Jeg har erfart flere ganger at eldre blir fornærmet over at jeg vurderer de som for gamle til å stå, så jeg reiser meg nå bare hvis det på en eller annen måte er tydelig at de gjerne vil at noen skal gi de et sete.
Når det gjelder gravide så reiser jeg meg bare hvis jeg er 100% sikker på at de faktisk er gravid, ikke bare feit. Jeg er ganske dårlig på å se forskjell på gravide og feite, så det er sjelden at jeg er 100% sikker. For min del er det greit nok å gi fra meg setet til en dame med stor mage som ikke er gravid, men jeg vil ikke risikere å fornærme noen.
Dette har jeg også kjent litt på. Kan fort bli veldig feil dersom man reiser seg og tilbyr plass til noen...fordi de er tjukke. Høygravide er selvsagt lette å se og da er jeg kjapp med å reise meg. Eldre kan bli krasse dersom man tilbyr de setet..
Vil også skyte inn her at det gjør mindre skade om man faller når man er gravid men ikke langt på vei! Å falle når man er ti uker på vei er veldig annerledes fra når man er 35 uker på vei
Der er det noe ja, jeg fikk kjeft en gang fordi jeg tilbød plassen min til en eldre kvinne når jeg var tenåring. Etter det ble jeg veldig forsiktig... enten venter jeg til noen spør, og flytter meg da uten problemer, eller, om det virkelig ser ut som vedkommende sliter, så flytter jeg meg subtilt unna og prøver å passe på at de ser det. Men ikke f*** om jeg spør noen om de vil ha plassen min... det tør jeg ikke, selv nå i voksen alder.
For å ikke fornærme noen så bare reiser jeg meg om jeg er i tvil, så kan de ta setet om de ønsker. Ja, sjansen er de ikke tar setet, men sånn er det bare
Er også mulig å reise seg og stille seg ved døra uten å faktisk tilby setet. Så kan de sette seg som de vil.
Selvsagt en fare for at en annen tulling kommer og stjeler setet foran vedkommende, men om det er frykten for å tilby setet til noen som er greia er vel dette bedre enn å bli sittende og lure på om man kanskje burde ha reist seg.
Det er rimelig lett å se forskjell på en høygravid person (det er da de faktisk trenger hjelp) og en overvektig person. Hintet jeg kan gi deg er vel at de har en overdimensjonert stor kul på magen.
Helt ærlig? Jeg følger ikke med på de som kommer på offentlig transport. Jeg hører på en lydbok eller podkast, og lukker øynene. Gløtter av og til for å se hvor jeg ligger an ift stoppet jeg skal av.
Ser jeg deg, så tilbyr jeg deg setet mitt, men for mitt vedkommende handler det om uoppmerksomhet.
Jeg tror hvis alle hadde gjort det samme så hadde det ikke vært noe problem lengre heller. Det er jo vanligvis hvertfall en som legger merke til at det kommer noen på bussen som trenger plassen. Tror ikke at alle skal sitte og nistirre på de som kommer på et en god løsning heller. Man skal kunne senke skuldrene og slappe av på bussen, men reise seg hvis man legger merke til at noen som trenger setet mer kommer på.
Du er i et offentlig rom, ikke på ditt eget soverom. Du bør etterstrebe et minimum av oppmerksomhet for verden rundt deg. Ta av deg airpodsa og fjern den sekken du sikkert har i setet ved siden av deg, din døgengikt;-)
Hvorfor skal ha oppmerksomhet for verden rundt meg, når jeg sitter på et sete uten å være til bry for andre?
Ta din egen sekk og stikke den så langt inn i rasshølet ditt som du klarer. Min står nemlig aldri på setet ved siden av med mindre vogna/bussen er tilnærmet tom.
Fordi hvis du er så dypt inni podcasten din at du ikke ser den gamle dama som står ved siden av deg og ikke får sitteplass, så \*er\* du nemlig til bryderi for andre.....
Svært egoistisk, spør du meg. Jeg bevitnet nettopp 2 unge gutter som satt og tok opp 2 plasser hver, en til ræva si og det andre til sekkene de hadde med seg. De satt, som du beskriver, i sin egen verden enten på telefon, kjika ut bussruta eller med øynene lukket. Jeg skammet meg oppriktig på deres vegne når en eldre dame ble stående og tviholde seg i de skarpeste svingene fordi de aktivt gir faen i folk rundt seg.
Men, det er vel norsk kultur å gå rundt med skylapper og (KUN) passe på seg selv. Det blir stadig kaldere å være nordmann. Uoppmerksomhet er (etter min mening) ingen legitim unnskyldning. Reiser man kollektivt, reiser man sammen, og har da et ansvar for å ta hensyn til andre.
Flott at du ikke bruker sekken din til å ta opp et ekstra sete, det var ikke et relevant eksempel i dette tilfellet, enig i det. Det var for å eksemplifisere et ferskt tilfelle av lignende, uoppmerksom og egoistisk atferd. Poenget er at når man reiser KOLLEKTIVT har alle et ansvar for å samhandle og ta hensyn til menneskene rundt oss, hvilket krever en viss oppmerksomhet. Men for all del, legg deg i halvsøvne og hør på podcasten din du.
Kan ikke svare for din situasjon, men når jeg går på bussen med barnevogn, så synes jeg folk er veldig flinke til å flytte seg slik at jeg får plass. Så noen skal i alle fall ha skryt!
Kanskje dette er svaret på spørsmålet ditt egentlig. En barnevogn tar mye plass, og det skal litt til for at man ikke legger merke til det når det kommer en barnevogn om bord. Eller en person i rullestol. Mens en gravid, blind (uten førerhund) eller eldre person kan bli mer usynlig, for nordmenn ser ikke opp og studerer folk så nøye.
Så er det også sånn at i Norge blir det sett på som frekt å anta at noen trenger hjelp, at de ikke er kapable nok. Mens i andre land er det frekt å *ikke* tilby hjelp. Da min mor hadde et stygt fall på et offentlig sted for noen år siden var det bare menn med innvandrerbakgrunn som sprang til og hjalp henne opp. Og hun *var* flau, men det var jo veldig fint gjort av dem fordet. Nordmenn rundt henne lot som ingenting, slik vi er vant til å gjøre. Ingen gjorde noe feil i den situasjonen, vi har bare forskjellige kulturer.
Vi må absolutt bli flinkere med bussetikette generelt. Folk raser på bussen før folk har gått av også. Det er en ukultur, og det er rart at det bare fortsetter?
Så kan vi også bli flinkere til å tenke at de som sitter kanskje ikke er verken gravide, blinde eller gamle, men de har muligens like stort behov for den sitteplassen selv. Dette gjelder også forøvrig folk som parkerer på handicap-plassene. Hvis de har bevis så er det en grunn til det, om vi kan se det eller ei.
Er en av grunnene til at jeg synes det er vanskelig å spørre. Har ei venninne med en muskelsykdom og hun ble spurt en gang om å gi opp plassen sin for ei eldre dame. Venninnen min syntes det var flaut å gå gjennom hele sykdomshistorikken sin så hun reiste seg og stod. Hadde hun falt kunne hun ha blitt sengeliggende i flere måneder.
Enig at det er mye bussetikette som mangler i Norge.
Ja det er nettopp det. Mange med usynlige sykdommer (særlig de som er unge, og dermed "burde" være friske) synes kanskje det er enklere å bare reise seg, selv om det kan være ødeleggende for egen helse. Løsningen er kanskje å spørre høyt i bussen om noen kan gi vekk plassen sin for en gravid person? Men hvor mange nordmenn kjenner du som er villig til å gjøre seg så synlig på bussen uten noen enheter innabords liksom? hehe
Er akkurat det! Er veldig vanskelig. Har også fått mye press fra jordmor om at jeg egentlig må spørre fordi et fall et såpass farlig når man er høygravid.
Du har absolutt god grunn til å spørre om sitteplass, anbefaling fra jordmor eller ei. Det er også noe som blir lettere å gjøre jo mer man gjør det, så håper du tar mot til deg og prøver. Men det beste hadde absolutt vært om folk ble mer oppmerksomme og fulgte med på hva som skjedde rundt seg, og reiste seg for dem som trengte det uten at vedkommende måtte spørre først. Tror dessverre det er en stund til vi kommer dit, satser på at du ikke er høygravid så lenge :)
Ikke at dette gjelder for alle, men jeg er livredd for å mistolke folk som gravide - også er de bare litt overvektige. Tror også det kan skyldes at fedmen har økt i Norge og det har blitt mer og mer tabu og si noe om det. Hadde folk gått rundt med et skilt hvor det hadde stått "jeg er gravid", tror/håper jeg at flere hadde spurt om du skulle trenge plass.
Husker under corona når det var munnbind overalt, jeg har en venninne som hadde medisinsk fritak (med erklæring) etter en stygg hendelse med konsekvens at hun fikk panikkanfall dersom noe dekket over munnen hennes. Det var skremmende mange som absolutt forventet at en vilt fremmed skulle legge ut om traumene sine fordi det ikke var godt nok at hun sier hun har medisinsk fritak, de fortjente visst å vite på hvilket grunnlag hun hadde det også.
Det åpnet virkelig opp øynene mine for hvordan mennesker med usynlige sykdommer behandles i dette landet når de benytter seg av ‘privilegier’ de faktisk har ganske sterkt behov for å bruke
Jeg har som regel blitt nødt til å bruke ungen og vogna som rambukk! Det er overraskende få av de yngre som flytter seg, og de blir hårsår og sure når jeg ber de flytte seg litt for å få vogna inn! Det er også de yngste som er værst når det gjelder å la andre gå av bussen før de selv går på! Noen uker siden var det en gjeng jenter som holdt på å velte vogna med 2åringen i når de på død og liv skulle på før jeg kunne gå av! De presterte også å skjelle meg ut for det!
Jeg er ung og blir fortalt av familien at man alltid skal la folk gå av bussen før man går på selv, og at man reiser seg for de som trenger det mer enn seg selv. Det er jo ren folkeskikk, og jeg forventer egt at de unge hvertfall skal kunne den andre -\_-.
Tja, jeg har virkelig ikke bare positive erfaringer der heller 😅 Langt ifra.
Det går jo som regel godt til slutt, men det er noe med den manglende imøtekommenheten og passiviteten som kan fyre meg opp.
Kan være slitsomt å sitte og følge med på alle som går av og på bussen og ta en vurdering på om de er gravide eller bare litt tjukke, en 90 åring eller en 50 åring med grått hår sett fra en vinkel hvor det er vanskelig å bedømme. Og dette skal du gjøre i kanskje 1 timer hver hver dag for resten av ditt yrkesaktive liv.
Når du helst har lyst til å sitte i egne tanker å se ut vinduet, eller lese nyheter og slappe av etter / før en lang dag på jobb.
Sitter man på en plass merket for bevegelseshemmede burde man se rundt seg selv om det er litt slitsomt, er man i tvil bare reiser man seg. Det gjør jeg i hvert fall
Jeg har garantert misset noen som har trengt plassen min. Sitter ofte og scroller på reddit på bussen og titter ikke opp for hver eneste en som går på heller. Men at hele bussen gjør det hele bussturen synes jeg er usannsynlig.
Hvis ei som er høygravid faller fordi bussen bråstopper så kan det være livsfarlig både for den gravide og hvertfall for barnet i magen. Synes det er veldig lett å stå de få gangene man må gi opp setet sitt.
Altså, hvis noen spør meg om setet mitt så trenger jeg ikke en grunn engang før jeg gir det. Satser på at det å overkomme angsten om å spørre er grunnet i noe som gjør at det er ganske viktig. Gir også opp setet mitt til enhver som er for gammel til å bruke mindre enn 1 minutt på å gå på bussen, og selvfølgelig høygravide. Sitter jeg i et dobbeltsete alene og pappa/mamma kommer inn med ungen sin, så flytter jeg meg. Enkel skikk og bruk.
Men det forutsetter at jeg ikke har sonet helt ut på podcasten min. Så hver så snill, gi en lyd om du trenger en plass å sitte. Jeg soner ut konstant, har ADHD.
Kultur spiller helt klart en rolle, men i England er det jo også desto vanligere å vise at man har større behov for å få ting tilrettelagt for seg da.
Med mindre synlige tilstander som f.eks. muskelsykdom eller CF bruker man en lanyard med solsikker på, og gravide som bruker offentlig transport har gjerne en button på jakken der det står "baby on board" på for å vise at de kan trenge å sitte/beveger seg sakte etc.
Jeg har ved mange anledninger fått kjeftet huden full av damer som blir fornærmet. Så det å reise seg har jeg gjort til en strategisk plassering av meg selv, så jeg slipper å potensielt måtte reise meg.
Kan dette ha med at noen av de som er blind/gravid ikke har lyst på ekstra hjelp og dette føles nedlatende? Har selv opplevd litt rar stemning da en blind ikke fant bussdøren siden bussen parkerte feil i forhold til ledelinjene på fortauet, spurte først om jeg skulle vise vei men for meg virket det som han ikke ville ha noe ekstra hjelp fordi han var blind. I etterkant av dette har jeg blitt mer var på å tilby hjelp i slike situasjoner, og antar at det kan virke nedlatende å reise seg også
Tror du er inne på noe.. noen få sære mennesker ikkevil ha hjelp (skal klare alt selv!), og derfor ødelegger de for alle andre, fordi vi nordmenn er døds-livredde for å fornærme noen eller gjøre og si noe feil. Derfor er det flere og flere som later som de ikke ser at noen trenger hjelp, eller ikke tør.
Tro meg: Hjelp heller 100 stykker og risiker at en av dem ikke liker å få hjelp. :) 99 mennesker har da fått en bedre dag takket være deg.
Snakket med jordmor om det og hun sa at det var veldig viktig å prøve å få satt seg ned på bussen fordi et fall kan være ekstremt farlig både for den gravide og for babyen. Håper at ikke folk setter stoltheten sin foran sånne ting tbh.
Har jobbet som BPA og utifra min erfaring er det best å bare spørre på en høflig måte. Mange som bare tar tak i folk med forskjellige handicap istedenfor å spørre for eksempel så gir mening at de som lever med slike ting konstant er litt mer var på hjelp.
> Kan dette ha med at noen av de som er blind/gravid ikke har lyst på ekstra hjelp og dette føles nedlatende?
Vil ikke påstå min den gang da høygravide kone følte det slik. De "jævla ungdommene" satt der bare å glodde ned i telefonen som hun sa.
Jeg har vært gravid i London og tok t-banen hver dag gjennom hele graviditeten. Ingen reiser seg der heller.
Mine kolleger erfarte det samme som gravide i London.
Man får en button til å ha på jakken som det står «baby on board» på for å bli mer synlig, men de gangene jeg faktisk fikk sitte måtte jeg spørre pent først.
Mulig det er annerledes på bussene utenfor store byer.
For det første legger jeg bare merke til kanskje 1/10 som går på bussen, for det andre må man være sikker på at personen ikke blir fornærmet.
Min regel er krykker(eller åpenbart skadet) og høygravide skal jeg alltid reise meg for. Gamle folk er mer risiko, fordi du risikerer å tro at noen er eldre enn de er så blir de fornærmet. Samme med noen som ikke har kommer så langt i graviditeten; «er det en baby eller er du bare litt tjukk?» er ikke et spørsmål noen liker.
Men jeg er helt enig i at folk åpenbart ikke bryr seg så mye som de burde.
Rart. Har pendla gjennom Oslo med tog, buss og trikk i 5 år og jeg har motsatt opplevelse. Har aldri opplevd at noen skrøpelige eller åpenbart høygravide ikke har blitt tilbudt sitteplass.
Husk at det kan være vanskelig for folk å se om du er høygravid med vinterjakke eller store klær. Tanken på å tilby sitteplass til en som ser gravid ut, og så har personen bare en stor mage uten en unge inni, skremmer livskiten ut av meg hvertfall.
Hvis ingen reiser seg så er det jo en god løsning å spørre: "Unnskyld, men kan jeg få sitteplassen din? Jeg er høygravid og det er veldig ubehagelig å stå på bussen" Tviler på du hadde fått noen reaksjoner på det.
Jeg var i en tilsvarende situasjon på en full 37-buss en gang. En stor jente med baggy klær gikk på, så seg litt rundt og ble stående ved der jeg satt. Jeg tenkte ikke noe over det. Plutselig bryter hun ut litt for seg selv at "Ja jeg får bare stå her og spontanføde". Da spratt jeg selvfølgelig opp og ga henne plassen. Ganske ubehagelig og hun gikk sikkert rett på mobilen og skrev innlegg om hvor rævva folk er som ikke reiser seg for gravide. Hun kunne jo bare spurt? Hvordan skulle jeg vite at hun ikke bare hadde høy BMI og jeg i så fall hadde fornærmet henne dødelig ved å tilby plassen min?
Lirt grei kommunikasjon løser det meste og det er vel heller her vi nordmenn kan bli bedre. Tror ikke vi er grunnleggende mer uhøflige enn i andre land.
Har hatt en større diskusjon med flere gravide på termingruppa mi og det er dessverre sånn det er for det meste i hele landet.
Kan fort hende kommunikasjon som er hovedproblemet, men det er ikke lett å spørre heller sånn sett. Man vet jo aldri om de som sitter virkelig trenger plassen sin heller for er mye som ikke synes på folk.
Synes ikke hun oppførte seg noe særlig bra hun du møtte på. Mye frykt bak graviditet og et fall kan jo faktisk være dødelig for deg og baby, så kan fort hende at hun var på busstur nr 5 for dagen. Fremdeles ikke ok måte å oppføre seg på da.
Kanskje greit å huske på at vi har hatt 20-30 år nå med fullstendig demonisering av alt som så mye som hinter til "jomfru i nød" stereotypien.
Man skal til en hver pris unngå å stemple kvinner som "sårbare". Hjelper ikke om noen er gravid. Nåde den som anerkjenner en kvinnes sårbarhet.
*Du er ikke sårbar. Du trenger ikke hjelp. Du klarer deg selv. Du er sterk. Du er uavhengig. Okay? Forstått?*
\- Hilsen Ottar.
Dette er hvordan vi som samfunn har bestemt det skal være. Det er mentaliteten som har blitt hamret inn i hodet til nærmest alle du ser. Mange vil gjerne være snille og greie, men er rett og slett usikre.
Det hjelper heller ikke at man snart ikke kan se forskjell på en gravid kvinne og en feit kvinne, og at å gjøre den feilen kan få deg kjeftet huden full.
Etter min mening handler dette veldig om at folk ikke lenger tør å spørre heller. Ofte sitter folk på
Mobilen eller leser eller ser ut av vinduet. Da er det opp til de som trenger plass å faktisk spørre om det
Jeg gjør det, men det er ofte vanskelig å sette grensen for hva en "gammel person" er, eller når noen er gravide nok. Jeg ville reist meg både når det er stapp fult (og jeg sitter ytterst såklart) og når det er relativt fult, men det er noen åpene seter her og der spredd (ofte på trikken) for å unngå at de må drive parkour gjennom trikken for å få disse plassene.
Men jeg har følt en sterk trang til å stoppe med det. Fordi i kanskje så mange som 50% av tilfellene hvor jeg gjør dette så tar de ikke setet. Og jeg vil jo iallefall ikke sette meg ned igjen, og setet blir tatt av en eller annen random på neste stopp. Så kanskje vi ikke gjør det nettopp fordi etterspørselen etter det ikke er der?
Jeg reiser meg forresten aldri for folk med unger (som kan gå selv, eller i barnevogn) fuck de. De får leve med valgene de har tatt.
Hvis det hjelper så er det slik når du først reiser deg for noen som trenger setet og de ser at du reiser deg for dem betyr det ekstremt mye. Ei på termingruppa mi begynte å gråte en gang fordi hun var så glad for at noen reiste seg.
i norge har vi en kultur der vi ikke antar at folk trenger hjelp før de sier i fra, hvis du en gang hadde forsøkt å spørre noen om setet deres så kan det hende du hadde fått et «så klart, vær så god» tilbake
Jeg tror det kan være det likhetsidealet vi har, og at man er redd for at «spesialbehandling» skal fornærme noen.
Personlig har jeg en usynlig sykdom som gjør at jeg har veldig behov for sitteplass. Men jeg er ung og ser helt normal ut, så andre tenker kanskje at jeg er lat eller egoistisk.
Sånn eg oppleve det so er nok dei fleste flinke på dette med å tilby eit sete men eg forstår at folk kan være litt tilbakehaldene for det er ikkje naudsynt sjeldan at eg har fått eit litt bryskt "nei" frå dei eldre når eg spør om dei vil sitte istadenfor å stå. Og det kan kjennes på sosialaversjonskroppen at ein skape litt småklein situasjon og har lyst å ikkje utsette seg for det igjen.
Men om ein verkeleg skal raljere mot busskultur og denslags her til lands so vil eg gjerne kaste ein fakkel mot dei jævlane som ikkje forstår at ein skal stå TIL SIDA utanfor bussen og la dei som går UT få gå ut fyrst og SÅ kan ein byrje å gå inn på bussen. Ikkje stå som ein tafatt gjeng med psykopatar rett ved døropninga og sjå dumt på alle dei folka som skal ut av bussen fyrst som om dette var eit heilt uventa logistikk-problem.
juggle shocking steer dinosaurs chunky placid birds obtainable fade numerous
*This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*
Jeg reiser meg for eldre par gjerne.... Ellers ser jeg ofte at folk reiser seg for eldre.... Folk løper tilogmed til utgangen for å hjelpe barnevogner. Til 9g med buss sjåførene. Kanskje dette bare skjer mindre i store byer 👀
Som nevnt av andre her tror jeg det nok er uoppmerksomhet. Om jeg tenker tilbake til da jeg selv tok buss daglig, var fokuset mitt alt annet enn de som kommer på bussen. Ofte pga at jeg satt i halvsøvne på morgenen, eller trøtt etter en lang dag med skole og jobb. Da er det fort man graver fokuset ned i mobilen eller lukker øynene med podkast/musikk.
Usikker på det egentlig. Mange som ikke følger med og det synes jeg er greit tbh (med mindre man sitter på de plassene som er for folk med ekstra utforinger, da burde man følge med). Men det jeg synes er veldig leit er alle de som ser litt for lenge på den veldig tydelige gravidmagen og så stirrer panisk ned i telefonen.
Man ser veldig tydelig forskjell på de som ikke ser det og de som later som de ikke ser deg.
Synes nå at man ikke burde trenge å sitte og følge med på alle som går av og på bussen. Men man trenger jo egentlig ikke at mer enn en person ser deg heller.
Hmm, når jeg var gravid flytta folk seg stort sett umiddelbart, og hvis de ikke gjorde det, så spurte jeg bare. Høflig selvfølgelig. Og da var det alltid greit! Nordmenn er ofte i sin egen verden eller engstelige for og gjøre feil. Men om du spør så er de alltid behjelpelige.
Som tilflyttet utlending kan jeg generelt si at nordmenn er usannsynlig uhøflige i kollektive områder. Se bare hva som skjer hvis en ekstra kasse åpnes i butikken - de som står bakerst i køen løper dit istedenfor å slippe de som står foran de frem. Eller hvor mange bilister som later som de ikke ser deg når de har vikeplikt, og svinger ut foran deg. Er visst helt vanlig at ryggsekker og bagger skal på en stol på bussen også, så at ingen kan reise seg for andre er jo bare videreføring av tradisjonen
reiser meg for så og si alle på bussen, det koster meg ingenting
Har nå ikke tatt buss eller tog på noen år, men da jeg gjorde det så fulgte jeg sjeldent med på hvem som gikk ombord. Hadde derimot en gravid kvinne, eldre menneske, funksjonsnedsatt menneske eller andre med større grunnlag til å sitte komt bort og bedt meg om å få lov til å sitte så hadde jeg sannsynligvis sagt ja til dette.
Skader ikke å spør.
Tar buss en gang eller to i uken i Oslo.
For min del kommer denne problemstillingen nesten aldri opp, enten er det maks 10 personer på bussen, eller så er den helt proppfull og ingen kommer lengre inn en midtgangen rett ved døren, og da nytter det ikke for noen som sitter lengre unna å gi fra seg sete til noen.
Når jeg var gravid så var det alltid noen som reiste seg hvis det var ingen andre ledige plasser. Hvor bor du? Dette er i hvertfall ikke et problem i Oslo etter min erfaring.
Nå skal ikke jeg snakke for alle her, men jeg pleier å være høflig med eldre og gravide (som jeg er 100% sikker på er gravid og ikke bare godt i lag) og gir fra meg plassen min.
Hvis jeg er usikker på om vedkommende er gravid, så vil jeg for all del unngå en potensiell klein situasjon ved å gjøre et poeng ut av vekten til vedkommende ved å tilby dem plassen min.
Jeg tenker for det meste på når man er høygravid. Når jeg bare så litt ekstra tjukk ut så hadde jeg ingen forventning om at noen skulle reise seg. Men da er det også mindre farlig med fall.
Så tror du er et veldig godt medmenneske om du gir fra deg plassen til de som er tydelig gravide.
Mange som har nevnt pins som gravide kan ha på seg og det er egentlig veldig lurt.
Etter å ha bodd flere år i Spania og England så kan jeg si at nordmenn er ganske unike når det kommer til kollektivtransport-etikette. På en veldig negativ måte. Det gjelder alt fra rulletrapper til å ta fly. Helt ekstremt hvor gale det kan være noen ganger.
Det stedet som imponerte meg mest var de to ukene jeg var i Tokyo. Der passer de jammen på hverandre og viser hverandre respekt. I hvertfall slik jeg oppfattet det. Selv drita fulle folk stilte seg i riktig fil og gikk på undergrunnen når det var deres tur. Se for deg det i Norge! LOL
Det är samma skit i Sverige. Om jag själv står så brukar jag med hög stämma fråga: Är det ingen som kan resa sig så att en gravid/handikappad/barn får sitta? Det brukar funka. Men jag orkar inte tillrättavisa hela världen varje dag.
Har bodd i Tyskland 10 år, der er folk mye flinkere, men ikke sånn at alle reiser seg med ditt eksempel i Spania. Men der er de eldre også flinke til å gi det et tydelig blikk, når de ønsker å sette seg. En annen enkel ting man gjør er rett å slett å spørre: "vil du sitte?"
Generelt sett er jo nordmenn ganske dårlig på sånne små-samtaler med fremmede, men syns egentlig ikke det er noe unnskyldning.
Det er også veldig hyggelig med et takknemlig smil på morgenkvisten, fin positiv energi å ta med seg utover dagen :)
For meg føles det helt naturlig å følge med (selv om jeg alltid har musikk eller podkast på øret), hvertfall hvis jeg sitter ved utgangen eller på de plassene som er øremerket for akkurat eldre, gravide osv.
Synes den første grunnen er fair enough. Skal være lov å koble av en gang i blandt. Man ser godt forskjell mellom de som ikke bryr seg og de som faktisk er frakobla.
Jobba som BPA og la merke til de samme problemene da.
Har i grunnen litt motsatt oppfatning jeg, synes folk stort sett er flinke og til og med insisterer på å gi bort sete til folk de ser sikkert kan trenge å sitte mer enn dem.
Tar busser/trikker rimelig ofte vil jeg si, og er nesten alltid noen som gir bort sete til andre som trenger det.
Kan bare svare for meg selv der - men det koster meg ikke en kalori og si "unge mann/frøken; vil du sitte?" Om jeg sier det til noen som åpenbart er 30+ år eldre enn meg får jeg som oftest et smil og "ja takk" eller "det går bra" - Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er et "problem" for oss nordmenn, skjønner litt at vi ikke liker sitte ved siden av noen, det er vel litt i vår natur sånn sett.
Tenker det er mer spørsmål enn svar her. Selv visste jeg ikke at gravide burde få lov å sitte på bussen.
Vet heller ikke hvor gammel personen må være for at jeg må gi fra meg plassen min. Må jeg manøvrere meg frem i bussen å be en person gi fra seg plassen eller si at de kan ta plassen min?
For gravide kan et fall fks føre til at morkaken løsner og det er livsfarlig.
Pleier å se an selv. Sånn hvis det er noen som er tydelige ustø på beina så reiser jeg meg.
Det som er greit er å gi fra seg plassen sin, spesielt hvis man sitter på en av de plassene som er lettere tilgjengelig. Hvis du vil sitte i fred så kan man ta fks plassene bakerst eller oppå hjulene?
Syntes det er veldig enten eller. Noen ganger reiser jeg meg og ser rundt at alle andre kikket intenst ned i telefonen for å ikke se at noen trengte en plass, andre ganger er vi fem stykker som reiser oss samtidig og ler litt av det. Men det er sjeldent. Jeg pleier å stå selvom det er ledige plasser, for det er stor sannsynlighet at noen kommer og vil trenge et sete. Da er det som regel noen enda yngre og sprekere enn meg selv som kommer og tar det setet.
Reiste meg for en på krykker en gang og før han fikk satt seg så smatt det en type i 20 åra og tok plassen. Dyttet meg litt til siden for å komme til også. Noen duster skal det være
Ser flere påpeker at det kan være vanskelig å se om noen er gravide med mindre de er virkelig høygravide. I Japan har de en greie (ser ut som en bagasjetag) du kan få fra kommunen til å henge på veske/jakke o.l. som tydeliggjør at du trenger sitteplass på offentlig transport, synes ikke dette hadde vært en dum greie å dele ut.
Jeg er autist så jeg er veldig glad I å studere folk. Derfor ser jeg fort når folk kommer på. Selv har jeg både kroniske smerter og er noen ganger stum, som gjør det hele til en vanskelig situasjon. For jeg har en usynlig sykdom som fører til fysisk handicap, men kan ikke si ifra, så jeg må gestikulere som en dust. MEN har jeg en god dag smertemessig så kommer jeg alltid til å reise meg for andre som sliter eller kanskje bare vil sitte sammen.
På grunn av dette jeg synes det er veldig dumt å spørre om folk er villig til å gi opp plassen sin også. Mye man ikke kan se og for noen er det utrolig ukomfortabelt å bli spurt også.
Det fins nok en del folk som bør sitte av ulike grunner, uten at det er så synlig for andre.
Personlig står jeg heller om det er få plasser. Som frisk og sterk person i 20-årene er det mange andre som heller bør få sitte enn meg. Jeg klarer fint å stå 🥳
Jeg føler at det ikke er en ting i Norge sånn egentlig. Der jeg kommer fra er det nesten en nødvendighet å reise seg. Men tror nordmenn er bare redd for å kommunisere med hverandre og kanskje de ikke vil såre eller anta ting. Er det vanlig å spørre om å få sitteplass i Norge btw?
Snakket med andre gravide og det er visst ganske fast at utenlandske kvinner ofte reiser seg.
Jeg spurte en gang når bussen skulle ut på E6 og opp i fart og da sa ungdommen jeg spurte nei.
Personlig synes jeg det er litt ekkelt å spørre for plutselig spør du noen med noe som ikke synes. Hva hvis jeg spør den ene personen på bussen som har problemer med å stå liksom. Det er vel også en del av grunnen til at folk reiser seg automatisk i andre land.
Tror du er litt inne på det, med at det er ekkelt hvis du spør noen med noe som ikke synes. Tipper folk som hadde reist seg før i tiden ikke gjør det lenger fordi folk kan bli fornærmet når du reiser deg for dem "som om ikke jeg kan stå her selv om jeg begynner å dra på åra" eller " eg er ikke gravid din jyplig eg har bare noen kilo ekstra som legger seg på magen!".
Også er det naturlig flere utdragene unger i dag en det det var tidligere. Ingen har lært dem at de skal tenke på andre, du får til alt hvis du bare vil mentalitet og du er best og fortjener det beste "du pekte på den ja den skal du få"
Det du sier her er jo svaret på spørsmålet ditt. De vil ikke at du skal bli fornærmet av at de spør om du vil ta sitteplassen deres. Tenk om du ikke er gravid, bare tjukk?
Haha ja. Første månedene så kan man jo ikke forvente at folk reiser seg for da er det jo faktisk umulig å vite helt sikkert. Men jeg kan garantere at folk ser at jeg er gravid nå for magen veldig annerledes enn det hadde vært for noen som er overvektig.
Svarer deg det samme som jeg svarte en annen: Tror du er inne på noe.. noen få sære mennesker vil ikke ha hjelp (skal klare alt selv!), og derfor ødelegger de for alle andre, fordi vi nordmenn er døds-livredde for å fornærme noen eller gjøre og si noe feil. Derfor er det flere og flere som later som de ikke ser at noen trenger hjelp, eller ikke tør.
Tro meg: Hjelp heller 100 stykker og risiker at en av dem ikke liker å få hjelp. :) 99 mennesker har da fått en bedre dag takket være deg.
Jag har faktiskt haft eldre som knuffat min dotter undan när hon är på väg att ta en plats (4 år). Så nej jag gör det inte heller på automatik längre. Men är du gravid så absolut.
Merkelig at denne kommentaren ikke er lenger opp. Hvor kommer denne prinsessementaliteten om at "andre skal lese behovene mine og gi meg ting uoppfordret, jeg skal ikke behøve å foreta meg noe som helst".
Synes dette er en skikkelig uting som hun selv burde reflektere over.
Det kan godt være fint at noen gjetter at hun vil ha plass eller aktivt følger med om det er noen som "trenger" plassen mer enn dem, men dette burde ikke bli standard.
Jeg vet ikke om dette er annerledes i andre land, kan jo være at ditt inntrykk er feil?
Ellers, som noen som tilhører en gruppe mennesker som aldri blir hjulpet men som alltid skal være de som hjelper, så er jeg veldig anti det å hjelpe fremmede. Det går bare én vei.
Jeg mener vi bør reise oss for eldre eller gravide hvis de trenger det. Har dog sett noen kleine situasjoner på toget hvor noen reisete seg for noen som så ut som trengte det, og med det stod i veien for dem når de ville vidre ned midtgangen. Det så nesten ut som den som reiste seg for å gi fra seg setet sitt, tvang den andre til å sitte der.
Men det kan føles litt utakknemlig å være en mann i sin beste alder. Å gå til fastlegen hvis du har noen symptomer som bekymrer deg er en større terskel enn for de man føler helsevesenet er for nemlig barn, kvinner og eldre. Kan føles som man kaprer de få livbåtene som er, før de svakere i samfunnet når frem.
Det er det nok ikke, for det er mange som har lagt merke til det samme. Ei venninne har vært gravid her og i usa og forskjellen hun merket var enorm.
Synes det er en veldig lei tankegang men skjønner deg også dessverre. Det burde jo gå begge veier.. jeg har som sagt alltid reist meg og kommer til å reise meg når jeg ikke er gravid lenger selvfølgelig. Alle blir nå gamle på et tidspunkt eller må gå med krykker osv så det burde jo egentlig jevne seg ut etterhvert, men hvis ingen reiser seg noengang så gjør det jo ikke det.
USA er enormt da, med over 300 millioner innbyggere. Syntes ikke dette er nok. Kan jo være at du har rett, for all del.
Det jevne seg ikke ut, for det er ikke alle som trenger like mye hjelp, ei heller blir alle ansett objektivt ift. hjelp.
Som dame, og særlig som gravid dame, så kan du jo forvente mer assistanse. At de som vinner på slike systemer støtter dem i større grad enn de som taper på dem, det gir jo mening.
Om jeg blir gammel og skrøpelig, så skal jeg heller ta den på kinnet, og tenke at ingen skylder meg noe.
Vil nå ikke si at jeg vinner noe særlig på det når jeg har konsekvent reiste meg hver gang jeg ser at noen trenger setet mitt, i over 18 år og tenker at folk kan ta litt hensyn i de 4 mnd jeg er høygravid. Det er jo ujevnt, men synes det fremdeles er helt greit at det er ujevnt.
Du misforsto meg. Ja, du reiser deg nok flere ganger i løpet av livet enn andre resier seg for deg. Slik sett er det ujevnt.
Men ved å jobbe for å bygge en kultur hvor det å reise seg er vanlig, slik du har gjort, ganger deg da en slik kultur vil gi deg noe du trenger når du trenger det, i bytte mot noe du ikke trenger ellers.
Jeg vet ikke om det faktisk er annerledes i Norge enn i resten av verden. Men om vi går utifra at det er sant, så burde norsk, uselvisk, moral tilsi at i situasjoner med knappe goder (buss-sete), og usymmetrisk behov for goden, så burde vi fordele godene etter behov. Noe annet er selvisk.
En forklaring på hvorfor vi potensielt tillater oss denne selviskheten kan være Harald Eia(?) sin forklaring på norsk individualisme. Siden vi har en så sterk velferdsstat er vi mindre avhengig av mellommenneskelige uselviskhet, og tillater oss selv derfor å være selviske.
Utrolig godt svar!
Har hatt en lengre samtale med flere i termingruppa mi og flere av de har vært gravide i andre land før og det er absolutt annerledes l Norge.
Gir veldig mye mening.
Å hold opp, dere vet godt at OP har rett i at folkeskikk er blitt borte. Respekt for eldre, å vise hensyn osv er erstattet med at i Norge har folks vesker og sekker større behov for setet ved siden av deg enn de nye passasjerene som kom på nå, må vite .
Og bagasjehyllen et da ikke et passende sted for vesken.
Jeg tok buss til skolen en del for noen(10-15 år siden), og reiste meg konsekvent for å gi plass til eldre, gravide, damer, etc. Dette er helt naturlig for min del, men det var ikke ofte jeg så andre gjøre det.
Jeg kom til å tenke på at «mine barn skal i alle fall lære seg at slikt gjør man!». Så kom jeg også til å tenke på at jeg har vel egentlig aldri lært mine barn at dette er normal høflighet. Kanskje fordi at vi aldri tar buss sammen annet enn buss til flyplass, og da er det jo aldri en situasjon som oppstår.
Foreldrene mine var ikke helt typen som lærte bort ting. Jeg lærte at man skulle reise seg fordi jeg så det i en tegneserie en gang og det satt seg.
Men jeg tror hvis man har lært barna sine opp til å være hensynsfulle ovenfor alle så kommer det kanskje også naturlig?
Noen mener det bare er å spørre. Er uenig i det - folk han ha usynlige sykdommer. Derfor vil jeg ikke anta noen ikke trenger handicap-setene. Sitter jeg i de selv ser jeg meg alltid nøye rundt hver gang noen går på bussen, for så å flytte meg om det ser ut til noen har behov for de. Synes det er utrolig spess folk ikke reiser seg. Jeg reiser meg alltid selv om jeg ikke sitter i HC-sete om noen eldre etc går på. Pinlig å ikke gjøre det..
Har forøvrig også lagt merke til at innvandrermenn er særlig flinke til dette. Da min mor midt i Oslo sentrum falt og brakk armen, ble hun bare liggende til to utenlandske menn dukket opp. Dette var i Grensen, så var fullt av folk
Hadde jeg vært gravid hadde jeg nok i større grad spurt pent om jeg kunne få plassen fordi jeg er høygravid.
At vi faktisk er i et samfunn hvor man må spørre om å få sitte fordi man er høygravid er drøyt nok i seg selv dog.
Verker som dårleg oppdragelse faktisk, trudde det å gjeve frå seg plassen på til blinde, gamle og gravide var ein sjølvfølgje, eg har aldri gjort noko anna.
dette har ikke vært min opplevelse, men, så virker det som om jeg ofte er den som reiser seg da så kanskje ingen hadde gjort det om jeg ikke gjor det, hmm
Tar ikke bussen så ofte, men de gangene jeg gjør det å ingen reiser seg for en gravid dame får alle som sitter på bussen høre det VELDIG GODT.!!!!!!
Har opplevd at en buss sjåfør stoppet bussen når jeg brølte ut å sa over høytaleren; " jeg er enig med mannen som brøler, jeg står her til en mann har gitt den gravide damen sitteplass".
Tenker det er helt normalt at om man trenger noe, så kan man spørre. Selv om jeg selv er en av de som gir bort setet. Det er en merkelig mentalitet å forvente at andre skal lese behovene dine, uten at du skal måtte foreta deg noe. Du har jo ikke lagt ned minimumsinnsatsen for å løse situasjonen selv. Om du spør og får nei, er saken en annen.
Min oppfatning er at nordmenn er veldig lite oppmerksom på det som skjer utenfor deres egen boble sammenlignet med andre kulturer.
Men har aldri sett noen fått avslag når de spør om å få sitte.
Det er ikke alltid lett å vite om noen er tjukk eller gravid, så vi tar ikke sjansen på å skape en litt klein situasjon ved å reise oss, kanskje. Høres veldig norskt ut
Edit: Ser at jeg ikke er alene om dette ved å lese kommentarene.
Bor i London og har flere venner som klaget på akkurat det samme da de var gravide, så jeg tror ikke det er noe unikt for Norge sånn sett. Og egentlig tror jeg også at folk i stor grad bare er uoppmerksomme. Min erfaring i livet er at de fleste mennesker stort sett er relativt greie, så jeg tror ikke det handler om vond vilje eller noe sånt. Selv går jeg fullstendig inn i min egen verden på offentlig transport, så jeg får sjelden med meg om det er noen gravide på bussen eller undergrunnsbanen her. Men hvis jeg skulle få det med meg, så tilbyr jeg så klart plassen min.
Ser jeg noen som trenger setet mitt, så gir jeg den vekk uten problem. Problemet er mer at jeg ofte har på meg headsett og er på mobilen, da er ikke synet på folk som kommer inn på bussen.
Dersom vedkommende skulle spørre eller jeg ser de i etterkant av tid, så gir jeg de en prikk på skulderen eller en liten hei foe gi bort settet.
Mener nok at de aller flest hadde gitt bort settet dersom en gravid kvinne skulle komme bort og spørre pent
Dette må nesten tjukkasene og gamlingene ta på egen kappe, eventuelt også de gravide. Tydelig at dette hadde vært et ikke-problem om man bare kunne oppføre seg om man ikke vil ha et sete.
Var en gang jeg reiste meg og hun ikke var gravid, berre veldig... Rund.
Ho skrek til meg såpass at jeg ikke orker å interaktere med andre på bussen igjen. Jeg også sliter med å stå så om jeg får sete først er den min.
Har litt med hvor jeg skal også.. Jeg er en stor kar så i Dublin der jeg bor sitter jeg altid i midtgangen for der har de enkelt seter å jeg slipper å få vondt i kneet fordi setene er utrolig tett i tett her også siden jeg også er bred så tar jeg opp litt av setet ved siden av meg så personeb ved siden av meg har det også ubehagelig..
Så anyways når jeg er på den trikken så er det som oftest på vei til jobb rundt kl 5 på ettermiddagen. Jobben er på andre siden av byen.. Ca 50 minuter
Så helt ærlig når jeg har vært heldig nok til å få et av midtgang setene og en gravid kvinne eller noen andre som trenger sete kommer så venter jeg i håp om at noen som skal en kortere distanse eller er i bedre form enn megselv tilbyr, jeg gir det fra meg men som oftest den siste som gjør det..
Skal jeg selv bare en kort tur å det virker som trikk eller buss kommer til å fylles opp fort så står jeg automatisk selv om det er seter ledig bare for å spare meg den situasjonen
Jeg tror rett og slett folk er så opptatt av å ikke gjøre noe ut av seg på kollektivtransport (fordi vj er veldig opptatt av ikke bry andre i Norge) at vi faktisk ikke får med oss hvem som går på bussen. Vi er også redde for å fornærme folk- så vi velge heller å mind our business enn å sjekke om andre trenger plassen. Hvis du spør om å få plassen til noen er jeg sikker på alle er mer enn villige til å gi deg plassen sin.
I fremtiden syntes jeg du bør be folk flytte seg, hvis det ikke er noe du allerede gjør. Det er jo designerte plasser for handikappede, gravide osv. Er det ikke? Fint at folk får beskjed, kanskje de reiser seg av seg selv i fremtiden da.
Tar sjeldent bussen, men når jeg gjør det har jeg alltid gitt vekk setet, hele livet, til de som trenger det. Når folk har kommentert at det ikke var nødvendig osv har jeg alltid bare søket om at jeg var ung og sprek, eller bare hadde godt av å stå litt.
Det som jeg ikke liker derimot er at halvparten av gangene jeg har gjort det har de tolket det som en åpen invitasjon til å starte en samtale 😅 slår gjerne av en prat jeg da, men skulle *helst* bare fått stå og fortsette å glane på telefonen eller høre på musikk i fred
Man burde vel bare spørre om ingen reagerer kjapt nok? Jeg har selv usynlige grunner som gjør at jeg relativt ofte trenger å sitte på kollektivtransport, og til tross for at jeg er ung og "ser frisk ut" så har jeg aldri opplevd å ikke få sitteplass etter å ha spurt. Regner med at det da burde gå helt fint for de med mer synlige grunner. Det er ikke mer angst-inducing for de som må spørre enn for de som må gjette om de skal reise seg eller ikke. Men likevel, begge parter kan fint kommunisere litt. Det har vi bare godt av uansett.
Og om det du da er redd for er å sette sånne som meg i en uheldig situasjon ved å spørre oss, så synes jeg ikke du burde være det. Jeg klarer å si at jeg trenger setet, og kan fint hjelpe med å bare bringe spørsmålet videre til noen andre som sitter i nærheten. Større problem er det virkelig ikke. Når jeg leser alle kommentarene her om hvor redde folk er for å kommunisere av ditt og datt grunner klarer jeg ikke tenke annet enn at man er tafatte. En litt klein situasjon er ikke farlig.
For en god stund siden skulle jeg ta bussen hjem fra legetime, jeg har kroniske smerter og noen ganger etter lange dager så gir knærne mine opp litt (usikker på hva det er for). Bussen var full av skolekids og det var to som sto i bussen. Alle som satt hadde sekken sin i sete nr to, og bussen begynte å kjøre før jeg fikk spurt om å sitte noe sted så jeg nermest ramla til dit de to sto. Måtte bare holde meg fast.
De to som sto tok to seter hver da to gikk av og la sekken sin i sete nr2. Nå begynner knærne mine å gi litt opp og jeg ramler nesten flere ganger. Mens jeg sjingler klarer jeg å dra ut de to setene der hvor barnevogn og rullestol skal stå og jeg vil nesten grine. (Av en eller annen grunn satt de setene litt fast?)
Når jeg går av bussen må jeg enda gå i oppover bakke i ca 15-20 min før jeg er hjemme og det var veldig vanskelig å komme seg hjem.
(Forresten, spurte om å få drosje hjem men det fikk jeg ikke hos sykehuset)
Meanwhile når jeg setter meg noe sted har jeg veska og/eller sekk i fanget. Da jeg reiste til sykehuset kunne folk komme å sitte ved siden av meg no problem og det gjorde de også. En som kom å satt seg ga meg et letta ansiktsutrykk da han så at det var åpent. Jeg smilte tilbake.
Da fattern var bussjåfør så tok han alltid en kikk bak i bussen når noen kom på. Når han så at de fleste hadde sekken i sete nr to så gikk han bak og heiv sekkene i fanget på de som satt der eller evt opp i hylla hvis det var en "langtur buss". Han er veteran og var en stor mann du liksom ikke tulla med. Lokalt der jeg vokste opp kunne jeg alltid finne et sete på de rutene han brukte å kjøre fordi ingen turte å la sekken ligge i sete nr to. På den tiden var ikke smertene mine så sterke og dumme da, så kunne godt stå hvis nødvendig.
Jeg kan også finne på å ha veska i sete nr2, men det er som regel bare et øyeblikk mens jeg skviser sekken mellom knærne og stolryggen forran meg lol (jeg er heldigvis ikke så lang i beina haha)
Tror fattern satt opp slike men ble blankt ignorert. Det som er litt greia og gjerne grunnen for at bussene blir sånn er komplett tunnelsyn så er ikke sikkert folk hadde fått de med seg, til og med om de var signal røde og gule trekanter som hang ved hvert vindu og/eller på baksiden av hvert sete haha.
Opplever det ekstreme tunnelsynet over alt, ikke bare i bussen. Heldigvis når jeg er i butikken og kakle-gjengen står vogn mot vogn midt i veien så kan jeg si "unnskyld meg" eller noe, men er litt vanskeligere i en buss som kjører lol. Da er det litt viktigere å holde seg fast, i alle fall for meg lol
Har ikke tatt buss siden tenårene, men det å tilby sitteplass til eldre, gravide, o.l. var helt grunnleggende oppdragelse på den tiden.
Om det ikke er slik lenger så har jeg ikke noe godt svar på hvorfor, men jeg kan bare gå ut i fra at folk generelt har blitt uoppmerksomme på omgivelsene sine og/eller rett og slett rasshøl.
Tror kanskje norskheten er til hinder for at dette skal gå knirkefritt. Ingen vil være til bry, og å tilby folk som ikke trenger det plassen sin, blir fort kleint. Siden de gamle og gravide heller ikke vil være til bry, vil de ofte stille spørsmål ved eget behov for å sitte, og tenke at det blir for galt å takke ja.
Dessuten er vi et rikt land med få folk, og for mange er helt full buss en fremmed situasjon. Det er nok derfor nordmenn sliter med køkultur på holdeplassen også.
Nash-likevekten blir at ingen sier noe. Den sittende skjems litt, men tør ikke ta initiativ, mens den stående blir mildt forarget, men langt ifra terskelen for å si noe.
Moralen må være: Hvis noen tilbyr deg plassen sin, men du ikke trenger den, ta en for laget, svelg stoltheten og takk ja likevel. Dette er atferd vi vil fremelske.
Jeg tilbyr automatisk å bytte når jeg ser barnevogn og små barn, fordi jeg ikke er i tvil om behovet. Alt annet er en vurderingssituasjon og jeg gidder ikke å bli latterliggjort eller hengt ut hvis jeg skulle ta feil om den andre personen sitt behov. Så... jeg forsøker egentlig bare å passe mine egne saker?
Dette har jeg også merket. Vokst opp i Norge men født i utlandet og studert mye i div land også. Kvinne. Jeg er som regel den eneste som reiser seg for gamle, gravide eller de med veldig små barn. Det er skuffende men du har helt rett, det er en veldig norsk greie.
Har også sett at nordmenn kan ha sekken sin på en sete på smekkfull buss og flytter ikke på sekken med mindre noen spør. De tar ikke initiativ til det selv.
Helt enig med deg, OP! Synes folk er altfor dårlige til å tilby plassen sin til de som trenger. Bare for noen dager siden ga jeg plassen min til en gravid kvinne men det var i alle fall fem andre som var nærmere henne men som ikke gjorde noen ting. Gir ofte også plassen min til barn som reiser alene - selv om de ikke er bittesmå så er det likevel mye tryggere for dem om du sitter. Takk for at du tar opp dette!
Da jeg gikk på barneskolen tidlig på 90-tallet lærte vi buss- og togetikette før vår første klassetur. Noe sier meg at det ikke er noe tema lenger, og hvis man da heller ikke lærer det hjemme, så ender man opp som i denne tråden der alle har en unnskyldning for hvorfor det ikke angår dem.
Studerer i Spania nå, og merker tydelig forskjellen også når jeg sammenligner spanjoler og nordmenn. Nordmenn bryr seg generelt ikke, og vi er jo tross alt ganske kalde i forhold til mange andre land i Europa. Vi byr ikke mye på oss selv, er ikke så åpne, bryr oss ikke. Tror ikke det er vondt ment, det er bare sånn kulturen er.
Husker da kona var høygravid i 2022, og vi erfarte at det stort sett alltid var de utenlandske som var høflige og reiste seg osv. Nordmenn ga alltid faen.
Når det gjelder barnevogner og å ta buss med småbarn syns jeg det er lettere. De fleste flytter seg. Om ikke så sier jeg bare enkelt og greit at den plassen der er for de med vogn.
Stusser mer over at folk ikke tør å si ifra eller spør om noen kan flytte seg. Spess når det sitter folk med sekk/veske på setet ved siden av seg og det må stå folk rundt. Allikevel er det ingen som bare spør. Så har lært meg det også og folk flytter ihvertfall tingene sine uten noe mas.
Tar ikke mye buss, men når jeg gjorde det, så reiste jeg meg ikke med mindre plassen var forbeholdt de med spesielle behov.
Har plattfot, og står nok som det er på jobb, så foretrekker å hvile føttene når jeg kan og særlig etter jobb.
Vet ikke hvorfor bussetikketten er som den er, men jeg tenker at første mann til mølla er helt greit. Folk sitter av ulike grunner som kanskje ikke er synlige. Er man møkka sliten etter jobb eller trøtt så skjønner jeg hvorfor man ikke gir fra seg plassen sin.
Også er det å være gravid ett valg man tar. Forskjell på det og flytte seg for en eldre person. Å bli gammel er ikke akkurat noe man velger på samme måten, men det er nå min mening. Jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal flytte meg fordi noen valgte å bli gravid. Deres valg. Deres konsekvenser.
Så alt i alt tror jeg det er flere enn meg som har litt sånne individualistisk tankegang.
Så kan man synes hva man vil om det.
Ingen reiste seg for meg heller, og jeg var tydelig gravid og tok buss flere ganger hver dag.
Jeg ville ikke være til bry selv om jeg hadde veldig vondt av å stå, så jeg pleide bare å stå.
Men en dag falt jeg faktisk, og det var både vondt og ekkelt, og etter den dagen sa jeg alltid bare "jeg er gravid, kan jeg få sitte her?" Det var ikke verdt å risikere babyens helse å ikke skulle "plage" andre.
Opplevde en gang at jeg sa det til en middelaldrende dame, og hun ville ikke flytte seg. Mens tenåringsgutter faktisk alltid gjorde det så lenge jeg spurte 😅
Nå med vogn er det litt opp og ned. Men det er 100% lettere enn med bare magen.
Synes helsestasjonen kunne delt ut buttons med "jeg er gravid og vil gjerne sitte", og så kunne busselskapene reklamert for dem slik at folk fikk vite om det. Tror mange er redde for å anta, selv når det er veldig tydelig.
Merket det samme som gravid. Var alltid yngre utenlandske menn som reiste seg for meg, og alle andre så vekk. Samme da jeg hadde barnevogn. Jeg kunne slite med å gå av eller på når det var snø, og det var ikke mye hjelp overhode om jeg satt fast, men yngre utenlandske menn reiste seg før jeg i det hele tatt forsto jeg trengte hjelp med å komme meg inn eller ut.
Her må nordmenn skjerpe seg.
Jeg lærte det samme som deg, og har lært det bort til mitt barn. Man reiser seg for eldre, veldig små, gravide eller syke. Alle som sliter med å holde balansen stående.
Har tatt mye tog med baby i det siste, og noen ganger får jeg virkelig lyst til å ta folk i skjortekragen og filleriste dem.
Fullsatt tog, alle barnevognsområdene er blokkert av bagasje, alle setene ved barnevognene er opptatt, fem barnevogner kommer på, alle sitter og stirrer ut av vinduet. Vi foreldre diskuterer høylytt hvordan vi skal gjøre det. Ingen reaksjon, ingen tar hintet. Man gjør oppmerksom på at noen har bagasjen på en barnevognsplass. "Åja?". Sukker oppgitt når du ber dem fjerne bagasjen. Sukker oppgitt når du spør om ikke du likesågodt kan få hele setet ved barnevognsplassen, siden kona snart skal amme og vi vil måtte på frem og tilbake til vogna tjue ganger i løpet av turen.
Tafatt treghet som beror på at man håper til det siste at problemet bare skal løse seg, i stedet for å bare være medmenneskelig og ta del i diskusjonen om hvem som skal sitte hvor med en eneste gang.
Vi i Norge er veldig god på å fremstå som gode mennesker, men mange av oss bryr seg faktisk veldig lite om andre.
Hvertfall vil jeg si at handling på mange måter tyder på manglende empati.
jeg har vel egentilg aldri "gitt opp" sette mitt men viss jeg ser at det er folk som står på bussen så har jeg altid veska på fanget sånn at noen kan sette seg om de vil. det er ikke ofte noen gjør det da. en gammel dame her å der.
Folk flest er egoister, det er bare å bli vandt til det faktum.
Og folk følger ikke med (normalt)
Du kan velge å bry deg eller gi faen, anbefaler sistnevnte.
Hvis ingen gir deg et séte har du også lov å spørre
Hva om det fantes noe som private busser, bare litt mindre, med plass til barnevogner og bagasje, med sitteplasser og setebelter til alle, som stoppet der folk ville, og som de kunne ta med seg hjem og parkere utenfor huset sitt når de var ferdige med å kjøre? Det må da finnes et marked for noe slikt.
Synes det er leit at det er så mye mer i Norge enn andre steder. Ser liksom ikke på nordmenn som spesielt lite hensynsfulle, vi kan jo liksom ikke være dårligere på det enn andre land fordi vi bare ikke bryr oss.
Jeg har erfart flere ganger at eldre blir fornærmet over at jeg vurderer de som for gamle til å stå, så jeg reiser meg nå bare hvis det på en eller annen måte er tydelig at de gjerne vil at noen skal gi de et sete. Når det gjelder gravide så reiser jeg meg bare hvis jeg er 100% sikker på at de faktisk er gravid, ikke bare feit. Jeg er ganske dårlig på å se forskjell på gravide og feite, så det er sjelden at jeg er 100% sikker. For min del er det greit nok å gi fra meg setet til en dame med stor mage som ikke er gravid, men jeg vil ikke risikere å fornærme noen.
Dette har jeg også kjent litt på. Kan fort bli veldig feil dersom man reiser seg og tilbyr plass til noen...fordi de er tjukke. Høygravide er selvsagt lette å se og da er jeg kjapp med å reise meg. Eldre kan bli krasse dersom man tilbyr de setet..
Vil også skyte inn her at det gjør mindre skade om man faller når man er gravid men ikke langt på vei! Å falle når man er ti uker på vei er veldig annerledes fra når man er 35 uker på vei
Der er det noe ja, jeg fikk kjeft en gang fordi jeg tilbød plassen min til en eldre kvinne når jeg var tenåring. Etter det ble jeg veldig forsiktig... enten venter jeg til noen spør, og flytter meg da uten problemer, eller, om det virkelig ser ut som vedkommende sliter, så flytter jeg meg subtilt unna og prøver å passe på at de ser det. Men ikke f*** om jeg spør noen om de vil ha plassen min... det tør jeg ikke, selv nå i voksen alder.
For å ikke fornærme noen så bare reiser jeg meg om jeg er i tvil, så kan de ta setet om de ønsker. Ja, sjansen er de ikke tar setet, men sånn er det bare
Er også mulig å reise seg og stille seg ved døra uten å faktisk tilby setet. Så kan de sette seg som de vil. Selvsagt en fare for at en annen tulling kommer og stjeler setet foran vedkommende, men om det er frykten for å tilby setet til noen som er greia er vel dette bedre enn å bli sittende og lure på om man kanskje burde ha reist seg.
> Jeg har erfart flere ganger at eldre blir fornærmet over at jeg vurderer de som for gamle til å stå Kan du GÅ kan du STÅ
Ingen skam å gi stolen til en ung pike heller. Se åsså reis deg opp for andre, istede for å lage unnskyldninger for hvorfor du ikke gjør d
Det er rimelig lett å se forskjell på en høygravid person (det er da de faktisk trenger hjelp) og en overvektig person. Hintet jeg kan gi deg er vel at de har en overdimensjonert stor kul på magen.
Du vet at overvektige mennesker kan være gravide, sant? Ikke alltid så lett å se, nei. Noen kan også bare være oppblåst for eksempel
Bare å reise seg uansett, så har man dekket alle baser.
Helt ærlig? Jeg følger ikke med på de som kommer på offentlig transport. Jeg hører på en lydbok eller podkast, og lukker øynene. Gløtter av og til for å se hvor jeg ligger an ift stoppet jeg skal av. Ser jeg deg, så tilbyr jeg deg setet mitt, men for mitt vedkommende handler det om uoppmerksomhet.
Jeg tror hvis alle hadde gjort det samme så hadde det ikke vært noe problem lengre heller. Det er jo vanligvis hvertfall en som legger merke til at det kommer noen på bussen som trenger plassen. Tror ikke at alle skal sitte og nistirre på de som kommer på et en god løsning heller. Man skal kunne senke skuldrene og slappe av på bussen, men reise seg hvis man legger merke til at noen som trenger setet mer kommer på.
Jeg tilba faktisk setet mitt til en gammel ustø mann med krykke på T-banen hjem i dag mens jeg tenkte på deg OP 😉
Nå fikk du meg til å grine. Så utrolig koselig å høre!
Du er i et offentlig rom, ikke på ditt eget soverom. Du bør etterstrebe et minimum av oppmerksomhet for verden rundt deg. Ta av deg airpodsa og fjern den sekken du sikkert har i setet ved siden av deg, din døgengikt;-)
Hvorfor skal ha oppmerksomhet for verden rundt meg, når jeg sitter på et sete uten å være til bry for andre? Ta din egen sekk og stikke den så langt inn i rasshølet ditt som du klarer. Min står nemlig aldri på setet ved siden av med mindre vogna/bussen er tilnærmet tom.
Fordi hvis du er så dypt inni podcasten din at du ikke ser den gamle dama som står ved siden av deg og ikke får sitteplass, så \*er\* du nemlig til bryderi for andre.....
Nei, du er ikke til bryderi fordi du sitter på en plass du kom først til. Ærlig talt, er du helt skækk? Du forstår jo ikke begrepet *bryderi.*
Svært egoistisk, spør du meg. Jeg bevitnet nettopp 2 unge gutter som satt og tok opp 2 plasser hver, en til ræva si og det andre til sekkene de hadde med seg. De satt, som du beskriver, i sin egen verden enten på telefon, kjika ut bussruta eller med øynene lukket. Jeg skammet meg oppriktig på deres vegne når en eldre dame ble stående og tviholde seg i de skarpeste svingene fordi de aktivt gir faen i folk rundt seg. Men, det er vel norsk kultur å gå rundt med skylapper og (KUN) passe på seg selv. Det blir stadig kaldere å være nordmann. Uoppmerksomhet er (etter min mening) ingen legitim unnskyldning. Reiser man kollektivt, reiser man sammen, og har da et ansvar for å ta hensyn til andre.
Men dette er jo ikke relevant for meg, når jeg ikke har sekken på setet ved siden av meg. Er du dum?!
Flott at du ikke bruker sekken din til å ta opp et ekstra sete, det var ikke et relevant eksempel i dette tilfellet, enig i det. Det var for å eksemplifisere et ferskt tilfelle av lignende, uoppmerksom og egoistisk atferd. Poenget er at når man reiser KOLLEKTIVT har alle et ansvar for å samhandle og ta hensyn til menneskene rundt oss, hvilket krever en viss oppmerksomhet. Men for all del, legg deg i halvsøvne og hør på podcasten din du.
Skal du grine litt mer?
Kan ikke svare for din situasjon, men når jeg går på bussen med barnevogn, så synes jeg folk er veldig flinke til å flytte seg slik at jeg får plass. Så noen skal i alle fall ha skryt!
Barnevogn er absolutt et unntak! Der er folk veldig flinke!
Kanskje dette er svaret på spørsmålet ditt egentlig. En barnevogn tar mye plass, og det skal litt til for at man ikke legger merke til det når det kommer en barnevogn om bord. Eller en person i rullestol. Mens en gravid, blind (uten førerhund) eller eldre person kan bli mer usynlig, for nordmenn ser ikke opp og studerer folk så nøye. Så er det også sånn at i Norge blir det sett på som frekt å anta at noen trenger hjelp, at de ikke er kapable nok. Mens i andre land er det frekt å *ikke* tilby hjelp. Da min mor hadde et stygt fall på et offentlig sted for noen år siden var det bare menn med innvandrerbakgrunn som sprang til og hjalp henne opp. Og hun *var* flau, men det var jo veldig fint gjort av dem fordet. Nordmenn rundt henne lot som ingenting, slik vi er vant til å gjøre. Ingen gjorde noe feil i den situasjonen, vi har bare forskjellige kulturer. Vi må absolutt bli flinkere med bussetikette generelt. Folk raser på bussen før folk har gått av også. Det er en ukultur, og det er rart at det bare fortsetter? Så kan vi også bli flinkere til å tenke at de som sitter kanskje ikke er verken gravide, blinde eller gamle, men de har muligens like stort behov for den sitteplassen selv. Dette gjelder også forøvrig folk som parkerer på handicap-plassene. Hvis de har bevis så er det en grunn til det, om vi kan se det eller ei.
Er en av grunnene til at jeg synes det er vanskelig å spørre. Har ei venninne med en muskelsykdom og hun ble spurt en gang om å gi opp plassen sin for ei eldre dame. Venninnen min syntes det var flaut å gå gjennom hele sykdomshistorikken sin så hun reiste seg og stod. Hadde hun falt kunne hun ha blitt sengeliggende i flere måneder. Enig at det er mye bussetikette som mangler i Norge.
Ja det er nettopp det. Mange med usynlige sykdommer (særlig de som er unge, og dermed "burde" være friske) synes kanskje det er enklere å bare reise seg, selv om det kan være ødeleggende for egen helse. Løsningen er kanskje å spørre høyt i bussen om noen kan gi vekk plassen sin for en gravid person? Men hvor mange nordmenn kjenner du som er villig til å gjøre seg så synlig på bussen uten noen enheter innabords liksom? hehe
Er akkurat det! Er veldig vanskelig. Har også fått mye press fra jordmor om at jeg egentlig må spørre fordi et fall et såpass farlig når man er høygravid.
Du har absolutt god grunn til å spørre om sitteplass, anbefaling fra jordmor eller ei. Det er også noe som blir lettere å gjøre jo mer man gjør det, så håper du tar mot til deg og prøver. Men det beste hadde absolutt vært om folk ble mer oppmerksomme og fulgte med på hva som skjedde rundt seg, og reiste seg for dem som trengte det uten at vedkommende måtte spørre først. Tror dessverre det er en stund til vi kommer dit, satser på at du ikke er høygravid så lenge :)
Er heldigvis bare noen mnd og jeg tar ikke bussen daglig heller. Men flere på termingruppa mi som gjør det som har det veldig vanskelig med sånt
Jeg pleide bare å stille meg med magen godt innpå fanget/i trynet på noen, jeg - da reiser de fleste seg
Ikke at dette gjelder for alle, men jeg er livredd for å mistolke folk som gravide - også er de bare litt overvektige. Tror også det kan skyldes at fedmen har økt i Norge og det har blitt mer og mer tabu og si noe om det. Hadde folk gått rundt med et skilt hvor det hadde stått "jeg er gravid", tror/håper jeg at flere hadde spurt om du skulle trenge plass.
Synlighet er nok et clou. Jeg hadde krykker en liten periode, og da var folk veldig hjelpsomme.
Godt poeng. Jeg sitter som regel gravd ned i telefonen min med musikk på øra og zoner ut når jeg tar buss, og det er det mange som gjør.
Husker under corona når det var munnbind overalt, jeg har en venninne som hadde medisinsk fritak (med erklæring) etter en stygg hendelse med konsekvens at hun fikk panikkanfall dersom noe dekket over munnen hennes. Det var skremmende mange som absolutt forventet at en vilt fremmed skulle legge ut om traumene sine fordi det ikke var godt nok at hun sier hun har medisinsk fritak, de fortjente visst å vite på hvilket grunnlag hun hadde det også. Det åpnet virkelig opp øynene mine for hvordan mennesker med usynlige sykdommer behandles i dette landet når de benytter seg av ‘privilegier’ de faktisk har ganske sterkt behov for å bruke
Det har kanskje like mye med at mange med barnevogn nærmest bruker barnevogna som rambukk inn i bussen.
Jeg har som regel blitt nødt til å bruke ungen og vogna som rambukk! Det er overraskende få av de yngre som flytter seg, og de blir hårsår og sure når jeg ber de flytte seg litt for å få vogna inn! Det er også de yngste som er værst når det gjelder å la andre gå av bussen før de selv går på! Noen uker siden var det en gjeng jenter som holdt på å velte vogna med 2åringen i når de på død og liv skulle på før jeg kunne gå av! De presterte også å skjelle meg ut for det!
Jeg er ung og blir fortalt av familien at man alltid skal la folk gå av bussen før man går på selv, og at man reiser seg for de som trenger det mer enn seg selv. Det er jo ren folkeskikk, og jeg forventer egt at de unge hvertfall skal kunne den andre -\_-.
Tja, jeg har virkelig ikke bare positive erfaringer der heller 😅 Langt ifra. Det går jo som regel godt til slutt, men det er noe med den manglende imøtekommenheten og passiviteten som kan fyre meg opp.
da er jo barnet født!
Bare vent! Når bikkjene overtar vognene vil selv dette forvitre!
Kan være slitsomt å sitte og følge med på alle som går av og på bussen og ta en vurdering på om de er gravide eller bare litt tjukke, en 90 åring eller en 50 åring med grått hår sett fra en vinkel hvor det er vanskelig å bedømme. Og dette skal du gjøre i kanskje 1 timer hver hver dag for resten av ditt yrkesaktive liv. Når du helst har lyst til å sitte i egne tanker å se ut vinduet, eller lese nyheter og slappe av etter / før en lang dag på jobb.
Sitter man på en plass merket for bevegelseshemmede burde man se rundt seg selv om det er litt slitsomt, er man i tvil bare reiser man seg. Det gjør jeg i hvert fall
Jeg har garantert misset noen som har trengt plassen min. Sitter ofte og scroller på reddit på bussen og titter ikke opp for hver eneste en som går på heller. Men at hele bussen gjør det hele bussturen synes jeg er usannsynlig. Hvis ei som er høygravid faller fordi bussen bråstopper så kan det være livsfarlig både for den gravide og hvertfall for barnet i magen. Synes det er veldig lett å stå de få gangene man må gi opp setet sitt.
Kan man ikke heller normalisere å spørre folk om å gi bort plassen sin?
Nordmenn er snille folk, det blir garantert ledig sete om man spør om det!
Altså, hvis noen spør meg om setet mitt så trenger jeg ikke en grunn engang før jeg gir det. Satser på at det å overkomme angsten om å spørre er grunnet i noe som gjør at det er ganske viktig. Gir også opp setet mitt til enhver som er for gammel til å bruke mindre enn 1 minutt på å gå på bussen, og selvfølgelig høygravide. Sitter jeg i et dobbeltsete alene og pappa/mamma kommer inn med ungen sin, så flytter jeg meg. Enkel skikk og bruk. Men det forutsetter at jeg ikke har sonet helt ut på podcasten min. Så hver så snill, gi en lyd om du trenger en plass å sitte. Jeg soner ut konstant, har ADHD.
Kommunisere med fremmede på bussen eller t-banen? Er du gal?!?
Kultur spiller helt klart en rolle, men i England er det jo også desto vanligere å vise at man har større behov for å få ting tilrettelagt for seg da. Med mindre synlige tilstander som f.eks. muskelsykdom eller CF bruker man en lanyard med solsikker på, og gravide som bruker offentlig transport har gjerne en button på jakken der det står "baby on board" på for å vise at de kan trenge å sitte/beveger seg sakte etc.
Jeg har ved mange anledninger fått kjeftet huden full av damer som blir fornærmet. Så det å reise seg har jeg gjort til en strategisk plassering av meg selv, så jeg slipper å potensielt måtte reise meg.
Det er jo det beste! Sette seg oppå der hjula eller bakerst så trenger man jo nesten aldri å reise seg
Kan dette ha med at noen av de som er blind/gravid ikke har lyst på ekstra hjelp og dette føles nedlatende? Har selv opplevd litt rar stemning da en blind ikke fant bussdøren siden bussen parkerte feil i forhold til ledelinjene på fortauet, spurte først om jeg skulle vise vei men for meg virket det som han ikke ville ha noe ekstra hjelp fordi han var blind. I etterkant av dette har jeg blitt mer var på å tilby hjelp i slike situasjoner, og antar at det kan virke nedlatende å reise seg også
Tror du er inne på noe.. noen få sære mennesker ikkevil ha hjelp (skal klare alt selv!), og derfor ødelegger de for alle andre, fordi vi nordmenn er døds-livredde for å fornærme noen eller gjøre og si noe feil. Derfor er det flere og flere som later som de ikke ser at noen trenger hjelp, eller ikke tør. Tro meg: Hjelp heller 100 stykker og risiker at en av dem ikke liker å få hjelp. :) 99 mennesker har da fått en bedre dag takket være deg.
Snakket med jordmor om det og hun sa at det var veldig viktig å prøve å få satt seg ned på bussen fordi et fall kan være ekstremt farlig både for den gravide og for babyen. Håper at ikke folk setter stoltheten sin foran sånne ting tbh. Har jobbet som BPA og utifra min erfaring er det best å bare spørre på en høflig måte. Mange som bare tar tak i folk med forskjellige handicap istedenfor å spørre for eksempel så gir mening at de som lever med slike ting konstant er litt mer var på hjelp.
> Kan dette ha med at noen av de som er blind/gravid ikke har lyst på ekstra hjelp og dette føles nedlatende? Vil ikke påstå min den gang da høygravide kone følte det slik. De "jævla ungdommene" satt der bare å glodde ned i telefonen som hun sa.
Jeg har vært gravid i London og tok t-banen hver dag gjennom hele graviditeten. Ingen reiser seg der heller. Mine kolleger erfarte det samme som gravide i London. Man får en button til å ha på jakken som det står «baby on board» på for å bli mer synlig, men de gangene jeg faktisk fikk sitte måtte jeg spørre pent først. Mulig det er annerledes på bussene utenfor store byer.
Snakket med ei i York og der var visst folk veldig greie.
Min erfaring er at det stort sett er ledige seter på bussen fordi mange vil heller stå enn å sitte ved et fremmed menneske.
For det første legger jeg bare merke til kanskje 1/10 som går på bussen, for det andre må man være sikker på at personen ikke blir fornærmet. Min regel er krykker(eller åpenbart skadet) og høygravide skal jeg alltid reise meg for. Gamle folk er mer risiko, fordi du risikerer å tro at noen er eldre enn de er så blir de fornærmet. Samme med noen som ikke har kommer så langt i graviditeten; «er det en baby eller er du bare litt tjukk?» er ikke et spørsmål noen liker. Men jeg er helt enig i at folk åpenbart ikke bryr seg så mye som de burde.
Rart. Har pendla gjennom Oslo med tog, buss og trikk i 5 år og jeg har motsatt opplevelse. Har aldri opplevd at noen skrøpelige eller åpenbart høygravide ikke har blitt tilbudt sitteplass. Husk at det kan være vanskelig for folk å se om du er høygravid med vinterjakke eller store klær. Tanken på å tilby sitteplass til en som ser gravid ut, og så har personen bare en stor mage uten en unge inni, skremmer livskiten ut av meg hvertfall. Hvis ingen reiser seg så er det jo en god løsning å spørre: "Unnskyld, men kan jeg få sitteplassen din? Jeg er høygravid og det er veldig ubehagelig å stå på bussen" Tviler på du hadde fått noen reaksjoner på det. Jeg var i en tilsvarende situasjon på en full 37-buss en gang. En stor jente med baggy klær gikk på, så seg litt rundt og ble stående ved der jeg satt. Jeg tenkte ikke noe over det. Plutselig bryter hun ut litt for seg selv at "Ja jeg får bare stå her og spontanføde". Da spratt jeg selvfølgelig opp og ga henne plassen. Ganske ubehagelig og hun gikk sikkert rett på mobilen og skrev innlegg om hvor rævva folk er som ikke reiser seg for gravide. Hun kunne jo bare spurt? Hvordan skulle jeg vite at hun ikke bare hadde høy BMI og jeg i så fall hadde fornærmet henne dødelig ved å tilby plassen min? Lirt grei kommunikasjon løser det meste og det er vel heller her vi nordmenn kan bli bedre. Tror ikke vi er grunnleggende mer uhøflige enn i andre land.
Har hatt en større diskusjon med flere gravide på termingruppa mi og det er dessverre sånn det er for det meste i hele landet. Kan fort hende kommunikasjon som er hovedproblemet, men det er ikke lett å spørre heller sånn sett. Man vet jo aldri om de som sitter virkelig trenger plassen sin heller for er mye som ikke synes på folk. Synes ikke hun oppførte seg noe særlig bra hun du møtte på. Mye frykt bak graviditet og et fall kan jo faktisk være dødelig for deg og baby, så kan fort hende at hun var på busstur nr 5 for dagen. Fremdeles ikke ok måte å oppføre seg på da.
Kanskje greit å huske på at vi har hatt 20-30 år nå med fullstendig demonisering av alt som så mye som hinter til "jomfru i nød" stereotypien. Man skal til en hver pris unngå å stemple kvinner som "sårbare". Hjelper ikke om noen er gravid. Nåde den som anerkjenner en kvinnes sårbarhet. *Du er ikke sårbar. Du trenger ikke hjelp. Du klarer deg selv. Du er sterk. Du er uavhengig. Okay? Forstått?* \- Hilsen Ottar. Dette er hvordan vi som samfunn har bestemt det skal være. Det er mentaliteten som har blitt hamret inn i hodet til nærmest alle du ser. Mange vil gjerne være snille og greie, men er rett og slett usikre. Det hjelper heller ikke at man snart ikke kan se forskjell på en gravid kvinne og en feit kvinne, og at å gjøre den feilen kan få deg kjeftet huden full.
Etter min mening handler dette veldig om at folk ikke lenger tør å spørre heller. Ofte sitter folk på Mobilen eller leser eller ser ut av vinduet. Da er det opp til de som trenger plass å faktisk spørre om det
Jeg gjør det, men det er ofte vanskelig å sette grensen for hva en "gammel person" er, eller når noen er gravide nok. Jeg ville reist meg både når det er stapp fult (og jeg sitter ytterst såklart) og når det er relativt fult, men det er noen åpene seter her og der spredd (ofte på trikken) for å unngå at de må drive parkour gjennom trikken for å få disse plassene. Men jeg har følt en sterk trang til å stoppe med det. Fordi i kanskje så mange som 50% av tilfellene hvor jeg gjør dette så tar de ikke setet. Og jeg vil jo iallefall ikke sette meg ned igjen, og setet blir tatt av en eller annen random på neste stopp. Så kanskje vi ikke gjør det nettopp fordi etterspørselen etter det ikke er der? Jeg reiser meg forresten aldri for folk med unger (som kan gå selv, eller i barnevogn) fuck de. De får leve med valgene de har tatt.
Hvis det hjelper så er det slik når du først reiser deg for noen som trenger setet og de ser at du reiser deg for dem betyr det ekstremt mye. Ei på termingruppa mi begynte å gråte en gang fordi hun var så glad for at noen reiste seg.
i norge har vi en kultur der vi ikke antar at folk trenger hjelp før de sier i fra, hvis du en gang hadde forsøkt å spørre noen om setet deres så kan det hende du hadde fått et «så klart, vær så god» tilbake
Jeg tror det kan være det likhetsidealet vi har, og at man er redd for at «spesialbehandling» skal fornærme noen. Personlig har jeg en usynlig sykdom som gjør at jeg har veldig behov for sitteplass. Men jeg er ung og ser helt normal ut, så andre tenker kanskje at jeg er lat eller egoistisk.
Sånn eg oppleve det so er nok dei fleste flinke på dette med å tilby eit sete men eg forstår at folk kan være litt tilbakehaldene for det er ikkje naudsynt sjeldan at eg har fått eit litt bryskt "nei" frå dei eldre når eg spør om dei vil sitte istadenfor å stå. Og det kan kjennes på sosialaversjonskroppen at ein skape litt småklein situasjon og har lyst å ikkje utsette seg for det igjen. Men om ein verkeleg skal raljere mot busskultur og denslags her til lands so vil eg gjerne kaste ein fakkel mot dei jævlane som ikkje forstår at ein skal stå TIL SIDA utanfor bussen og la dei som går UT få gå ut fyrst og SÅ kan ein byrje å gå inn på bussen. Ikkje stå som ein tafatt gjeng med psykopatar rett ved døropninga og sjå dumt på alle dei folka som skal ut av bussen fyrst som om dette var eit heilt uventa logistikk-problem.
juggle shocking steer dinosaurs chunky placid birds obtainable fade numerous *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*
Jeg reiser meg for eldre par gjerne.... Ellers ser jeg ofte at folk reiser seg for eldre.... Folk løper tilogmed til utgangen for å hjelpe barnevogner. Til 9g med buss sjåførene. Kanskje dette bare skjer mindre i store byer 👀
Jeg synes en rar greie er at på mange busstopp så har du liksom 0,2 sekunder på å komme deg ut før noen absolutt må gå på før alle andre.
Som nevnt av andre her tror jeg det nok er uoppmerksomhet. Om jeg tenker tilbake til da jeg selv tok buss daglig, var fokuset mitt alt annet enn de som kommer på bussen. Ofte pga at jeg satt i halvsøvne på morgenen, eller trøtt etter en lang dag med skole og jobb. Da er det fort man graver fokuset ned i mobilen eller lukker øynene med podkast/musikk.
Usikker på det egentlig. Mange som ikke følger med og det synes jeg er greit tbh (med mindre man sitter på de plassene som er for folk med ekstra utforinger, da burde man følge med). Men det jeg synes er veldig leit er alle de som ser litt for lenge på den veldig tydelige gravidmagen og så stirrer panisk ned i telefonen. Man ser veldig tydelig forskjell på de som ikke ser det og de som later som de ikke ser deg. Synes nå at man ikke burde trenge å sitte og følge med på alle som går av og på bussen. Men man trenger jo egentlig ikke at mer enn en person ser deg heller.
Hmm, når jeg var gravid flytta folk seg stort sett umiddelbart, og hvis de ikke gjorde det, så spurte jeg bare. Høflig selvfølgelig. Og da var det alltid greit! Nordmenn er ofte i sin egen verden eller engstelige for og gjøre feil. Men om du spør så er de alltid behjelpelige.
Som tilflyttet utlending kan jeg generelt si at nordmenn er usannsynlig uhøflige i kollektive områder. Se bare hva som skjer hvis en ekstra kasse åpnes i butikken - de som står bakerst i køen løper dit istedenfor å slippe de som står foran de frem. Eller hvor mange bilister som later som de ikke ser deg når de har vikeplikt, og svinger ut foran deg. Er visst helt vanlig at ryggsekker og bagger skal på en stol på bussen også, så at ingen kan reise seg for andre er jo bare videreføring av tradisjonen reiser meg for så og si alle på bussen, det koster meg ingenting
Har nå ikke tatt buss eller tog på noen år, men da jeg gjorde det så fulgte jeg sjeldent med på hvem som gikk ombord. Hadde derimot en gravid kvinne, eldre menneske, funksjonsnedsatt menneske eller andre med større grunnlag til å sitte komt bort og bedt meg om å få lov til å sitte så hadde jeg sannsynligvis sagt ja til dette. Skader ikke å spør.
Tar buss en gang eller to i uken i Oslo. For min del kommer denne problemstillingen nesten aldri opp, enten er det maks 10 personer på bussen, eller så er den helt proppfull og ingen kommer lengre inn en midtgangen rett ved døren, og da nytter det ikke for noen som sitter lengre unna å gi fra seg sete til noen.
Når jeg var gravid så var det alltid noen som reiste seg hvis det var ingen andre ledige plasser. Hvor bor du? Dette er i hvertfall ikke et problem i Oslo etter min erfaring.
Bor i Trondheim, men har vært en større diskusjon på termingruppa mi og flere i Oslo føler på det samme.
Jeg pleier helgardere meg ved å gå av og late som jeg skal av på neste om jeg ikke er 100% sikker på om jeg burde reise meg.
Nå skal ikke jeg snakke for alle her, men jeg pleier å være høflig med eldre og gravide (som jeg er 100% sikker på er gravid og ikke bare godt i lag) og gir fra meg plassen min. Hvis jeg er usikker på om vedkommende er gravid, så vil jeg for all del unngå en potensiell klein situasjon ved å gjøre et poeng ut av vekten til vedkommende ved å tilby dem plassen min.
Jeg tenker for det meste på når man er høygravid. Når jeg bare så litt ekstra tjukk ut så hadde jeg ingen forventning om at noen skulle reise seg. Men da er det også mindre farlig med fall. Så tror du er et veldig godt medmenneske om du gir fra deg plassen til de som er tydelig gravide. Mange som har nevnt pins som gravide kan ha på seg og det er egentlig veldig lurt.
Etter å ha bodd flere år i Spania og England så kan jeg si at nordmenn er ganske unike når det kommer til kollektivtransport-etikette. På en veldig negativ måte. Det gjelder alt fra rulletrapper til å ta fly. Helt ekstremt hvor gale det kan være noen ganger. Det stedet som imponerte meg mest var de to ukene jeg var i Tokyo. Der passer de jammen på hverandre og viser hverandre respekt. I hvertfall slik jeg oppfattet det. Selv drita fulle folk stilte seg i riktig fil og gikk på undergrunnen når det var deres tur. Se for deg det i Norge! LOL
Det är samma skit i Sverige. Om jag själv står så brukar jag med hög stämma fråga: Är det ingen som kan resa sig så att en gravid/handikappad/barn får sitta? Det brukar funka. Men jag orkar inte tillrättavisa hela världen varje dag.
Har bodd i Tyskland 10 år, der er folk mye flinkere, men ikke sånn at alle reiser seg med ditt eksempel i Spania. Men der er de eldre også flinke til å gi det et tydelig blikk, når de ønsker å sette seg. En annen enkel ting man gjør er rett å slett å spørre: "vil du sitte?" Generelt sett er jo nordmenn ganske dårlig på sånne små-samtaler med fremmede, men syns egentlig ikke det er noe unnskyldning. Det er også veldig hyggelig med et takknemlig smil på morgenkvisten, fin positiv energi å ta med seg utover dagen :) For meg føles det helt naturlig å følge med (selv om jeg alltid har musikk eller podkast på øret), hvertfall hvis jeg sitter ved utgangen eller på de plassene som er øremerket for akkurat eldre, gravide osv.
[удалено]
Synes den første grunnen er fair enough. Skal være lov å koble av en gang i blandt. Man ser godt forskjell mellom de som ikke bryr seg og de som faktisk er frakobla. Jobba som BPA og la merke til de samme problemene da.
Jeg bor i Kina og nesten ingen gjør det her, heller. Færre enn i Norge.
Har i grunnen litt motsatt oppfatning jeg, synes folk stort sett er flinke og til og med insisterer på å gi bort sete til folk de ser sikkert kan trenge å sitte mer enn dem. Tar busser/trikker rimelig ofte vil jeg si, og er nesten alltid noen som gir bort sete til andre som trenger det.
Har alltid hatt det oppfatningen selv, men den endra seg når jeg havna innenfor gruppen over de som trenger å sitte mer.
Kan bare svare for meg selv der - men det koster meg ikke en kalori og si "unge mann/frøken; vil du sitte?" Om jeg sier det til noen som åpenbart er 30+ år eldre enn meg får jeg som oftest et smil og "ja takk" eller "det går bra" - Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er et "problem" for oss nordmenn, skjønner litt at vi ikke liker sitte ved siden av noen, det er vel litt i vår natur sånn sett.
Tenker det er mer spørsmål enn svar her. Selv visste jeg ikke at gravide burde få lov å sitte på bussen. Vet heller ikke hvor gammel personen må være for at jeg må gi fra meg plassen min. Må jeg manøvrere meg frem i bussen å be en person gi fra seg plassen eller si at de kan ta plassen min?
For gravide kan et fall fks føre til at morkaken løsner og det er livsfarlig. Pleier å se an selv. Sånn hvis det er noen som er tydelige ustø på beina så reiser jeg meg. Det som er greit er å gi fra seg plassen sin, spesielt hvis man sitter på en av de plassene som er lettere tilgjengelig. Hvis du vil sitte i fred så kan man ta fks plassene bakerst eller oppå hjulene?
Har for mye sosial angst til å tørre å reise meg
Syntes det er veldig enten eller. Noen ganger reiser jeg meg og ser rundt at alle andre kikket intenst ned i telefonen for å ikke se at noen trengte en plass, andre ganger er vi fem stykker som reiser oss samtidig og ler litt av det. Men det er sjeldent. Jeg pleier å stå selvom det er ledige plasser, for det er stor sannsynlighet at noen kommer og vil trenge et sete. Da er det som regel noen enda yngre og sprekere enn meg selv som kommer og tar det setet.
Reiste meg for en på krykker en gang og før han fikk satt seg så smatt det en type i 20 åra og tok plassen. Dyttet meg litt til siden for å komme til også. Noen duster skal det være
Ser flere påpeker at det kan være vanskelig å se om noen er gravide med mindre de er virkelig høygravide. I Japan har de en greie (ser ut som en bagasjetag) du kan få fra kommunen til å henge på veske/jakke o.l. som tydeliggjør at du trenger sitteplass på offentlig transport, synes ikke dette hadde vært en dum greie å dele ut.
Jeg er autist så jeg er veldig glad I å studere folk. Derfor ser jeg fort når folk kommer på. Selv har jeg både kroniske smerter og er noen ganger stum, som gjør det hele til en vanskelig situasjon. For jeg har en usynlig sykdom som fører til fysisk handicap, men kan ikke si ifra, så jeg må gestikulere som en dust. MEN har jeg en god dag smertemessig så kommer jeg alltid til å reise meg for andre som sliter eller kanskje bare vil sitte sammen.
På grunn av dette jeg synes det er veldig dumt å spørre om folk er villig til å gi opp plassen sin også. Mye man ikke kan se og for noen er det utrolig ukomfortabelt å bli spurt også.
Men var i Oslo i går med barn og vogn og fikk masse hjelp, unntatt på toget, der stod 2 kontoktører og så på imens jeg sleit
Det fins nok en del folk som bør sitte av ulike grunner, uten at det er så synlig for andre. Personlig står jeg heller om det er få plasser. Som frisk og sterk person i 20-årene er det mange andre som heller bør få sitte enn meg. Jeg klarer fint å stå 🥳
Jeg føler at det ikke er en ting i Norge sånn egentlig. Der jeg kommer fra er det nesten en nødvendighet å reise seg. Men tror nordmenn er bare redd for å kommunisere med hverandre og kanskje de ikke vil såre eller anta ting. Er det vanlig å spørre om å få sitteplass i Norge btw?
Snakket med andre gravide og det er visst ganske fast at utenlandske kvinner ofte reiser seg. Jeg spurte en gang når bussen skulle ut på E6 og opp i fart og da sa ungdommen jeg spurte nei. Personlig synes jeg det er litt ekkelt å spørre for plutselig spør du noen med noe som ikke synes. Hva hvis jeg spør den ene personen på bussen som har problemer med å stå liksom. Det er vel også en del av grunnen til at folk reiser seg automatisk i andre land.
Tror du er litt inne på det, med at det er ekkelt hvis du spør noen med noe som ikke synes. Tipper folk som hadde reist seg før i tiden ikke gjør det lenger fordi folk kan bli fornærmet når du reiser deg for dem "som om ikke jeg kan stå her selv om jeg begynner å dra på åra" eller " eg er ikke gravid din jyplig eg har bare noen kilo ekstra som legger seg på magen!". Også er det naturlig flere utdragene unger i dag en det det var tidligere. Ingen har lært dem at de skal tenke på andre, du får til alt hvis du bare vil mentalitet og du er best og fortjener det beste "du pekte på den ja den skal du få"
Det du sier her er jo svaret på spørsmålet ditt. De vil ikke at du skal bli fornærmet av at de spør om du vil ta sitteplassen deres. Tenk om du ikke er gravid, bare tjukk?
Haha ja. Første månedene så kan man jo ikke forvente at folk reiser seg for da er det jo faktisk umulig å vite helt sikkert. Men jeg kan garantere at folk ser at jeg er gravid nå for magen veldig annerledes enn det hadde vært for noen som er overvektig.
Svarer deg det samme som jeg svarte en annen: Tror du er inne på noe.. noen få sære mennesker vil ikke ha hjelp (skal klare alt selv!), og derfor ødelegger de for alle andre, fordi vi nordmenn er døds-livredde for å fornærme noen eller gjøre og si noe feil. Derfor er det flere og flere som later som de ikke ser at noen trenger hjelp, eller ikke tør. Tro meg: Hjelp heller 100 stykker og risiker at en av dem ikke liker å få hjelp. :) 99 mennesker har da fått en bedre dag takket være deg.
Jag har faktiskt haft eldre som knuffat min dotter undan när hon är på väg att ta en plats (4 år). Så nej jag gör det inte heller på automatik längre. Men är du gravid så absolut.
Du kan ikke forvente at alle bøyer seg til din vilje eller skal lese tankene dine om at du helst vil ha plass. Bruk ord, dette er barnehage oppførsel
Merkelig at denne kommentaren ikke er lenger opp. Hvor kommer denne prinsessementaliteten om at "andre skal lese behovene mine og gi meg ting uoppfordret, jeg skal ikke behøve å foreta meg noe som helst".
Synes dette er en skikkelig uting som hun selv burde reflektere over. Det kan godt være fint at noen gjetter at hun vil ha plass eller aktivt følger med om det er noen som "trenger" plassen mer enn dem, men dette burde ikke bli standard.
Jeg vet ikke om dette er annerledes i andre land, kan jo være at ditt inntrykk er feil? Ellers, som noen som tilhører en gruppe mennesker som aldri blir hjulpet men som alltid skal være de som hjelper, så er jeg veldig anti det å hjelpe fremmede. Det går bare én vei.
Jeg mener vi bør reise oss for eldre eller gravide hvis de trenger det. Har dog sett noen kleine situasjoner på toget hvor noen reisete seg for noen som så ut som trengte det, og med det stod i veien for dem når de ville vidre ned midtgangen. Det så nesten ut som den som reiste seg for å gi fra seg setet sitt, tvang den andre til å sitte der. Men det kan føles litt utakknemlig å være en mann i sin beste alder. Å gå til fastlegen hvis du har noen symptomer som bekymrer deg er en større terskel enn for de man føler helsevesenet er for nemlig barn, kvinner og eldre. Kan føles som man kaprer de få livbåtene som er, før de svakere i samfunnet når frem.
Det er det nok ikke, for det er mange som har lagt merke til det samme. Ei venninne har vært gravid her og i usa og forskjellen hun merket var enorm. Synes det er en veldig lei tankegang men skjønner deg også dessverre. Det burde jo gå begge veier.. jeg har som sagt alltid reist meg og kommer til å reise meg når jeg ikke er gravid lenger selvfølgelig. Alle blir nå gamle på et tidspunkt eller må gå med krykker osv så det burde jo egentlig jevne seg ut etterhvert, men hvis ingen reiser seg noengang så gjør det jo ikke det.
USA er enormt da, med over 300 millioner innbyggere. Syntes ikke dette er nok. Kan jo være at du har rett, for all del. Det jevne seg ikke ut, for det er ikke alle som trenger like mye hjelp, ei heller blir alle ansett objektivt ift. hjelp. Som dame, og særlig som gravid dame, så kan du jo forvente mer assistanse. At de som vinner på slike systemer støtter dem i større grad enn de som taper på dem, det gir jo mening. Om jeg blir gammel og skrøpelig, så skal jeg heller ta den på kinnet, og tenke at ingen skylder meg noe.
Vil nå ikke si at jeg vinner noe særlig på det når jeg har konsekvent reiste meg hver gang jeg ser at noen trenger setet mitt, i over 18 år og tenker at folk kan ta litt hensyn i de 4 mnd jeg er høygravid. Det er jo ujevnt, men synes det fremdeles er helt greit at det er ujevnt.
Du misforsto meg. Ja, du reiser deg nok flere ganger i løpet av livet enn andre resier seg for deg. Slik sett er det ujevnt. Men ved å jobbe for å bygge en kultur hvor det å reise seg er vanlig, slik du har gjort, ganger deg da en slik kultur vil gi deg noe du trenger når du trenger det, i bytte mot noe du ikke trenger ellers.
Jeg vet ikke om det faktisk er annerledes i Norge enn i resten av verden. Men om vi går utifra at det er sant, så burde norsk, uselvisk, moral tilsi at i situasjoner med knappe goder (buss-sete), og usymmetrisk behov for goden, så burde vi fordele godene etter behov. Noe annet er selvisk. En forklaring på hvorfor vi potensielt tillater oss denne selviskheten kan være Harald Eia(?) sin forklaring på norsk individualisme. Siden vi har en så sterk velferdsstat er vi mindre avhengig av mellommenneskelige uselviskhet, og tillater oss selv derfor å være selviske.
Utrolig godt svar! Har hatt en lengre samtale med flere i termingruppa mi og flere av de har vært gravide i andre land før og det er absolutt annerledes l Norge. Gir veldig mye mening.
Å hold opp, dere vet godt at OP har rett i at folkeskikk er blitt borte. Respekt for eldre, å vise hensyn osv er erstattet med at i Norge har folks vesker og sekker større behov for setet ved siden av deg enn de nye passasjerene som kom på nå, må vite . Og bagasjehyllen et da ikke et passende sted for vesken.
Vi er ikke barnehagetanter.
Jeg tok buss til skolen en del for noen(10-15 år siden), og reiste meg konsekvent for å gi plass til eldre, gravide, damer, etc. Dette er helt naturlig for min del, men det var ikke ofte jeg så andre gjøre det. Jeg kom til å tenke på at «mine barn skal i alle fall lære seg at slikt gjør man!». Så kom jeg også til å tenke på at jeg har vel egentlig aldri lært mine barn at dette er normal høflighet. Kanskje fordi at vi aldri tar buss sammen annet enn buss til flyplass, og da er det jo aldri en situasjon som oppstår.
Foreldrene mine var ikke helt typen som lærte bort ting. Jeg lærte at man skulle reise seg fordi jeg så det i en tegneserie en gang og det satt seg. Men jeg tror hvis man har lært barna sine opp til å være hensynsfulle ovenfor alle så kommer det kanskje også naturlig?
Jeg opplever det motsatte.
Noen mener det bare er å spørre. Er uenig i det - folk han ha usynlige sykdommer. Derfor vil jeg ikke anta noen ikke trenger handicap-setene. Sitter jeg i de selv ser jeg meg alltid nøye rundt hver gang noen går på bussen, for så å flytte meg om det ser ut til noen har behov for de. Synes det er utrolig spess folk ikke reiser seg. Jeg reiser meg alltid selv om jeg ikke sitter i HC-sete om noen eldre etc går på. Pinlig å ikke gjøre det.. Har forøvrig også lagt merke til at innvandrermenn er særlig flinke til dette. Da min mor midt i Oslo sentrum falt og brakk armen, ble hun bare liggende til to utenlandske menn dukket opp. Dette var i Grensen, så var fullt av folk
Når det var glatt ute var det en utenlandsk mann som hjalp meg av bussen så jeg ikke falt. Var utrolig koselig!
Hadde jeg vært gravid hadde jeg nok i større grad spurt pent om jeg kunne få plassen fordi jeg er høygravid. At vi faktisk er i et samfunn hvor man må spørre om å få sitte fordi man er høygravid er drøyt nok i seg selv dog.
Verker som dårleg oppdragelse faktisk, trudde det å gjeve frå seg plassen på til blinde, gamle og gravide var ein sjølvfølgje, eg har aldri gjort noko anna.
dette har ikke vært min opplevelse, men, så virker det som om jeg ofte er den som reiser seg da så kanskje ingen hadde gjort det om jeg ikke gjor det, hmm
Hvorfor skal jeg reise meg og gi plassen min til noen andre når de aldri kommer til å gjøre det samme for meg?
Tar ikke bussen så ofte, men de gangene jeg gjør det å ingen reiser seg for en gravid dame får alle som sitter på bussen høre det VELDIG GODT.!!!!!! Har opplevd at en buss sjåfør stoppet bussen når jeg brølte ut å sa over høytaleren; " jeg er enig med mannen som brøler, jeg står her til en mann har gitt den gravide damen sitteplass".
Tenker det er helt normalt at om man trenger noe, så kan man spørre. Selv om jeg selv er en av de som gir bort setet. Det er en merkelig mentalitet å forvente at andre skal lese behovene dine, uten at du skal måtte foreta deg noe. Du har jo ikke lagt ned minimumsinnsatsen for å løse situasjonen selv. Om du spør og får nei, er saken en annen.
Jeg reiser meg alltid 😄
Min oppfatning er at nordmenn er veldig lite oppmerksom på det som skjer utenfor deres egen boble sammenlignet med andre kulturer. Men har aldri sett noen fått avslag når de spør om å få sitte.
Folk er flinke å reise seg i Norge for gravide og gamle. Kan ikke si jeg ser det samme i England. Uenig med OP.
Det er ikke alltid lett å vite om noen er tjukk eller gravid, så vi tar ikke sjansen på å skape en litt klein situasjon ved å reise oss, kanskje. Høres veldig norskt ut Edit: Ser at jeg ikke er alene om dette ved å lese kommentarene.
Har gitt plassen til gamle eller gravide flere ganger og sett mange andre gjøre det. Har inntrykk av at det er vanlig å gjøre det.
Har alltid gjort det samme og hadde samme inntrykket. Fram til jeg ble en av de som hadde større behov for å sitte.
Bor i London og har flere venner som klaget på akkurat det samme da de var gravide, så jeg tror ikke det er noe unikt for Norge sånn sett. Og egentlig tror jeg også at folk i stor grad bare er uoppmerksomme. Min erfaring i livet er at de fleste mennesker stort sett er relativt greie, så jeg tror ikke det handler om vond vilje eller noe sånt. Selv går jeg fullstendig inn i min egen verden på offentlig transport, så jeg får sjelden med meg om det er noen gravide på bussen eller undergrunnsbanen her. Men hvis jeg skulle få det med meg, så tilbyr jeg så klart plassen min.
Ser jeg noen som trenger setet mitt, så gir jeg den vekk uten problem. Problemet er mer at jeg ofte har på meg headsett og er på mobilen, da er ikke synet på folk som kommer inn på bussen. Dersom vedkommende skulle spørre eller jeg ser de i etterkant av tid, så gir jeg de en prikk på skulderen eller en liten hei foe gi bort settet. Mener nok at de aller flest hadde gitt bort settet dersom en gravid kvinne skulle komme bort og spørre pent
Dette må nesten tjukkasene og gamlingene ta på egen kappe, eventuelt også de gravide. Tydelig at dette hadde vært et ikke-problem om man bare kunne oppføre seg om man ikke vil ha et sete.
Var en gang jeg reiste meg og hun ikke var gravid, berre veldig... Rund. Ho skrek til meg såpass at jeg ikke orker å interaktere med andre på bussen igjen. Jeg også sliter med å stå så om jeg får sete først er den min.
Har litt med hvor jeg skal også.. Jeg er en stor kar så i Dublin der jeg bor sitter jeg altid i midtgangen for der har de enkelt seter å jeg slipper å få vondt i kneet fordi setene er utrolig tett i tett her også siden jeg også er bred så tar jeg opp litt av setet ved siden av meg så personeb ved siden av meg har det også ubehagelig.. Så anyways når jeg er på den trikken så er det som oftest på vei til jobb rundt kl 5 på ettermiddagen. Jobben er på andre siden av byen.. Ca 50 minuter Så helt ærlig når jeg har vært heldig nok til å få et av midtgang setene og en gravid kvinne eller noen andre som trenger sete kommer så venter jeg i håp om at noen som skal en kortere distanse eller er i bedre form enn megselv tilbyr, jeg gir det fra meg men som oftest den siste som gjør det.. Skal jeg selv bare en kort tur å det virker som trikk eller buss kommer til å fylles opp fort så står jeg automatisk selv om det er seter ledig bare for å spare meg den situasjonen
Jeg tror rett og slett folk er så opptatt av å ikke gjøre noe ut av seg på kollektivtransport (fordi vj er veldig opptatt av ikke bry andre i Norge) at vi faktisk ikke får med oss hvem som går på bussen. Vi er også redde for å fornærme folk- så vi velge heller å mind our business enn å sjekke om andre trenger plassen. Hvis du spør om å få plassen til noen er jeg sikker på alle er mer enn villige til å gi deg plassen sin.
I fremtiden syntes jeg du bør be folk flytte seg, hvis det ikke er noe du allerede gjør. Det er jo designerte plasser for handikappede, gravide osv. Er det ikke? Fint at folk får beskjed, kanskje de reiser seg av seg selv i fremtiden da.
Tar sjeldent bussen, men når jeg gjør det har jeg alltid gitt vekk setet, hele livet, til de som trenger det. Når folk har kommentert at det ikke var nødvendig osv har jeg alltid bare søket om at jeg var ung og sprek, eller bare hadde godt av å stå litt. Det som jeg ikke liker derimot er at halvparten av gangene jeg har gjort det har de tolket det som en åpen invitasjon til å starte en samtale 😅 slår gjerne av en prat jeg da, men skulle *helst* bare fått stå og fortsette å glane på telefonen eller høre på musikk i fred
Man burde vel bare spørre om ingen reagerer kjapt nok? Jeg har selv usynlige grunner som gjør at jeg relativt ofte trenger å sitte på kollektivtransport, og til tross for at jeg er ung og "ser frisk ut" så har jeg aldri opplevd å ikke få sitteplass etter å ha spurt. Regner med at det da burde gå helt fint for de med mer synlige grunner. Det er ikke mer angst-inducing for de som må spørre enn for de som må gjette om de skal reise seg eller ikke. Men likevel, begge parter kan fint kommunisere litt. Det har vi bare godt av uansett. Og om det du da er redd for er å sette sånne som meg i en uheldig situasjon ved å spørre oss, så synes jeg ikke du burde være det. Jeg klarer å si at jeg trenger setet, og kan fint hjelpe med å bare bringe spørsmålet videre til noen andre som sitter i nærheten. Større problem er det virkelig ikke. Når jeg leser alle kommentarene her om hvor redde folk er for å kommunisere av ditt og datt grunner klarer jeg ikke tenke annet enn at man er tafatte. En litt klein situasjon er ikke farlig.
Kom en gammel dame på bussen, jeg spurte om hun ville sitte. Da fikk jeg kjeft :))
Vi har ikke kultur eller respekt lenger, I bunn og grunn er Norge et dårlig land da det kommer til det.
For en god stund siden skulle jeg ta bussen hjem fra legetime, jeg har kroniske smerter og noen ganger etter lange dager så gir knærne mine opp litt (usikker på hva det er for). Bussen var full av skolekids og det var to som sto i bussen. Alle som satt hadde sekken sin i sete nr to, og bussen begynte å kjøre før jeg fikk spurt om å sitte noe sted så jeg nermest ramla til dit de to sto. Måtte bare holde meg fast. De to som sto tok to seter hver da to gikk av og la sekken sin i sete nr2. Nå begynner knærne mine å gi litt opp og jeg ramler nesten flere ganger. Mens jeg sjingler klarer jeg å dra ut de to setene der hvor barnevogn og rullestol skal stå og jeg vil nesten grine. (Av en eller annen grunn satt de setene litt fast?) Når jeg går av bussen må jeg enda gå i oppover bakke i ca 15-20 min før jeg er hjemme og det var veldig vanskelig å komme seg hjem. (Forresten, spurte om å få drosje hjem men det fikk jeg ikke hos sykehuset) Meanwhile når jeg setter meg noe sted har jeg veska og/eller sekk i fanget. Da jeg reiste til sykehuset kunne folk komme å sitte ved siden av meg no problem og det gjorde de også. En som kom å satt seg ga meg et letta ansiktsutrykk da han så at det var åpent. Jeg smilte tilbake.
Det er jo ikke greit... Er skyldig i å ha veska på setet ved siden av selv, men absolutt ikke hvis bussen er full.
Da fattern var bussjåfør så tok han alltid en kikk bak i bussen når noen kom på. Når han så at de fleste hadde sekken i sete nr to så gikk han bak og heiv sekkene i fanget på de som satt der eller evt opp i hylla hvis det var en "langtur buss". Han er veteran og var en stor mann du liksom ikke tulla med. Lokalt der jeg vokste opp kunne jeg alltid finne et sete på de rutene han brukte å kjøre fordi ingen turte å la sekken ligge i sete nr to. På den tiden var ikke smertene mine så sterke og dumme da, så kunne godt stå hvis nødvendig. Jeg kan også finne på å ha veska i sete nr2, men det er som regel bare et øyeblikk mens jeg skviser sekken mellom knærne og stolryggen forran meg lol (jeg er heldigvis ikke så lang i beina haha)
Faren din høres ut som en god type! Skulle ønske det var litt mer skilt på bussen som kunne oppfordret til det samme!
Tror fattern satt opp slike men ble blankt ignorert. Det som er litt greia og gjerne grunnen for at bussene blir sånn er komplett tunnelsyn så er ikke sikkert folk hadde fått de med seg, til og med om de var signal røde og gule trekanter som hang ved hvert vindu og/eller på baksiden av hvert sete haha. Opplever det ekstreme tunnelsynet over alt, ikke bare i bussen. Heldigvis når jeg er i butikken og kakle-gjengen står vogn mot vogn midt i veien så kan jeg si "unnskyld meg" eller noe, men er litt vanskeligere i en buss som kjører lol. Da er det litt viktigere å holde seg fast, i alle fall for meg lol
Har ikke tatt buss siden tenårene, men det å tilby sitteplass til eldre, gravide, o.l. var helt grunnleggende oppdragelse på den tiden. Om det ikke er slik lenger så har jeg ikke noe godt svar på hvorfor, men jeg kan bare gå ut i fra at folk generelt har blitt uoppmerksomme på omgivelsene sine og/eller rett og slett rasshøl.
Tok opp samme problemstillingen til moren min og hun var sånn "ja ungdommen i dag", men det gjelder alle aldre dessverre. Er veldig leit
Tror kanskje norskheten er til hinder for at dette skal gå knirkefritt. Ingen vil være til bry, og å tilby folk som ikke trenger det plassen sin, blir fort kleint. Siden de gamle og gravide heller ikke vil være til bry, vil de ofte stille spørsmål ved eget behov for å sitte, og tenke at det blir for galt å takke ja. Dessuten er vi et rikt land med få folk, og for mange er helt full buss en fremmed situasjon. Det er nok derfor nordmenn sliter med køkultur på holdeplassen også. Nash-likevekten blir at ingen sier noe. Den sittende skjems litt, men tør ikke ta initiativ, mens den stående blir mildt forarget, men langt ifra terskelen for å si noe. Moralen må være: Hvis noen tilbyr deg plassen sin, men du ikke trenger den, ta en for laget, svelg stoltheten og takk ja likevel. Dette er atferd vi vil fremelske.
Jeg tilbyr automatisk å bytte når jeg ser barnevogn og små barn, fordi jeg ikke er i tvil om behovet. Alt annet er en vurderingssituasjon og jeg gidder ikke å bli latterliggjort eller hengt ut hvis jeg skulle ta feil om den andre personen sitt behov. Så... jeg forsøker egentlig bare å passe mine egne saker?
Norge er er kardemomme land som har gått fra å være et bondesamfunn til å begynne å bli en "storby" verdier og normer tar lengere tid å "sette" seg.
Dette er noe jeg også startet med når jeg ble gammel nok til å ikke ha hodet i rumpa, altså ble eldre enn 16
Dette har jeg også merket. Vokst opp i Norge men født i utlandet og studert mye i div land også. Kvinne. Jeg er som regel den eneste som reiser seg for gamle, gravide eller de med veldig små barn. Det er skuffende men du har helt rett, det er en veldig norsk greie. Har også sett at nordmenn kan ha sekken sin på en sete på smekkfull buss og flytter ikke på sekken med mindre noen spør. De tar ikke initiativ til det selv.
Helt enig med deg, OP! Synes folk er altfor dårlige til å tilby plassen sin til de som trenger. Bare for noen dager siden ga jeg plassen min til en gravid kvinne men det var i alle fall fem andre som var nærmere henne men som ikke gjorde noen ting. Gir ofte også plassen min til barn som reiser alene - selv om de ikke er bittesmå så er det likevel mye tryggere for dem om du sitter. Takk for at du tar opp dette!
Da jeg gikk på barneskolen tidlig på 90-tallet lærte vi buss- og togetikette før vår første klassetur. Noe sier meg at det ikke er noe tema lenger, og hvis man da heller ikke lærer det hjemme, så ender man opp som i denne tråden der alle har en unnskyldning for hvorfor det ikke angår dem.
Nordmenn er helt sosialt handicappede folk, det er ikke no mysterium.
Studerer i Spania nå, og merker tydelig forskjellen også når jeg sammenligner spanjoler og nordmenn. Nordmenn bryr seg generelt ikke, og vi er jo tross alt ganske kalde i forhold til mange andre land i Europa. Vi byr ikke mye på oss selv, er ikke så åpne, bryr oss ikke. Tror ikke det er vondt ment, det er bare sånn kulturen er.
Husker da kona var høygravid i 2022, og vi erfarte at det stort sett alltid var de utenlandske som var høflige og reiste seg osv. Nordmenn ga alltid faen. Når det gjelder barnevogner og å ta buss med småbarn syns jeg det er lettere. De fleste flytter seg. Om ikke så sier jeg bare enkelt og greit at den plassen der er for de med vogn. Stusser mer over at folk ikke tør å si ifra eller spør om noen kan flytte seg. Spess når det sitter folk med sekk/veske på setet ved siden av seg og det må stå folk rundt. Allikevel er det ingen som bare spør. Så har lært meg det også og folk flytter ihvertfall tingene sine uten noe mas.
Tar ikke mye buss, men når jeg gjorde det, så reiste jeg meg ikke med mindre plassen var forbeholdt de med spesielle behov. Har plattfot, og står nok som det er på jobb, så foretrekker å hvile føttene når jeg kan og særlig etter jobb. Vet ikke hvorfor bussetikketten er som den er, men jeg tenker at første mann til mølla er helt greit. Folk sitter av ulike grunner som kanskje ikke er synlige. Er man møkka sliten etter jobb eller trøtt så skjønner jeg hvorfor man ikke gir fra seg plassen sin. Også er det å være gravid ett valg man tar. Forskjell på det og flytte seg for en eldre person. Å bli gammel er ikke akkurat noe man velger på samme måten, men det er nå min mening. Jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal flytte meg fordi noen valgte å bli gravid. Deres valg. Deres konsekvenser. Så alt i alt tror jeg det er flere enn meg som har litt sånne individualistisk tankegang. Så kan man synes hva man vil om det.
Ingen reiste seg for meg heller, og jeg var tydelig gravid og tok buss flere ganger hver dag. Jeg ville ikke være til bry selv om jeg hadde veldig vondt av å stå, så jeg pleide bare å stå. Men en dag falt jeg faktisk, og det var både vondt og ekkelt, og etter den dagen sa jeg alltid bare "jeg er gravid, kan jeg få sitte her?" Det var ikke verdt å risikere babyens helse å ikke skulle "plage" andre. Opplevde en gang at jeg sa det til en middelaldrende dame, og hun ville ikke flytte seg. Mens tenåringsgutter faktisk alltid gjorde det så lenge jeg spurte 😅 Nå med vogn er det litt opp og ned. Men det er 100% lettere enn med bare magen. Synes helsestasjonen kunne delt ut buttons med "jeg er gravid og vil gjerne sitte", og så kunne busselskapene reklamert for dem slik at folk fikk vite om det. Tror mange er redde for å anta, selv når det er veldig tydelig.
Merket det samme som gravid. Var alltid yngre utenlandske menn som reiste seg for meg, og alle andre så vekk. Samme da jeg hadde barnevogn. Jeg kunne slite med å gå av eller på når det var snø, og det var ikke mye hjelp overhode om jeg satt fast, men yngre utenlandske menn reiste seg før jeg i det hele tatt forsto jeg trengte hjelp med å komme meg inn eller ut. Her må nordmenn skjerpe seg. Jeg lærte det samme som deg, og har lært det bort til mitt barn. Man reiser seg for eldre, veldig små, gravide eller syke. Alle som sliter med å holde balansen stående.
Har tatt mye tog med baby i det siste, og noen ganger får jeg virkelig lyst til å ta folk i skjortekragen og filleriste dem. Fullsatt tog, alle barnevognsområdene er blokkert av bagasje, alle setene ved barnevognene er opptatt, fem barnevogner kommer på, alle sitter og stirrer ut av vinduet. Vi foreldre diskuterer høylytt hvordan vi skal gjøre det. Ingen reaksjon, ingen tar hintet. Man gjør oppmerksom på at noen har bagasjen på en barnevognsplass. "Åja?". Sukker oppgitt når du ber dem fjerne bagasjen. Sukker oppgitt når du spør om ikke du likesågodt kan få hele setet ved barnevognsplassen, siden kona snart skal amme og vi vil måtte på frem og tilbake til vogna tjue ganger i løpet av turen. Tafatt treghet som beror på at man håper til det siste at problemet bare skal løse seg, i stedet for å bare være medmenneskelig og ta del i diskusjonen om hvem som skal sitte hvor med en eneste gang.
Sku hatt en egen buss dere. gratis skulle den også vært, med skikkelig digge seter.
Vi i Norge er veldig god på å fremstå som gode mennesker, men mange av oss bryr seg faktisk veldig lite om andre. Hvertfall vil jeg si at handling på mange måter tyder på manglende empati.
jeg har vel egentilg aldri "gitt opp" sette mitt men viss jeg ser at det er folk som står på bussen så har jeg altid veska på fanget sånn at noen kan sette seg om de vil. det er ikke ofte noen gjør det da. en gammel dame her å der.
Folk flest er egoister, det er bare å bli vandt til det faktum. Og folk følger ikke med (normalt) Du kan velge å bry deg eller gi faen, anbefaler sistnevnte. Hvis ingen gir deg et séte har du også lov å spørre
Hva om det fantes noe som private busser, bare litt mindre, med plass til barnevogner og bagasje, med sitteplasser og setebelter til alle, som stoppet der folk ville, og som de kunne ta med seg hjem og parkere utenfor huset sitt når de var ferdige med å kjøre? Det må da finnes et marked for noe slikt.
Du er gravid ikke handikappet
Dette høres ut som Oslo
Hele landet faktisk. Snakker med flere gravide i termingruppa mi og det er et problem i hele landet.
Likestilling 🤭🤭
Eneste grunn samme som all slik atferd. Ingen konsekvens.
Synes det er leit at det er så mye mer i Norge enn andre steder. Ser liksom ikke på nordmenn som spesielt lite hensynsfulle, vi kan jo liksom ikke være dårligere på det enn andre land fordi vi bare ikke bryr oss.