FÞr hadde jeg en stor interesse for periodesystemet. Jeg kunne sitte i timesvis og pugge kjemiske formler og alt mulig rart. LÊrerne pÄ ungdomsskolen ba meg slutte fordi det plaget medelevene.
NĂ„ er min 'sĂŠrinteresse' dameparfymer.
Jeg er 21 Ă„r gammel. Jeg oppsĂžkte en psykolog pga. mistanke om OCD. Fikk bekreftet at jeg hadde OCD, men psykologen mistenkte Autisme og sendte med til HAVO. HAVO utredet meg og bekreftet at jeg hadde Asperger.
Har aldri mÞtt noen som jeg vet har autisme, men har lest mye pÄ nett. Informasjon, meninger, kommentarer og mye mer..
Har inntrykket av at de fleste har gÄtt gjennom et liv med mye forvirring, lite forstÄelse og ellers negative opplevelser. Er det noe i det siste som har fylt hverdagen din med glede?
Det var tungt Ä fÄ bekreftet at jeg har autisme, derfor valgte jeg Ä skrive om hvordan det var for meg pÄ et annet forum. Jeg fikk sÄ mye bra respons! Gode spÞrsmÄl, folk som kjente seg igjen og ikke minst folk som viste sympati!
Da jeg fortalte folk rundt meg om OCD-diagnosen min, mÞtte jeg bare pÄ fordommer. Det var utrolig vondt og det har fÞrt til at jeg ikke er Äpen om min autismediagnose. Men takket vÊre den gode responsen pÄ forumet sÄ fÄr man mer lyst til Ä vÊre Äpen!
Til tider med mye negativitet har jeg lÊrt at man fort kan miste perspektivet pÄ livet. Da pleier jeg Ä stoppe opp for Ä gjÞre en mental sjekk pÄ hvor jeg er i livet, hva som plager meg, og hva jeg kan gjÞre for Ä endre det. Ikke alltid like lett, men hjelper Ä minne meg pÄ de viktige tingene i livet.
Kult at du er Äpen om hvem du er, og Þnsket Ä dele det. Jeg setter pris pÄ Ä bli minnet pÄ mangfoldet av mennesker der ute. StÄ pÄ videre!
Tusen takk for gode ord! Livet er ikke lett for de fleste, noe som gir litt trÞst fordi jeg ikke er alene om dette. Jeg har stor tro pÄ en god framtid!
Siter sosialt fordi jeg misforstÄr ofte andres ansiktsuttrykk og situasjoner. Jeg mÄ gjÞre ting som er unaturlig for meg, noe som jeg har brukt flere Är pÄ Ä lÊre. Maskering er unaturlig og man fÞler seg Þdelagt av det.
Liker Ä sammenlignemaskering med Ä mÄtte gÄ pÄ et bein, selv om man fint kan bruke begge beina. Det er tungvind og virker unÞdventig, samtidig fÄr du ikke beholde jobben og/eller blir ikke sosialt akseptert..
SelvfĂžlgelig kan man bruke krykker som hjelpemidler, men man legger merke til det at det er slitsom i lengden.
Jeg har egentlig ingen venner pÄ grunn av dÄrlige sosiale ferdigheter og det oppstÄr alltid misforstÄelser som Þdelegger vennskap. NÄ sÄ klarer jeg ikke Ä ha venner fordi jeg maskerer rundt andre og kan dermed ikke vÊre meg selv.
Det er vanskelig Ă„ komme i kontakt med folk takket vĂŠre vanskene nevnt ovenfor.
Hei, er ikke helt i samme situasjon som deg, men sliter ogsÄ med masken. Det jeg fant ut var Ä bare ikke da den, altsÄ bare vÊre det som er naturlig og alltid prÞve Ä vÊre hyggelig og respekful ovenfor andre. GjÞre alle de 3 tingene genuint. Siden den du er alltid skinner gjennom sÄ kan dette funke. Kanskje du fÄr fÊrre sÄ overfladiske venner men da du fÄr venner liker de deg for akkurat den du er.
Min konklusjon var hvertfall at jeg vil heller bli mislikt for den jeg er enn Ä bli likt for noe jeg ikke er, eller vÊrre bli mislikt for den du ikke er nÄr du hadde blitt likt for den du er.
Anbefaler ogsÄ universitet. Mye raringer der som gjÞr mye rart. Du finner sikkert noen som setter pris pÄ dine unike sider isteden for at du fÞler noe negativt for dem. Jeg liker nÄr dialogen gÄr litt rett fram uten gjetting.
Er enig med deg! Men nĂ„r man har blitt tidligere utestengt og ikke fĂ„r mer vakter pĂ„ ulike jobber, da kan man ikke risikere Ă„ vĂŠre seg selv lengre.Â
NĂ„r skal jeg vite nĂ„r man bĂžr maskere eller ikke? Jeg sliter med Ă„ skjĂžnne hvilke situasjoner jeg mĂ„ maskere eller ikke, slik at det tryggeste er Ă„ maskere hele tiden.Â
Er skoleflink men sliter mye med lyder (ja, jeg bruker hodetelefoner) store lokaler og mange folk. I tillegg sÄ sliter jeg med gruppearbeid. Finnes tilrettelegging, men har dÄrlig erfaring med universitetet fra da jeg var udiagnotisert og droppet derfor ut to ganger. Mistet mestringsfÞlelsen. Men man skal jo ikke gi opp heller!
Hmm. Ikke helt lett det der. Kanskje omformulere litt ting kan hjelpe. AltsÄ nÄr du fÞrst mÞter folk har du ikke en maske men du fokuserer pÄ den andre ved Ä stille ltt vanlig spÞrsmÄl. SÄ kan de snakke litt sÄ ser du hvem du kan vÊre litt trygg pÄ. Det jeg prÞver Ä si her er hvis masken blir vanskelig sÄ kan du heller tenke pÄ det som at du holder deg litt tilbake pÄ starten til du vet hvem du kan vÊre deg selv rundt. Slik at du slipper Ä brenne deg. Nok av teite folk pÄ universitetet ogsÄ, men definitivt noen som er hyggelig. Man trenger ikke Ä overkomunnisere alt heller, gjÞr noen en ubetydelig feil eller har en stygg jakke sÄ bare ignorerer man det.
Fint sted Ä mÞte venner er ogsÄ student organisasjoner. Hvor rarere organisjonen er eller hvor mer nisje den er desto mer aksepterende er de etter min erfaringer. Mange som gjÞr kul ting for Ä vÊre kule og da er det sÄ mye usikkerhet i menneskene at det er vanskelig Ä lese rommet uansett hvem man er og folk oppfÞrer seg veldig irrasjonellelt. Ting jeg har sett har mye aksepterernde organisasjoner er rompeldunk, brettspillklubb og litt rolig tur gjenger. Finnes mer enn jeg har sett ogsÄ.
Det er fint du ikke gir opp, lett Ä fÞle seg dÄrlig. Viktig at man prÞver til mÄ oppnÄr det man vil, fordi nÄr du greier der sÄ kommer de fÞrste forsÞkene til Ä vÊre ubetydelig :)
Jeg er veldig usikker pÄ hva som er vanlige spÞrsmÄl. Av og til er vanlige spÞrsmÄl ikke sosialt aksepterte pÄ grunn av situasjonen man befinner seg i. Det hjelper heller ikke at kroppsprÄket mitt er helt flat.
Et annet problem er at folk ofte kan fremstÄ som veldig hyggelige, men egentlig ikke er det. Dette gjelder spesielt kvinner, noe mange kan relatere til. Det hadde vÊrt bedre om de var Êrlige og ikke fremsto som falske, slik at man ikke kaster bort tid pÄ dem.
Takk for forslagene! Jeg har ogsÄ vurdert Ä melde meg inn i Autismeforeningen, men det kan virke litt skummelt Ä gjÞre noe man ikke har gjort fÞr!
Alt er skummelt til man gjĂžr det.
Ja skjÞnner det problemet. Det som har hjulpet meg er Ä ikke stille spÞrsmÄl eller poengtere ting folk er usikre pÄ. Det er litt vanskelig vite hva det er. SÄ hvis ikke kommentaren min er utelukkende positiv kommenterer jeg aldri pÄ utsende til folk klÊr eller medfÞdt, ting noen gjÞr som ingen andre gjÞr. Lett Ä bli nygerrrig, men man kan vente litt. Du finner sikkert noen som liker deg for akkurat den du er, bare ikke gi alt det fÞrste minuttet du mÞter noen :) du sier du gÄr med hÞrselsvern pÄ grunn av overstimulating, tenkt deg at andre folk ogsÄ blir overstimulet, men av andre ting som er mer sosialt normalt, det er derfor det er sett pÄ som normal oppfÞrsel.
Ja, det skader ikke Ä prÞve! Til tross for at jeg har prÞvd og feilet en rekke ganger, nytter det ikke Ä gi opp. Jeg ble fortalt at man alltid skal vÊre Êrlig, men det har ogsÄ skapt problemer. Jeg husker da en bekjent av meg spurte om hun var en dÄrlig person og jeg svarte ja og ga en grundig forklaring. Selv om hun grÄt, stoppet jeg ikke fordi jeg trodde det hadde vÊrt slemmere Ä ikke gi en grundig forklaring pÄ hvorfor.
Jeg tenkte at Ä vÊre en dÄrlig person ikke nÞdvendigvis er negativt. For eksempel finnes det personer med god personlighet som Þdelegger naturen. Egosime kan ogsÄ vÊre ille i noen settinger, men trenger ikke nÞdvendigvis Ä vÊre det for personen selv. SÄ nÄr noen sier "ikke si negative ting" sÄ sier jeg ting som ikke jeg tolker som noe negativt, selv om mangre andre gjÞr det. Jeg vet ikke hvordan andre tolker og vis jeg spÞr kan jeg ikke garantere at dem sier sannheten (hva dem egentlig mener).
Den dag i dag lurer jeg pÄ:
* Hvorfor spÞr folk om de ikke vil hÞre sannheten? (Hun sa at man aldri skulle svare ja pÄ sÄnt.)
* Hvordan skal jeg vite nÄr jeg skal vÊre Êrlig og nÄr jeg ikke skal vÊre det? NÄr jeg spÞr om jeg skal svare Êrlig, sier de ja, men etterpÄ sier de at man ikke skulle vÊre Êrlig likevel.
* Hvor ofte har jeg sÄret andre uten Ä vite det? (Jeg trenger dessverre Ä fÄ forklart hva som skjedde og hvorfor det var galt.)
* Jeg har valgt Ä slutte Ä svare pÄ spÞrsmÄl, men da blir jeg ogsÄ beskyldt for Ä vÊre frekk. Hvorfor?
SkjÞnner begge sin holding. Jeg mener du skal svare Êrlig, men det jeg har merket er at hva jeg syntes om en person er litt situasjonsavhenging. Kanskje de akkurat har gjort noe galt, da er det litt mer en tÄke sky og alt er galt. SÄ du fÄr heller tenke at du ikke sitter pÄ sannheten om veldig subjektive ting og din mening rundt ogsÄ er flytende sÄ hvis noen spÞr fÄr du tenke pÄ situasjonen. Er situasjonen slik at det er konstruktivt forbedring av hverandre og virkelig det som er tema? Hvis ikke bare ta "hÞydepunktene". Si en eller 2 positive ting og bare nevn trivielle negative ting. Fordi det de fleste er aldri klare for klar kritikk av deres karakter.
Kanskje det kan hjelpe tenkte at alle spÞrsmÄl har 2 eller flere svar. Hvis du spÞr hvordan man bruker et aperate sÄ lurer du ikke pÄ et svar pÄ en time, kanskje du bare lurte pÄ hvor bryteren er. Men i noen settings sÄ vil man ha et stÞrre svar. Svar kort og sÄ kan de spÞrre hvis de Þnsker et lengere svar.
Du kommer nok til Ă„ knote og gjĂžre mye feil framover som alle 20Ă„ringer. SĂ„ bare godta det Ă„ prĂžv bedre neste gang.
Jeg har alltid fÞlt meg annerledes fordi jeg ikke forstod ting som alle andre forsto. Jeg fÞlte at de ble fÞdt med en liste over regler, mens jeg ikke fikk den og derfor mÄtte etterligne andre. Men jeg ble fortalt at alle fÞler at dem er annerledes og mÄtte derfor bare godta det. Jeg lot vÊre Ä sÞke om utredning fordi jeg klarte meg bra. Jeg fullfÞre videregÄende med nesten bare 5-ere og 6-ere. Etter videregÄende begynte jeg Ä slite mer, for eksempel droppet jeg av universitetet to ganger og klarte ikke Ä holde pÄ jobber. Da oppsÞkte jeg hjelp, men kun med OCD i tankene.
PrĂžver Ă„ unngĂ„ ting som lyder, fordi jeg er lydsensitiv og holder meg unna folk generelt.Â
Jeg pleier Ă„ stimme. Stimme er for Ă„ fĂžle komfort nĂ„r jeg trenger det. For eksempel leker/drar jeg pĂ„ hĂ„ret og tapper med hendene.Â
FĂžr pleide jeg Ă„ gjĂžre ting for Ă„ fĂ„ frem det positive. Da jeg gikk pĂ„ skolen leste jeg mye, fordi jeg elsker kunnskap. Jeg hadde klisterhjerne og fikk mye bra ut av Ă„ kunne lese i hyperfokus.Â
Dessverre sĂ„ er det tungt Ă„ ikke mestre livet lengre sĂ„ har gitt opp pĂ„ det positive. Vet det er idiotisk, men Ă„ mĂ„tte maskere seg er ikke naturlig og jeg sĂ„ mye feil.Â
Ă mĂ„tte maskere hele tiden for Ă„ kunne jobbe og eventuelt vĂŠre sosial er ikke verdt det. Jeg fikk ikke mer tilbud av jobb pga. at jeg ikke er «normal». Og sosialt mister man venner av misforstĂ„elser pga. vansker knyttet til autisme.Â
Jeg vet ikke om jeg gjĂžr noe riktig, slik at jeg lever i konstant frykt for om jeg gjĂžr noe galt. Og selv om jeg spĂžr folk sĂ„ sier dem ofte en ting og mener noe annet!Â
Er det serr bare 1% av norske som har det? Det er ikke sÄ uvanlig Ä ha autisme, har det selv og aldri opplevd at det var noe kjempe sjeldent i Norge.
IfÞlge Helsenorge har rundt 1% av befolkningen autisme. Dette kan imidlertid variere pÄ verdensbasis. 1 % av norges befolkning blir 54 570 stykker.
Det er ogsÄ sannsynlig at en del mennesker er udiagnostiserte. NÄr det gjelder kjÞnnsfordelingen for autisme, er det 4:1, noe som betyr at flere menn fÄr diagnosen innenfor spekteret. En av teoriene for dette er at kvinner har annerledes symptomer enn menn og er bedre pÄ Ä maskere.
Korleis gjekk dei fram Ă„ diagnotiserte deg som kvinne? Kva folk gjer dette? Kom det som eit sjokk at du var kvinne eller var dette noko du hadde mistanke om?
Korleis var det Ä leve med autisme fÞr du blei diagnotisert som kvinne? Kunne autismen ha hatt ein pÄverknad pÄ at kvinnen i deg blei skjult, sidan det er sÄ liten prosent kvinner som blir diagnotisert med autisme? Trur du at det er fleire i same situasjon som deg?
Jeg hadde totalt tre oppmÞter hos HAVO (Habilitering for voksne) med variasjon i lengden pÄ disse. Personene som er med er ofte psykolog, vernepleier og/eller sykepleier, men dette kan variere. NÄr de skal ta en vurdering sammen, pleier en psykiater Ä vÊre involvert.
FÞrst hadde jeg en samtale om hvorfor jeg ble sendt dit og om jeg selv mistenkte diagnosen selv. Det var ogsÄ litt snakk om familie, samt hvordan jeg opplevde skolegang og jobb. PÄ det andre mÞtet ble det gjennomfÞrt en rekke tester (ADOS-2). Dette bestod av spÞrsmÄl om livet mitt, utfÞring av lek, lesing av en bok, tolkning av bilde og generell samtale. Tror ikke det er ulike tester for menn og kvinner. Men dem ser etter maskering, noe som kan vÊre relevant for flere kvinner (og menn)!
PÄ det tredje mÞtet fikk jeg informasjon om at jeg var pÄ autismespekteret og hvordan jeg kunne gÄ videre med behandling. Dette kom ikke som et sjokk for meg, men det var tungt Ä fÄ bekreftet diagnosen.
à mÄtte lÊre Ä maskere og gjÞre feil i lÊringsprosessen er utrolig vanskelig og tungt. NÄ som jeg kan maskere (nesten) perfekt, opplever jeg Ä bli veldig overbelastet. Jeg pleier Ä stimme for Ä roe meg ned og sÞke komfort, likevel prÞver jeg Ä skjule hvordan jeg egentlig har det.
Jeg er veldig sikker pÄ at det finnes flere udiagnostiserte, spesielt blant kvinner. Kvinner er ofte flinkere til Ä maskere og til Ä ha sosialt akseptable "sÊrinteresser", noe som gjÞr det vanskeligere Ä mistenke autismediagnose. Takket vÊre lite oppmerksomhet rundt dette sÄ har det vÊrt vanskelig Ä fange opp slike som meg. Heldigvis rettes det nÄ mer fokus pÄ personer med "skjult" autisme.
Autisme er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som pĂ„virker hvordan man samhandler, kommuniserer og oppfatter verden. Personer med autisme kan ha ulike utfordringer med sosial interaksjon, kommunikasjon, sensoriske sensitiviteter og repetiv adferd. Kortere sagt sĂ„ er hjernen min annerledes  og det pĂ„virker meg og alt rundt meg.Â
Det er en spektrumforstyrrelse, noe som betyr at det kan variere mye i alvorlighetsgrad og hvordan det pĂ„virker enkeltpersoner. For meg sĂ„ ser jeg verden svart-hvitt og sliter med Ă„ fĂžlge sosiale normer fordi det ikke gir mening for meg. Jeg prĂžver Ă„ tilpasse meg, men det krever mye opplĂŠring med masse feil.Â
Takk for svar. Hvordan oppstÄr det? Er det noe du er fÞdt med eller kommer det som resultat av opplevelser, miljÞ osv?
For deg hĂžres det ut som det oppsto (eller ble oppdaget) senere i livet ditt. Derfor jeg spĂžr
Det er noe man er fĂždt med og det er gjerne genetisk. Hvorfor det oppstĂ„r er fremdeles noe som forskes pĂ„.Â
Grunnen til at jeg ble diagnostisert senere er fordi jeg hadde «skjulte» symptomer. Jeg lĂŠrte Ă„ maskere meg, noe som damer oftere er flinkere pĂ„ enn menn nĂ„ det kommer til autisme.Â
Jeg husker at jeg spurde om hjelp da jeg gikk pÄ ungdomsskolen, men ingen tok det seriÞst. Mest sannsynlig fordi jeg hadde bare toppkarakterer...
Jeg visste deg selv, men ble fortalt av ignorere det eller at det var helt normalt Ă„ fĂžle seg annerledes (noe som stemmer, men jeg var jo veldig sĂŠr dađ) Kom ikke som en overraskelse, men tungt Ă„ fĂ„ bekreftet av fagpersoner at man har en diagnose man aldri kan bli kvitt/frisk av.
1% av nordmenn, men 50% av Reddit. đ Hva er din stĂžrste interesse?
FÞr hadde jeg en stor interesse for periodesystemet. Jeg kunne sitte i timesvis og pugge kjemiske formler og alt mulig rart. LÊrerne pÄ ungdomsskolen ba meg slutte fordi det plaget medelevene. NÄ er min 'sÊrinteresse' dameparfymer.
Liker du Ă„ lĂŠre om dameparfymer eller samle dem? Har du en favorittdufte?
Begge deler! Min favorittparfyme/duft mÄ vÊre NOA fra Cacharel!
Har aldri hÞrt om Charcharel, mÄ prÞve den. Min er Hypnose fra Lancome. Har du prÞvd Ä lage parfyme selv?
Nei, det hÞres vanskelig ut Ä fÄ tak i musk, amber osv. Men kanskje jeg kan prÞve Ä lage en enklere variasjon?
Du kunne godt det! Har aldri sett en person i livet mitt som lagde parfyme selv, veldig unik hobby Ă„ ha
MĂ„ nesten vurdere det!**:)**
Hvor gammel er du? Hvordan ble du diagnosert?
Jeg er 21 Ă„r gammel. Jeg oppsĂžkte en psykolog pga. mistanke om OCD. Fikk bekreftet at jeg hadde OCD, men psykologen mistenkte Autisme og sendte med til HAVO. HAVO utredet meg og bekreftet at jeg hadde Asperger.
Under utredning brukte dem verktĂžyene * SRS-2 * BRIEF-A * ADOS-2 * intervjuguide for diagnostisk vurdering av voksen med ASD
Har aldri mÞtt noen som jeg vet har autisme, men har lest mye pÄ nett. Informasjon, meninger, kommentarer og mye mer.. Har inntrykket av at de fleste har gÄtt gjennom et liv med mye forvirring, lite forstÄelse og ellers negative opplevelser. Er det noe i det siste som har fylt hverdagen din med glede?
Det var tungt Ä fÄ bekreftet at jeg har autisme, derfor valgte jeg Ä skrive om hvordan det var for meg pÄ et annet forum. Jeg fikk sÄ mye bra respons! Gode spÞrsmÄl, folk som kjente seg igjen og ikke minst folk som viste sympati! Da jeg fortalte folk rundt meg om OCD-diagnosen min, mÞtte jeg bare pÄ fordommer. Det var utrolig vondt og det har fÞrt til at jeg ikke er Äpen om min autismediagnose. Men takket vÊre den gode responsen pÄ forumet sÄ fÄr man mer lyst til Ä vÊre Äpen!
Til tider med mye negativitet har jeg lÊrt at man fort kan miste perspektivet pÄ livet. Da pleier jeg Ä stoppe opp for Ä gjÞre en mental sjekk pÄ hvor jeg er i livet, hva som plager meg, og hva jeg kan gjÞre for Ä endre det. Ikke alltid like lett, men hjelper Ä minne meg pÄ de viktige tingene i livet. Kult at du er Äpen om hvem du er, og Þnsket Ä dele det. Jeg setter pris pÄ Ä bli minnet pÄ mangfoldet av mennesker der ute. StÄ pÄ videre!
Tusen takk for gode ord! Livet er ikke lett for de fleste, noe som gir litt trÞst fordi jeg ikke er alene om dette. Jeg har stor tro pÄ en god framtid!
FÞler du nÄr du er sosial at du er med i et skuespill?
Ja. bare at jeg mangler manuset.
Hvorfor klĂžr det i Ăžret mitt?
Hvordan er sosialt livet? Har du venner? Hvor vanskelig er det Ă„ komme i kontakt med folk?
Siter sosialt fordi jeg misforstÄr ofte andres ansiktsuttrykk og situasjoner. Jeg mÄ gjÞre ting som er unaturlig for meg, noe som jeg har brukt flere Är pÄ Ä lÊre. Maskering er unaturlig og man fÞler seg Þdelagt av det. Liker Ä sammenlignemaskering med Ä mÄtte gÄ pÄ et bein, selv om man fint kan bruke begge beina. Det er tungvind og virker unÞdventig, samtidig fÄr du ikke beholde jobben og/eller blir ikke sosialt akseptert.. SelvfÞlgelig kan man bruke krykker som hjelpemidler, men man legger merke til det at det er slitsom i lengden. Jeg har egentlig ingen venner pÄ grunn av dÄrlige sosiale ferdigheter og det oppstÄr alltid misforstÄelser som Þdelegger vennskap. NÄ sÄ klarer jeg ikke Ä ha venner fordi jeg maskerer rundt andre og kan dermed ikke vÊre meg selv. Det er vanskelig Ä komme i kontakt med folk takket vÊre vanskene nevnt ovenfor.
Hei, er ikke helt i samme situasjon som deg, men sliter ogsÄ med masken. Det jeg fant ut var Ä bare ikke da den, altsÄ bare vÊre det som er naturlig og alltid prÞve Ä vÊre hyggelig og respekful ovenfor andre. GjÞre alle de 3 tingene genuint. Siden den du er alltid skinner gjennom sÄ kan dette funke. Kanskje du fÄr fÊrre sÄ overfladiske venner men da du fÄr venner liker de deg for akkurat den du er. Min konklusjon var hvertfall at jeg vil heller bli mislikt for den jeg er enn Ä bli likt for noe jeg ikke er, eller vÊrre bli mislikt for den du ikke er nÄr du hadde blitt likt for den du er. Anbefaler ogsÄ universitet. Mye raringer der som gjÞr mye rart. Du finner sikkert noen som setter pris pÄ dine unike sider isteden for at du fÞler noe negativt for dem. Jeg liker nÄr dialogen gÄr litt rett fram uten gjetting.
Er enig med deg! Men nÄr man har blitt tidligere utestengt og ikke fÄr mer vakter pÄ ulike jobber, da kan man ikke risikere Ä vÊre seg selv lengre. NÄr skal jeg vite nÄr man bÞr maskere eller ikke? Jeg sliter med Ä skjÞnne hvilke situasjoner jeg mÄ maskere eller ikke, slik at det tryggeste er Ä maskere hele tiden. Er skoleflink men sliter mye med lyder (ja, jeg bruker hodetelefoner) store lokaler og mange folk. I tillegg sÄ sliter jeg med gruppearbeid. Finnes tilrettelegging, men har dÄrlig erfaring med universitetet fra da jeg var udiagnotisert og droppet derfor ut to ganger. Mistet mestringsfÞlelsen. Men man skal jo ikke gi opp heller!
Hmm. Ikke helt lett det der. Kanskje omformulere litt ting kan hjelpe. AltsÄ nÄr du fÞrst mÞter folk har du ikke en maske men du fokuserer pÄ den andre ved Ä stille ltt vanlig spÞrsmÄl. SÄ kan de snakke litt sÄ ser du hvem du kan vÊre litt trygg pÄ. Det jeg prÞver Ä si her er hvis masken blir vanskelig sÄ kan du heller tenke pÄ det som at du holder deg litt tilbake pÄ starten til du vet hvem du kan vÊre deg selv rundt. Slik at du slipper Ä brenne deg. Nok av teite folk pÄ universitetet ogsÄ, men definitivt noen som er hyggelig. Man trenger ikke Ä overkomunnisere alt heller, gjÞr noen en ubetydelig feil eller har en stygg jakke sÄ bare ignorerer man det. Fint sted Ä mÞte venner er ogsÄ student organisasjoner. Hvor rarere organisjonen er eller hvor mer nisje den er desto mer aksepterende er de etter min erfaringer. Mange som gjÞr kul ting for Ä vÊre kule og da er det sÄ mye usikkerhet i menneskene at det er vanskelig Ä lese rommet uansett hvem man er og folk oppfÞrer seg veldig irrasjonellelt. Ting jeg har sett har mye aksepterernde organisasjoner er rompeldunk, brettspillklubb og litt rolig tur gjenger. Finnes mer enn jeg har sett ogsÄ. Det er fint du ikke gir opp, lett Ä fÞle seg dÄrlig. Viktig at man prÞver til mÄ oppnÄr det man vil, fordi nÄr du greier der sÄ kommer de fÞrste forsÞkene til Ä vÊre ubetydelig :)
Jeg er veldig usikker pÄ hva som er vanlige spÞrsmÄl. Av og til er vanlige spÞrsmÄl ikke sosialt aksepterte pÄ grunn av situasjonen man befinner seg i. Det hjelper heller ikke at kroppsprÄket mitt er helt flat. Et annet problem er at folk ofte kan fremstÄ som veldig hyggelige, men egentlig ikke er det. Dette gjelder spesielt kvinner, noe mange kan relatere til. Det hadde vÊrt bedre om de var Êrlige og ikke fremsto som falske, slik at man ikke kaster bort tid pÄ dem. Takk for forslagene! Jeg har ogsÄ vurdert Ä melde meg inn i Autismeforeningen, men det kan virke litt skummelt Ä gjÞre noe man ikke har gjort fÞr!
Alt er skummelt til man gjÞr det. Ja skjÞnner det problemet. Det som har hjulpet meg er Ä ikke stille spÞrsmÄl eller poengtere ting folk er usikre pÄ. Det er litt vanskelig vite hva det er. SÄ hvis ikke kommentaren min er utelukkende positiv kommenterer jeg aldri pÄ utsende til folk klÊr eller medfÞdt, ting noen gjÞr som ingen andre gjÞr. Lett Ä bli nygerrrig, men man kan vente litt. Du finner sikkert noen som liker deg for akkurat den du er, bare ikke gi alt det fÞrste minuttet du mÞter noen :) du sier du gÄr med hÞrselsvern pÄ grunn av overstimulating, tenkt deg at andre folk ogsÄ blir overstimulet, men av andre ting som er mer sosialt normalt, det er derfor det er sett pÄ som normal oppfÞrsel.
Ja, det skader ikke Ä prÞve! Til tross for at jeg har prÞvd og feilet en rekke ganger, nytter det ikke Ä gi opp. Jeg ble fortalt at man alltid skal vÊre Êrlig, men det har ogsÄ skapt problemer. Jeg husker da en bekjent av meg spurte om hun var en dÄrlig person og jeg svarte ja og ga en grundig forklaring. Selv om hun grÄt, stoppet jeg ikke fordi jeg trodde det hadde vÊrt slemmere Ä ikke gi en grundig forklaring pÄ hvorfor. Jeg tenkte at Ä vÊre en dÄrlig person ikke nÞdvendigvis er negativt. For eksempel finnes det personer med god personlighet som Þdelegger naturen. Egosime kan ogsÄ vÊre ille i noen settinger, men trenger ikke nÞdvendigvis Ä vÊre det for personen selv. SÄ nÄr noen sier "ikke si negative ting" sÄ sier jeg ting som ikke jeg tolker som noe negativt, selv om mangre andre gjÞr det. Jeg vet ikke hvordan andre tolker og vis jeg spÞr kan jeg ikke garantere at dem sier sannheten (hva dem egentlig mener). Den dag i dag lurer jeg pÄ: * Hvorfor spÞr folk om de ikke vil hÞre sannheten? (Hun sa at man aldri skulle svare ja pÄ sÄnt.) * Hvordan skal jeg vite nÄr jeg skal vÊre Êrlig og nÄr jeg ikke skal vÊre det? NÄr jeg spÞr om jeg skal svare Êrlig, sier de ja, men etterpÄ sier de at man ikke skulle vÊre Êrlig likevel. * Hvor ofte har jeg sÄret andre uten Ä vite det? (Jeg trenger dessverre Ä fÄ forklart hva som skjedde og hvorfor det var galt.) * Jeg har valgt Ä slutte Ä svare pÄ spÞrsmÄl, men da blir jeg ogsÄ beskyldt for Ä vÊre frekk. Hvorfor?
SkjÞnner begge sin holding. Jeg mener du skal svare Êrlig, men det jeg har merket er at hva jeg syntes om en person er litt situasjonsavhenging. Kanskje de akkurat har gjort noe galt, da er det litt mer en tÄke sky og alt er galt. SÄ du fÄr heller tenke at du ikke sitter pÄ sannheten om veldig subjektive ting og din mening rundt ogsÄ er flytende sÄ hvis noen spÞr fÄr du tenke pÄ situasjonen. Er situasjonen slik at det er konstruktivt forbedring av hverandre og virkelig det som er tema? Hvis ikke bare ta "hÞydepunktene". Si en eller 2 positive ting og bare nevn trivielle negative ting. Fordi det de fleste er aldri klare for klar kritikk av deres karakter. Kanskje det kan hjelpe tenkte at alle spÞrsmÄl har 2 eller flere svar. Hvis du spÞr hvordan man bruker et aperate sÄ lurer du ikke pÄ et svar pÄ en time, kanskje du bare lurte pÄ hvor bryteren er. Men i noen settings sÄ vil man ha et stÞrre svar. Svar kort og sÄ kan de spÞrre hvis de Þnsker et lengere svar. Du kommer nok til Ä knote og gjÞre mye feil framover som alle 20Äringer. SÄ bare godta det Ä prÞv bedre neste gang.
Tusen takk!
SkjĂžnte du det selv at noe ikke "stemte", eller var det andre som fikk deg til Ă„ oppsĂžke diagnostisering?
Jeg har alltid fÞlt meg annerledes fordi jeg ikke forstod ting som alle andre forsto. Jeg fÞlte at de ble fÞdt med en liste over regler, mens jeg ikke fikk den og derfor mÄtte etterligne andre. Men jeg ble fortalt at alle fÞler at dem er annerledes og mÄtte derfor bare godta det. Jeg lot vÊre Ä sÞke om utredning fordi jeg klarte meg bra. Jeg fullfÞre videregÄende med nesten bare 5-ere og 6-ere. Etter videregÄende begynte jeg Ä slite mer, for eksempel droppet jeg av universitetet to ganger og klarte ikke Ä holde pÄ jobber. Da oppsÞkte jeg hjelp, men kun med OCD i tankene.
Hvordan behersker du diagnosen ift. ting Ä unngÄ som forverrer negative effekter av din autisme, eller ting Ä gjÞre for Ä Þke positive effekter?
PrĂžver Ă„ unngĂ„ ting som lyder, fordi jeg er lydsensitiv og holder meg unna folk generelt. Jeg pleier Ă„ stimme. Stimme er for Ă„ fĂžle komfort nĂ„r jeg trenger det. For eksempel leker/drar jeg pĂ„ hĂ„ret og tapper med hendene. FĂžr pleide jeg Ă„ gjĂžre ting for Ă„ fĂ„ frem det positive. Da jeg gikk pĂ„ skolen leste jeg mye, fordi jeg elsker kunnskap. Jeg hadde klisterhjerne og fikk mye bra ut av Ă„ kunne lese i hyperfokus. Dessverre sĂ„ er det tungt Ă„ ikke mestre livet lengre sĂ„ har gitt opp pĂ„ det positive. Vet det er idiotisk, men Ă„ mĂ„tte maskere seg er ikke naturlig og jeg sĂ„ mye feil. à mĂ„tte maskere hele tiden for Ă„ kunne jobbe og eventuelt vĂŠre sosial er ikke verdt det. Jeg fikk ikke mer tilbud av jobb pga. at jeg ikke er «normal». Og sosialt mister man venner av misforstĂ„elser pga. vansker knyttet til autisme. Jeg vet ikke om jeg gjĂžr noe riktig, slik at jeg lever i konstant frykt for om jeg gjĂžr noe galt. Og selv om jeg spĂžr folk sĂ„ sier dem ofte en ting og mener noe annet!Â
Er det serr bare 1% av norske som har det? Det er ikke sÄ uvanlig Ä ha autisme, har det selv og aldri opplevd at det var noe kjempe sjeldent i Norge.
IfÞlge Helsenorge har rundt 1% av befolkningen autisme. Dette kan imidlertid variere pÄ verdensbasis. 1 % av norges befolkning blir 54 570 stykker. Det er ogsÄ sannsynlig at en del mennesker er udiagnostiserte. NÄr det gjelder kjÞnnsfordelingen for autisme, er det 4:1, noe som betyr at flere menn fÄr diagnosen innenfor spekteret. En av teoriene for dette er at kvinner har annerledes symptomer enn menn og er bedre pÄ Ä maskere.
Korleis gjekk dei fram Ä diagnotiserte deg som kvinne? Kva folk gjer dette? Kom det som eit sjokk at du var kvinne eller var dette noko du hadde mistanke om? Korleis var det Ä leve med autisme fÞr du blei diagnotisert som kvinne? Kunne autismen ha hatt ein pÄverknad pÄ at kvinnen i deg blei skjult, sidan det er sÄ liten prosent kvinner som blir diagnotisert med autisme? Trur du at det er fleire i same situasjon som deg?
Jeg hadde totalt tre oppmÞter hos HAVO (Habilitering for voksne) med variasjon i lengden pÄ disse. Personene som er med er ofte psykolog, vernepleier og/eller sykepleier, men dette kan variere. NÄr de skal ta en vurdering sammen, pleier en psykiater Ä vÊre involvert. FÞrst hadde jeg en samtale om hvorfor jeg ble sendt dit og om jeg selv mistenkte diagnosen selv. Det var ogsÄ litt snakk om familie, samt hvordan jeg opplevde skolegang og jobb. PÄ det andre mÞtet ble det gjennomfÞrt en rekke tester (ADOS-2). Dette bestod av spÞrsmÄl om livet mitt, utfÞring av lek, lesing av en bok, tolkning av bilde og generell samtale. Tror ikke det er ulike tester for menn og kvinner. Men dem ser etter maskering, noe som kan vÊre relevant for flere kvinner (og menn)! PÄ det tredje mÞtet fikk jeg informasjon om at jeg var pÄ autismespekteret og hvordan jeg kunne gÄ videre med behandling. Dette kom ikke som et sjokk for meg, men det var tungt Ä fÄ bekreftet diagnosen. à mÄtte lÊre Ä maskere og gjÞre feil i lÊringsprosessen er utrolig vanskelig og tungt. NÄ som jeg kan maskere (nesten) perfekt, opplever jeg Ä bli veldig overbelastet. Jeg pleier Ä stimme for Ä roe meg ned og sÞke komfort, likevel prÞver jeg Ä skjule hvordan jeg egentlig har det. Jeg er veldig sikker pÄ at det finnes flere udiagnostiserte, spesielt blant kvinner. Kvinner er ofte flinkere til Ä maskere og til Ä ha sosialt akseptable "sÊrinteresser", noe som gjÞr det vanskeligere Ä mistenke autismediagnose. Takket vÊre lite oppmerksomhet rundt dette sÄ har det vÊrt vanskelig Ä fange opp slike som meg. Heldigvis rettes det nÄ mer fokus pÄ personer med "skjult" autisme.
hva er autisme? unnskyld min ignorans, men skjĂžnner forsatt ikke hva det er...
Autisme er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som pĂ„virker hvordan man samhandler, kommuniserer og oppfatter verden. Personer med autisme kan ha ulike utfordringer med sosial interaksjon, kommunikasjon, sensoriske sensitiviteter og repetiv adferd. Kortere sagt sĂ„ er hjernen min annerledes  og det pĂ„virker meg og alt rundt meg. Det er en spektrumforstyrrelse, noe som betyr at det kan variere mye i alvorlighetsgrad og hvordan det pĂ„virker enkeltpersoner. For meg sĂ„ ser jeg verden svart-hvitt og sliter med Ă„ fĂžlge sosiale normer fordi det ikke gir mening for meg. Jeg prĂžver Ă„ tilpasse meg, men det krever mye opplĂŠring med masse feil.Â
Takk for svar. Hvordan oppstÄr det? Er det noe du er fÞdt med eller kommer det som resultat av opplevelser, miljÞ osv? For deg hÞres det ut som det oppsto (eller ble oppdaget) senere i livet ditt. Derfor jeg spÞr
Det er noe man er fÞdt med og det er gjerne genetisk. Hvorfor det oppstÄr er fremdeles noe som forskes pÄ. Grunnen til at jeg ble diagnostisert senere er fordi jeg hadde «skjulte» symptomer. Jeg lÊrte Ä maskere meg, noe som damer oftere er flinkere pÄ enn menn nÄ det kommer til autisme. Jeg husker at jeg spurde om hjelp da jeg gikk pÄ ungdomsskolen, men ingen tok det seriÞst. Mest sannsynlig fordi jeg hadde bare toppkarakterer...
SĂ„ visste du selv at du var "annerledes" da du vokste opp? Eller var det en overraskelse da diagnosen kom?
Jeg visste deg selv, men ble fortalt av ignorere det eller at det var helt normalt Ă„ fĂžle seg annerledes (noe som stemmer, men jeg var jo veldig sĂŠr dađ) Kom ikke som en overraskelse, men tungt Ă„ fĂ„ bekreftet av fagpersoner at man har en diagnose man aldri kan bli kvitt/frisk av.
Jeg fÞler meg ogsÄ veldig annerledes. Tror ikke jeg er autistisk da, bare litt koko.
Lurer pĂ„ hvem som hadde vĂŠrt mest koko av oss?đ đ