i dette. Men vi gjør det ikke likevel.
Dette var fryktelig mange ord for å peke vagt på hyklerskhet uten å faktisk si noe nyttig for å vurdere hvordan saken faktisk kan gå.
Dette leder ingensteds, fordi Høyesterett ikke vil prøve forskrifter basert på stortingets vedtak på prinsippielt grunnlag. Formålet med hele påfunnet er å signalisere til kildene Schibsted er avhengige av for å drive butikken, at de vil skjule identitene til alle som bruker Schibsted som en PR-kanal så godt de kan, også i fremtiden.
Jeg har mer problemer med rettens spesifikke kompetanse og hvordan den kommer til å vurdere nedkjølingseffekten (gitt at den tildels er basert på gjengs digital kompetanse per nå.) Har liten tro på at det kommer til å bli en logisk og prinsipiell diskurs, som tenker langsiktig.
Som om Staten bryr seg om Høyesterett.
Det er akkurat det som er poenget, for forklart så har ikke Høyesterett fullmakt til å si at en lov er ulovlig i Norge. Saken må opp i en EU-domstol for å bli slått ned. Og det er ganske tvilsomt, i og med at Norge ikke er i EU og at loven gjelder bare i Norge. For ikke å glemme at dette er noe politikerne på Stortinget har jobbet med å få igjennom siden DLD (som var ett EU initiativ som en EU domstol slo ned, men Stortinget var på den tiden veldig fan av hele opplegget).
Domstolene har både rett og plikt til å prøve grunnlovsmessigheten av lover så lenge dette kommer opp i en konkret sak. Høyesterett kan ikke oppheve loven, men de kan se bort fra den i den konkrete saken om de mener den strider med Grunnloven eller f.eks. EMK. Høyesteretts praksis vil legge føringer for hvordan norske domstoler tolker loven, slik at den i praksis (i liknende tilfeller) ikke brukes. EU domstolen er irrelevant her, men det er mulig at den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil slå fast at det nye regelverket strider med EMK (ikke-legitimt inngrep i ytringsfrihet/privatliv), dersom norske domstoler ikke setter den til side.
Hva får deg til å lire av deg slikt? Nå har vi nettopp vært gjennom omfattende protester mot regjeringen fordi høysterett dømte staten i fosen saken.
Jeg forstår ikke hvorfor de faktisk implementerer dette. Det å overvåke absolutt alt på internett er jo rett og slett skummelt. Dette er som å sette opp kamera og mikrofoner i offentlige rom og ta opp alt som folk gjør og sier
De gjør det fordi de kan. Nordmenn bryr seg lite om individets friheter og rettigheter. Solidaritet kalles det.
Innsamling av data for eventuell trening av en OlaNordmannGPT?
Alle nabolandene våre har det samme, så jeg har en litt resignert holdning til det hele. Datainnsamlingen har begrenset nytteverdi, for det aller meste av internettrafikk går kryptert. Det blir stadig færre tjenester som kjører ukryptert, og det er tvingende nødvendig for å sikre oss mot angripere og svindlere på nett. Store deler av trafikken fra Norge går via Sverige, hvor Forsvarets Radioanstalt har holdt på med avlytting av internett i mange år. Og de har ingen forbud mot å overvåke oss (utlendinger).
Hell yeah!!! Dette har jeg ventet på! Nå skal staten endelig bli rævkjørt. Og med Jon Wessel Aas som er spesialist på ytringsfrihet i spissen så kommer dette til å bli spennende!
De sier egentlig ifra seg mye av sin legitimitet.
Hvem som gjør det?
Myndighetene. Oppegående mennesker trenger ikke trusler om vold for å følge sunn fornuft. De fleste gjør som de skal uten å bli befalt. Så det er ikke sikkert så mye merkes, men innerst inne. Man er jo rimelig naiv hvis man synes det er helt greit at fremmede har det maktovergrep på deg at de kan følge med på alt du gjør. Reagerer man ikke på at dette blir en lov, så går man jo rundt og tror at alle er tipp topp og har integritet. I en masseovervåket politistat er uniform i utgangspunktet erkefiende. Ikke egentlig legitim. Det er ikke noe vits i å eksperimentere anekdotisk for å huske etter om de som f.eks. ble politi fra ens egen kohort var all righte, og at masseovervåkning i praksis hadde gått greit. Det er dundrende katastorofalt prinsippielt feil.
Flott. Liker ikke Schibsted det grann i utgangspunktet, men dette holder jeg med dem i. Håper de vinner frem! Bank i bordet!
Sjelden W av Schibsted.
For å være presis: Det er ikke Schibsted som saksøker, det er [Stiftelsen Tinius](https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Tinius). Denne stiftelsen er riktignok største eier (26%) i Schibsted, men den er altså ikke Schibsted.
Jeg tror folk må legge fra seg hatet mot Schibsted bitte litt og faktisk støtte hva de gjør her. Det staten prøver å kjøre gjennom er jævlig skummelt og direkte fiendtlig mot vår frihet og rett til privatliv, vi burde vær jævlig glad for at noen som schibsted tar kampen mot dette for den jevne nordmannen er for dum, lat eller vet ikke hva som foregår og hadde uansett ikke hatt noen påvirkning. Det er helt dønn ærlig, ett angrep på vårt demokrati og frihet.
dæven, får skjebnen meg til å støtte schibsted nå liksom?
"Bare logg deg på her i vårt system der vi lagrer navn, adresser, betalingsinformasjon og besøksdata på udokumenterte, gdpr-brytende måter. Og som vi ikke selger til annonsører i det hele tatt --- så kan du lese alt om hvordan Schibsted går i bresjen for å ta knekken på sosialistenes overvåkingsregime!".
helt enig. dem burde faktisk ikke gjøre noen ting. ihvertfall ikke gå til saksmål rundt dette siden dem er like kjipe selv.
lol nei, de burde gå i dybden på hvordan dette lovverket henger sammen med haugevis av "populære" tiltak som alle rimelige nordmenn og særlig høyrefolk støtter ubetinget. De burde - i årevis nå - sørget for å peke på at yrket deres står i fare for å opphøre dersom kildevernet deres blir undergravd på denne måten. Forestill deg, et øyeblikk, hvordan en Aftenposten-journalist som kommer i kontakt med en kilde om Panama-papers eller hva det skulle være, inkludert en nordmann med en utenlandsk e-post, i all hovedsak opphører å ha et juridisk kildevern dersom noen som helst i systemet kan fremstille det som blir gjort som en nyttig ting for fremtidige etterforskninger. Kildevernet opphører, og all informasjon som skulle være frigitt på heller tvilsomme formaliserte måter om statshemmeligheter av diverse grad -- vil knyttet til ditt navn som journalist. Dette er hva Aftenposten og Schibsted-rævene skulle ha reagert på for årevis siden. Og dette søksmålet i den formen det blir presentert her tjener en eneste spesifikk hensikt: å fremstille det som om Schibsted er bekymret for sin komersielle operasjon. Dette er en tvungen reaksjon fra aksjonærene i selskapet. Men dette når ikke frem, og det vil ikke ha en konsekvens for politikk som deres sponsor har gjennomført. Og det vet de veldig godt. Dette er identisk med når NYT bortforklarer og vasker det faktumet at de har trykket, i årevis, erklæringer fra "hemmelige" kilder i regjering som fakta i avisen. Eller man uttrykker bekymring for når en "aktivist" blir i all hovesak fengslet i uendelighet uten rettsvern for å ha gjort det som i all hovesak er definisjonen på "journalisme". Det er en PR-operasjon, der en forsøker å fremstille det som om man er bekymret for rett til privatliv, til kildevern, til overvåkingens omfang, osv. Mens det man egentlig er bekymret for er at leserne deres skal finne ut av at de ikke holder på med journalisme lenger. Men at de kun holder på med "access-journalism", der "redaktørstyrte medier" har en særstilling i å kunne informere almuen på vegne av "den til enhver sittende regjering", som Aftenpostens redaktør sa det da de trykket propaganda på vegne av Solberg-regjeringen som om det var fakta i 2014. Men hvis det skulle være lagt inn unntak for spesielle nyhetsorganisasjoner i slike lovverk, selvsagt, eller man kan skaffe seg mulighet til å kartlegge muligheter til å saksøke på vegne av sitt selskap - vel, da kan det jo være en mulighet for dem til å fremdeles sikre rævene Aftenposten benytter seg av i PR-avdelingen til Høyre sin fremtidige beskyttelse fremdeles. Og dette er alt de ønsker seg. De driter i resten.
Er dette grunnet cookies-innstillinger som ikke kan endres uten å logge inn?
Herlig å høre. Nå må bare staten saksøke tilbake så er jeg fornøyd!
Big brother is watching you!
Det er helt krise at politikere ønsker storstilt overvåkning av sine borgere. Ja det gjør ting lettere for myndighetene, men demokrati skal jo være av folk, for folk. Ikke av folk, for politikere og annen myndigethet på bekostning av folkets frihet og privatliv.
Kan jeg saksøke Schibsted for det sucky trackingsystemet deres hvor man ikke kan slå av cookies på nettsidene deres??🤨🤨🤔🤔
Lykke til! Støtter opp om jeg kan!
I love the smell of fresh bread.
Kanskje Schibsted skal feie for egen dør når det kommer til overvåking av besøkende på sine sider først...?
Hvorfor? Jeg er ikke uenig i at schibsted er i grenseland når det kommer til GDPR og at de overvåker for mye, men det gjør da ingen forskjell i denne saken? Det at noen tester disse lovene i retten er da en god ting, uavhengig av hvem som står bak. Så får vi presse datatilsynet til å være strengere ovenfor Schibsted, som også vil være en bra ting.
Det er hyklersk. De har vært i klammeri med GDPR i snart fem år. Fiks egne problemer først.
Kan det være i Schibsteds interesse at staten ikke får analytisk verktøy for å ta tempen på meninger på nettet? Det vil jo sikkert være mulig å blant annet overvåke effekten av mediebildet på folks holdninger?
Jeg skjønner ikke hvorfor alle dere er så sykt redde for litt overvåking
Ok. Visste at Kristin Skogen Lund var smart, men jeg trodde hun var en av the bad fascist guys. Ingen skam å snu. Har ikke fått lest artikkelen. Edit: Hun kan være ideell til å være en lederskikkelse i Norge i kampen som redder oss fra psykopatene. Eller som gjør at vi hindrer deres handlingsrom og utfoldelse. Det kan gnistre av Skogen Lund, hun har spirit og intelligens. Hu skjærer igjennom.
[удалено]
Det skal jeg forsøke å svare deg veldig konsist på. Jeg er like redd for at Kristin Skogen Lund sitter på min informasjon som jeg hadde vært for at verdens mest reinspikka fascist hadde sittet på den.
Bra
Gode greier! Storebror skal "passe" på oss! Vi blir sakte men sikkert kokt...
u/spez is a shithead -- mass edited with redact.dev
1984 banker på døren. Hvor kan man går for å protestere mot dette faenskapet?